Så lett på fot
Tøy-skoa var akkurat litt for små, men det gjorde ingenting
Du skulle få nye til 17.mai
Vinterskoa var plassert innerst i skape, og tøy-skoa var endelig lov å bruke
Du fløy så lett avgårde over grusen, nesten litt rart å ikke gå i vintersko
En befrielse – som en vårslepp
Ut å kjenne på grusveien under tøy-skoa
Føttene flyr avsted, fra stein til stein, over grus og gress
Og den dagen de nye skoa er valgt, er vårens stolteste øyeblikk
Nye og blanke sko
Ikke blanke som i lakk – men blanke som i “aldri brukt” før
Den første streken eller merket på skoa,
gjør bittelitt vondt,
så er de i bruk,
og strekene og merkene kommer i hopetall,
helt til de er godt brukt og sommeren står for døra
Da er det tre-sko og sandaler som står for tur
Røde tresko – eller gule tresko med roser på
Og sandaler – de er nok hvite eller… lette å ta av og på, med en reim som fester på sidene
Sko er viktig
Det er rart det, hva man husker fra fortiden, og at følelsen av å ta på tøy-skoa den første vårdagen, sitter så godt i
Det var en markeringsdag
Ikke for tidlig – ikke for sent

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
26. april 2026

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt