Det er sommer. Stillhet. Det er tørt over alt – og lite vann i elva her Kanskje det kommer regn snart? Iallefall så pass at hager og blomster og trær blir glade. Et måse-egg………….. Det er enormt mye sand i Mulevika nå. Så nordavinden har gjort sitt til at det går and å gå på sand fra ene enden til den andre. Det er ikke ofte DET går and. Bare nyt. Fantasi må til.
Her er det godt å være.
Det er fjøre sjø så i dag kom jeg meg opp på den store steinen jeg liker så godt. Den står akkurat mellom Mulevika og Ystevika.
Fjelltur var bestemt at med tantejenta Veronika, for et par dager siden. Men hvor vi skulle, var ikke bestemt. Skulle vi ta en 10 på topp tur eller noe annet?
Så da googlet jeg litt – for jeg har prøvd meg på den turen en gang før, men fant ikke hvor å parkere og hvor stien startet.
Min eldste sønn har gått turen et par ganger, og han forklarte sånn ca.
Vi kjørte til Haugsbygda, og tok av opp der skiltet VONHEIM står. Vi kom da fra Gursken-sida. Kjørte forbi en gammel skole – og tok av oppover i byggefeltet. Tok av til venstre rett etter barnehage som ligger på venstre sida, og litt usikre, stoppet vi en møtende bil. En hyggelig kar sa vi skulle bare fortsette oppover og vi kunne parkere nedfor hans hus (til venstre) eller i enden av veien som mange parkerer. Og stien starter der ved hans hus.
Så starter turen.
Vi gjekk forbi ei grind som stod i veibeskrivelsen og gjekk til neste grind og gjennom der.
Ingen skilting som fortalte at vi var på vei mot GJØNA. Men mannen vi spurte etter veien og parkering, sa vi burde holde til venstre. Og det gjorde vi.
Vi holder oss til venstre og der stien deler seg (ved høgspentlinja) holder vi oss fortsatt til venstre, men ser at ene stien er merket med pinner. Vi skal gå den veien tilbake, bestemmer vi oss for, for etter en stund kommer vi INN på stien med pinner. Vi kommer oppover i fjellet og det smalner til. Vi har nesten følelse av å gå på en egg, og det er vel det vi gjør resten av turen, går på Saursegga. Fantastisk rett og slett!!! Vi ser Gjøna langt der ute. Det går oppover og det går nedover og hver gang vi tror vi nærmer oss, ja da kommer det en bakke til Det er smale partier noen plasser, men aldri ubehagelig.
Nå har vi gått opp nesten alle høgdemeter og kan se at vi faktisk nærmer oss TOPPEN!
Hele den fjellryggen/eggen har vi gått
Og vi er hoppende glade!! Kvamsøya i bakgrunnen.
Haugsbygda nede til høgre ja Vi må jo bare ned og ut på tuppen, selv om da vi kom ned og ut dit kunne vi faktisk gå eeeeeenda lengre ned og ut Men vi var fornøyde. Toppen var nådd og helt fantastisk herlig tur
Ja en #happy #selfie må til når vi har fotoshootet alt vi kan Så #hopper vi oss nedover igjen. Og på tuppen av venstre hånden min ser dere sædalen. Flotte #Gjerdsvika <3 Vi er nesten nede fra det bratteste og det er vindstille her og vi nyter litt mat før vi går videre. Og når vi kommer ned bratta velger vi å følge pinnene – og jammen santen kommer vi innom en topp til, nemlig Hanen. Ikke værst det altså. Og på denne stien møter vi skilting til GJØNA også. Så følger vi pinnene ned til høgspentlinjen der stien deler seg……… Ja, og pinnene fører til Haugshornet, så vi tar av og går på umerket sti nedover og kommer til slutt ned til bilen. Alt i alt veldig god sti for det meste, men litt lite merking. Men nå vet vi det til en annen gang
Stoppe opp litt, hjemme, og få unna litt av det som MÅ gjøres inne. Som det å vaske klær, henge opp, skifte på sengen, tørke litt støv.
Ja, så fikk jeg malt andre strøket på en husvegg ute. Holder på å skite farge fra sånn kremkvit/lys kaffelatte……. Til helt HVITT! Blir lekkert.
Men en ting om gangen.
Jeg orker ikke stresse.
SÅ ble resten av dagen latmansdag. Gjekk tur og innom moderen. På veien dit, tok jeg bilde av de rosa traktoreggene.
Det er veldig tørt i gresset nå. Det har vært tørt og vindfullt i lang tid. Ja, ikke alle dager er like vindfulle, men mangel på regn synes jeg å merke nå. Jeg vanner og vanner og vanner også glemmer jeg å vanne, så henger de med hodet, disse plantene mine. Kjøkkenhagen likeens….. jaja… noe blir det av noe allikevel.
Nå har dagen gått – og kvelden er her, og jeg har ikke gjort noe veldig mye ut av dagen.
Var innom graven til pappa og vannet der. Tørt tørt tørt.
Nå har jeg stekt kylling, poteter, løk og brokkoli med masse gode krydderier.
Vi kjører hjemmefra 0945. Skal ta ferge fra Sæbø til Leknes kl.11.10. Vi har god tid – og det er greit det. Jeg synes god tid er viktig
Vi er på ferga, og i bakgrunnen troner SLOGEN med sin flotte spiss. Noen som tok ferge samtidig som oss, ja de skulle på den toppen i dag Susann. Vi går mye tur i lag.
Vi kjører av fergen på Leknes og kjører til Urke. Vi tar opp til venstre like etter kolonialen som ligger på venstre side ved gartneriet. Det er et skilt som viser til Saksa. Like oppe i veien parkerer vi. Kan ikke kjøre lenger.
På med fjellskoa og turen begynner
Sherpaer legger stein og det er de flotte trappene oppover. Heldigvis er det vekslende underlag – litt steintrapper og god sti. Vi klatrer oss oppover og nærmer oss siste etappe, som er ur. Det er vindstille for det meste – og det er varmt og herlig for denne turen i dag.
Fantastisk jobb er nedlagt i ura. Flotte steintrapper og tilrettelagt . Vi treffer et team fra DEVOLD. De er på oppdrag – og har med noen modeller for Devold-merket. De fotoshooter langs hele veien opp. En av arrangørene tok dette bildet av meg og Susann med mobilen min. De var så hyggelige og kjekke – og noen kjente var der også
Morsomt!!
Vi er modeller vi ja Hehehhee Men det sitter en med masse krøller bak oss og han var modell for Devold
Ja, selvfølgelig en #selfie på over 1000 meters høyde!! Det var noen få da vi kom opp, så kom Devold-gruppen, så en mor og datter og noen til. Så det var god tilstrømning til toppen i dag.
LYKKE!
Det er jammen meg tungt å gå over 1000 høydemeter – opp – opp – opp. Men herlighet hvor det er verdt slitet, når man kommer opp.
Vi startet fra byggefeltet på kvalsund og gjekk først til Rjåhornet. Det blåste voldsomt der, men vi fant ly og fikk spist litt og knipset litt bilder før vi gjekk videre mot Storevarden.
Utsikt fra Rjåhornet. Vi skriver oss i boken, tar på litt ekstra klær, spiser litt og vandrer videre.
Storevarden.
Vi er framme ved Storevarden og vi har fått varmen igjen, og her er det vindstille
Kjentfolk kom samtidig som oss, og var så snille og ta bilder av oss Smiiiil
Dagen blir litt lettere når veret er fint. Jeg skal til på min 4. vakt i hjemmesykepleien. Jeg har hatt kveld, dag og i går kveld og i dag tidlig vakt igjen. Så har jeg fri etterpå.
I går kveld da jeg kjørte hjem fra jobb måtte jeg ta bilde av solnedgangen igjen, og med en litt annen vri enn før. Jeg har instagram og legger en del bilder ut der, men tenkte dette fikk komme hit også
Vi er inne i den lyseste tiden på året, og dette er vel ca kl 22.55 i går Når man bor ute ved havet slik jeg gjør, blir det mange vakre solnedganger.
Nå er jeg klar for jobb. Ønsker dere en god sommerdag der ute.
Nyt den og grip dagen på den måten som er rett for deg.
Eg sit i bilen, på veg mot øst. Musikken i bilen, ja den bevegar noko langt inne i meg. Og ein følelse veltar innover frå ingensteds.
Ingen kontroll. Gråten tek overhand eit lite øyeblikk. Sår gråt.
Veit ikkje kva det var. Men i eit lite øyeblikk kjente eg nokon annan sin fortvilelse og sorg. Eg ser på klokka.
Klokka er litt over 10.15. Det er 1. juni og sommaren har starta. Klokkeslett og dato er spikra i minnet.
Denne bølga av rein sorg, den var ikkje min denne gongen. Men den kom til meg allikevel. Kven som vart rama, ja det veit eg ikkje noko om.
Det var ein sterk opplevelse, ja det er heilt sikkert. Eg hadde ikkje kontroll, der tårene rant fritt. Men fekk samla meg, då eg sat i bilen, og var på veg.
LIVET ER HER OG NÅ 
