De dagene du ikke vet hva som lurer bak neste sving.
Og de dagene finnes.
Heldigvis ikke så ofte det skjer,
men det skjer.
I går var en slik dag.

Som startet med glede over å prøve seg på jobb igjen,
kjenne at det er godt
å komme seg ut i arbeidslivet igjen.
Komme hjem og lufte hund, ta turen innom moderen,
for så å komme seg hjem, og være totalt utslitt og duppe av i godstolen.
(som jeg sjelden gjør)
Men utmattende å være på jobb og ha litt slike ryggsmerter…

Annonsørinnhold

Black Week er i gang for fullt: Her er guiden over de beste salgene

Dagen rundt i bygda:

Ei svale flygver rett foran akkurat i det jeg knipser bildet, og slik blei det.
Flott <3
 

Nede i Hamnevegen.
 

Jeg var så fasinert av skyene på himlen.
Som om de ville fortelle noe…..
 

Det som er med slike dager, og at du ikke ANER hva som ligger bak neste sving…………….

Moderen ringte meg da jeg duppa av i godstolen – kl. 16.00.

Hun gråt………..
Noe var galt………
Mitt søskenbarn, Andrè, kunne hun fortelle, var død.
Han er 43 år.
Sjokk!

Det var foreldrene hans som fant ham.
Vi vet ikke hva som har skjedd, men det skjedde brått.

Så kan vi gå 20 år tilbake i tid på denne tid, bare september.
Da fikk jeg samme beskjed……….
Mitt søskenbarn, Bjarte, broren til Andrè hadde druknet på sjø.

Min kjære tante og onkel har nå mistet de to yngste guttene sine, og har igjen eldste broren.
Det er stor sorg.
Dette er tøft……………

“Eg ser”
av Bjørn Eidsvåg – las jeg opp i begravelsen til Bjarte.
Den betyr noe spesielt for tante, og nå spurte hun om jeg ville lese opp det samme til Andrè.
Vet ikke om jeg klarer det denne gangen.