MĂĽtte innom moderen og henne mĂĽtte jeg lete etter. Pusen, frøken Simba, var i stua, men moderen var ikke noen plass. Jeg mĂĽtte stĂĽ og lytte. Da hørte jeg lyder fra loftet. Ok â hun holder pĂĽ med noe baking nĂĽ da. Og det stemteâŚâŚ. iallefall nesten. Svelesteking, Hun har steketakke pĂĽ et av rommene pĂĽ loftet. Og det er hennes bakeplass. Nydelige sveler vart det. Mmmmmmmm đ
SĂĽ var det hjem og late seg litt. Jeg skulle pĂĽ Madelynn og drikke kaffe og spise noe godt, sammen med en venninne og hennes venninne đ (kanskje vi er litt venninner alle tre)  hehehe
SĂĽ hadde vi avtalt ĂĽ dra pĂĽ kino og se MANNEN FRA SNĂ SA.
Denne filmen anbefaler jeg dere alle ĂĽ se. En varm og menneskelig film. NĂŚr og god pĂĽ alle mĂĽter. TĂĽrene satt løst â og det var en god stillhet etter filmen var ferdig.
Jeg skal muligens se den igjen, sammen med min mor đ
Fredagen startet med at jeg spurte moderen om hun ville vĂŚre med og gĂĽ tur pĂĽ Tverrfjellet i FosnavĂĽg, ogsĂĽ handle etterpĂĽ. SĂĽ fikk hun sitte pĂĽ ânyebilenâ min ogsĂĽ đ  hehehe Ja, det ville hun selvfølgelig. Hun tok med brodder og kledde godt pĂĽ seg og avgĂĽrde vi dro.
Â
Det er begynt bli mildere ute og gradestokken viste pluss 4.
Da vi hadde parkert og broddane var pü plass, og vi nÌrmet oss stien, sü vi med en gang at det ikke var noe godt trükk i all snøen. Jeg tenkte med meg selv at vi ikke kom sü langt pü tur pü grunn av litt glatt underlag.
Noen hadde nok gĂĽtt der med ski, for det sĂĽ vi merke av skistaver i snøen, men ellers var det trĂĽkk. SĂ vi hadde en smal rĂĽs og gĂĽ pĂĽ. Men det gjekk greit, og moderen var sprek hun. Hun som har sparket tur hver dag nĂĽ nĂĽr det har vĂŚrt sĂĽ kaldt đ
FosnavĂĽg Thon hotell til venstre i bildet. NørvĂĽgen rett ned til høgre i bildet. Utsikt mot Nerlandsøy og lille Kvalsvika lengst bak đ
Men broddane gjorde susen de, og med forsiktig gĂĽing kom vi oss til toppen.
Litt sur vind men gode klĂŚr holder oss varme. Da er det bare ĂĽ komme seg ned igjen. Moderen visste ikke hvordan DET skulle gĂĽ til, i nedoverbakker, men det ĂĽ gĂĽ sidelengs er tingen đ
SĂĽ kom vi oss helskinnet ned og dro til butikken.
Jeg hadde bestillt billetter til meg og en venninne pü kino til kvelden. Min eldste sønn, Patrick, skulle ogsü,og han ville sitte pü.
Denne filme har jeg gledet meg til!
med Leonardo DiCaprio.
Ja, og Patrick ville prøve nye bilen, og skulle kjøre inn. Ja, og jeg forklarte hvor JEG ville han skulle parkere. Men hva er vitsenmed det da nĂĽr en kan parkere mye nĂŚrmereâŚâŚâŚâŚ Jeg forklarte at det nettopp hadde stĂĽtt i avisa at det ikke var LOV ĂĽ parkere der, pga større biler ikke kom seg gjennom gaten pga alle biler som stod der. Det hadde han ikke hørt noe om og parkerte altsĂĽ der han IKKE skulle. Hmmmmmmm glatt var det ogsĂĽâŚâŚ Flere plussgrader og med regn i luften.
Ja, sü møtte jeg Siv, vi pratet litt og satte oss til rette med snacks i kinosalen, med mobilene pü lydløs.
WOW for en film! Det var spenning og naturbilder og handling hele tidenâŚ.
Sà stoppet filmen, og inn kom billettøren og en politimann. Hjelpemeg!!
Tror de fleste trodde noe alvorlig hadde skjedd.
Men,âŚâŚâŚ
Det var kommet inn anmeldelse pĂĽ FLERE biler som stod FEILPARKERT!!!!
Bilnavn og personnavn, en etter en, ogsĂĽ MITT navn ble ropt opp. VI mĂĽtte flytte bilene med en eneste gangâŚâŚâŚ
Grrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr
Joda, jeg sprang ut jeg med flere, fikk flyttet bilen til en lovlig plass og full fart inn igjen for ĂĽ fĂĽ med resten av filmen.
Patrick satt med dĂĽrlig samvittighet.
Og denne boten er HANS ĂĽ betale đ
Av og til er det bedre ĂĽ høre pĂĽ morâŚâŚâŚâŚâŚ.. Man lĂŚrer sĂĽ lenge man lever đ Han betaler bota han â det er ikke noe problem.
Da kinoen var ferdig regnet det mere enn bare noen drĂĽper ute, og det var blankis. Vi har 1 mil ĂĽ kjøre hjem fra FosnavĂĽg. Vi kom oss vel hjem og skulle opp siste bakken til huset â men der var det sĂĽ slush-dyp-snø at bilen ble stĂĽende ĂĽ spinne. Ja, sĂĽ mĂĽtte vi ut ĂĽ mĂĽke litt da, i den tunge slushen â fikk bilen i garasja â og god natt.
Ja, okâŚâŚ det jeg trodde var en enkel liten handling, var ikke det allikevel đ
Det ĂĽ trykke pĂĽ noen knapper, og forandre et navn til noe annet, var ikke bare, bare allikevel.
Men, sĂĽ har jeg hovednavnet âmettejosteinsdatter.blogg.noâ som er min linkadresse ogsĂĽ har jeg da et undernavn âMJmettejosteinsdatterâ som jeg skulle ønske jeg fikk opp som bloggnavn. Men da mĂĽ jeg slette bloggen og starte om igjen, og det ser jeg ingen hensikt i đ
Â
SĂĽ da var det ikke sĂĽ nytt allikevel. Men nyenavnet følger alle kommentarer jeg legger ut, sĂĽ jeg hĂĽper det ikke blir noe surr med det đ SĂĽ da forblir jeg âEtdiktomdagenâ her inne.
Ja bevegelse for meg er ren medisin. Om jeg har det vondt i kroppen nĂĽr jeg er hjemme (reumatisk), sĂĽ hjelper det ikke ĂĽ bare vĂŚre inne og hjemme og sitte eller ligge. Det er faktisk verre ĂĽ sitte og ligge, for nĂĽr jeg DA skal bevege meg har jeg stivnet til.
SĂĽ i dag (har vondt i hofter for tiden) tok jeg bestemmelse pĂĽ at det mĂĽtte bli skitur. VI har jo snø i massevis â og det er ikke ofte vi har det, sĂĽ selv om jeg er pysete pĂĽ glatte veier med bil, kan jeg ikke la det ødelegge gleden ved ĂĽ nyte vinteren.
Bak disse tretoppane svevet det en ørn <3 Jeg tenker at den ventet pĂĽ meg đ Ărn er min fugl.
Ărn og tiger <3
Ja hvile seg mĂĽ en innimellom. Det var herlig ĂĽ komme seg ut ĂĽ nyte dagen.
Jeg hadde som mĂĽl ĂĽ gĂĽ til rasteplassen/bordet pĂĽ veg MOT Muletua. Der er det fint ĂĽ nyte utsikta.
Utsikt mot Skorpa og videre bak skia, mot stadt. Hadde med varm og god gløgg og en appelsin.
Solen titter frem og lager skygger đ
Selfieskygge đ Vel hjemme mĂĽtte jeg mĂĽke litt i veien, sĂĽ det ikke ligger sĂĽ masse snø der nĂĽr mildveret kommer đ
Svett og sliten og varm i kroppen, tok jeg frem denne flasken med sprudlende juice som jeg fikk av en god venninne til bursdagen. Uten alkohol. Nydelig smak og herlig risling i halsen etter dagens utetid.
Disse mĂĽnedene, november, desember og januar er ikke gode for meg og andre reumatikere. Vi har sĂĽforskjellige mĂĽter ĂĽ takle kroniske smerter pĂĽ. Jeg har min mĂĽte.
Jeg klarer rett og slett ikke vÌre i ro og sitte/ligge kjenne pü smerte. Da er aktivitet medisin. Bevegelse er nøkkelen min til en bedre dag. Trening er ogsü godt, pü aktivsenteret med styrke og tøying av muskler. Det er bare ü finne sin müte.
Selv om dagen er full av smerte og jeg av og til vil kaste opp, sĂĽ er det jo ikke synlig. Det er ikke noe som vises pĂĽ utsiden, som regel. SĂĽ spreke meg som flyr ute i fjell og fjøre og treningssenter, kan da ikke feile noe. NeiâŚâŚ Du vet det vel du đ
Jeg tror ikke noen forstür det før de havner der selv, og jeg unner ingen ü havne der.
Â
Vi für ta dagene vüre som vi ønsker alle som en. Jeg tar min dag og griper om den med alt jeg makter sü lenge jeg kan.
Jeg gĂĽr ikke i min fars fotspor sĂĽnn direkte, men jeg er min fars datter đ Og jeg har lenge villet skifte navn fra etdiktomdagen til noe annet, og sĂĽ kom navnet i dag tidlig đ
Â
Ănsker dere en flott dag der ute â jeg tror jeg kanskje skal gĂĽ pĂĽ ski, selv om hoftene krangler forferdelig for tiden. Er nok inne i den dĂĽrlig periode med smerter, men jeg prøver ĂĽ gĂĽ en tur allikevel. For det er enda vondere ĂĽ IKKE gjøre noe.
Ja, det er nesten slik, at jeg ikke sov noe i nattâŚâŚ.
Og dette pĂĽ grunn av all snøen som har kommet siste to døgnâŚ. eller i flere døgn, men det slutter liksom ikke lave ned. Og jeg mĂĽker og mĂĽker og mĂĽker. SĂĽ var det glatt i gĂĽr.
Ja det var glatt og mye snø og endatil brøytebilen trengte hjelp til ĂĽ komme seg pĂĽ veien igjen. Den skle vel utfor kanten vd møtende trafikk eller noeâŚâŚ
Ja, den lĂĽ der helt til jeg skulle inn pĂĽ trening og korøving om kveldenâŚ.. Stod en stund i kø mens snøen lavet ned og de klarte ĂĽ fĂĽ pĂĽ veien igjen, brøytebilen. Jeg ble egentlig litt stresset allerede daâŚ. nĂĽr jeg stod og ventetâŚ..
Men stresset begynte etter korøving da bilen stod og spann pĂĽ en ikkebrøytet parkeringsplass. Jeg kom meg løs med min gamle gode toyota og kom meg hjem. Men da var stresset i gang ja⌠For neste dag (i dag) skulle jeg til Ulstein Bil og hente min NYE bil. Og jeg grudde meg virkelig! Jeg er ikke glad i ĂĽ kjøre bil pĂĽ glatt føreâŚâŚ
Helt ok og kjøre bilen jeg har hatt et forhold til i 13 ĂĽrâŚâŚ Men det at jeg skulle kjøre hjem en ny bilâŚ. og hvordan DET skulle gĂĽâŚ. det var ikke enkelt ĂĽ takleâŚ. Jeg har visst lett for ĂĽ la tankevirksomheten gĂĽ løpsk og âlageâ problemer som ikke har oppstĂĽtt ennĂĽ. Men sĂĽnn er det.
Ikke Mr SNiff heller forstĂĽr hva jeg stresser etter đ
Â
Men i dag hadde jeg nesten lyst ĂĽ avlyse og heller utsette til vĂĽren dette med NY bil. Men, søren heller. Full skjerpings da đ Ikke noe ĂĽ stresse etter vel??!!
MĂĽtte psyke meg opp og avsted for jeg đ Stiv i blikket pĂĽ vei hjem med en helt NY (2013 modell) og nytt merke. HYUNDAI
Her er den â iallefall bakenden av den đ
Og det gjekk greit ĂĽ kjøre den selv om den er helt uvant đ
Parkerte sommerdekkene pĂĽ dekk-hotell. Jeg har alltid skiftet dekk selv, men siste par ĂĽrene har jeg tatt meg rĂĽd til ĂĽ slippe skifte dekk, og heller bare fĂĽ de servert rene og fine og klare, nĂĽr tiden for ĂĽ skifte dekk, har kommet. Â đ Â Det er totalt verdt pengene.
Jeg er blitt slik en pyse pĂĽ nye tingâŚ.. tror det mĂĽ ha noe med alderen ĂĽ gjøre đ Hehehe  var ikke slik førâŚ..Men bilen er toppers den.
SĂĽ jeg kom hjem og parkerte den i garasjen og mĂĽtte gĂĽ av meg stresset i kroppen. SĂĽ da tok jeg min vanlige runde.
Gjekk innom moderen og fikk tatt noen bilder av smĂĽfuglen som spiser mat đ
SĂĽ tok moderen sparken og vi sparket en god tur, før jeg gjekk hjem og var mere avslappet. Stresset er nede đ
Men for det meste er de greie ü ha med ü gjøre, smertene.
Men nĂĽ om dagen er ikke hoftene og ryggen like lykkeligeâŚ.
Og da er det tyngre ĂĽ vĂŚre aktiv.
Men, jeg har gĂĽtt tur, og det gjorde godt, selv om det er vondt, mere enn ellers.
Det har litt med svingningene i temperaturen ogsĂĽ. For i gĂĽr var det plussgrader og i dag er det minusgrader.
Da fĂĽr jeg âtannverkâ i de store og de smĂĽ ledd, og jaâŚâŚâŚ.
Â
Gjekk min vanlige runde innom moderen. Satt og ventet pĂĽ alle de vakre fuglene som kommer foran kjøkkenvidnuet og fĂĽr vidunderlig mat av moderen đ Men bare en fugl kom akkurat da, og det var denne đ
Mamma har spark stĂĽende â og har faktisk ikke brukt den førâŚ. Tror pappa har brukt den en gang. SĂĽ etter over 30 ĂĽr var det bare ĂĽ hive seg rundt, og det gjorde hun med glans. Hun suste avgĂĽrde.
Jeg mĂĽtte stoppe og ta bilder da â og hun var plutselig langt kommet đ Hørte bare: âKommer du?!â Sparker jeg for fort?! Hehehe
Et fly farer over vakker himmel.
Her om dagen da jeg var til legen, sĂĽ ville hun at jeg skulle google en ny medisin hun vil anbefale meg. Jeg har hatt Beinskjørheit i 10 ĂĽr, og gĂĽtt pĂĽ ALENDRONAT i 10 ĂĽr og da mener hun at den kanskje ikke har samme effekt lenger, og hun anbefaler meg ĂĽ prøve no nytt. Jeg er pysete pĂĽ injeksjonerâŚ.. selv om jeg er legesekretĂŚr og setter injeksjoner og slikt pĂĽ andre, er jeg pysete pĂĽ meg selv đ
Â
Men medisinen hun vil jeg skal prøve, heter PROLIA og i linken kan du se mer hva det er. Jeg mü tenke litt pü det, og vurdere den, isteden for EN tablett til fast dag HVER uke som jeg har nü og tatt i 10 ür, eller injeksjon hver 6 mnd.
Â
NĂĽ skal jeg og kjøpe litt mere ved â sĂĽ jeg fĂĽr god varme i huset og varmet mine muskler og ledd i kulden.
Det er jo herlig med vinter synes jeg, selv om det er litt glattere ute, og müking mü til. Müüking = god trim!