Du er så savnet
Det går dager, det går uker, men aldri måneder
Savnet kommer og går
Så en dag, over brua, og du ser, der ligger du, i gravlundens jord
Jeg er der aldri, nesten aldri
Trenger ikke, en gravstein med ditt navn
Du er i mitt hjerte – du er i hele meg
Den du var da du var på ditt beste
Ditt gode vesen
Alltid så rolig
Du er så savnet
Tror aldri det går opp for meg
Aldri mer
Ditt gode smil
Dine gode øyne
Personen DU
Slik du var
Aldri mer
Hvordan er det mulig
Men det er jo slik det er
Å miste noen
Aldri mer
Om du ikkje var,
kva hadde eg då?
Om du ikkje var,
var eg ein annan stad då?
Om du ikkje var,
var eg einsam då?
Om du ikje var,
kva såg eg etter då?
Om du ikkje var,
då var ikkje eg heller.
Den er tynn og godt stoff.
Merker ikke at jeg har den på – den er florlett og SÅ behagelig.
Jeg har kjøpt TO av denne 🙂
Vil bruke den til å gå tur med og kanskje til trening – men den er ikke akkurat som thigts – ikke tettsittende.
Så glad jeg har denne i skapet – og jeg kommer til å bruke den masse – turgåing – fjellturer og trening 😀
Fikk melding i går kveld, på instagram, at #hundenLeia var på #TV2 i et glimt før værmeldingen.
Jeg fikk jo selvfølgelig ikke med meg det – men så koselig når noen har fått det med seg og kjenner igjen bildet på instagram 🙂
For min del trykker kroppen MEG ned nå – med betennelse og tannverk – muskel og ledd – beinsmerte.
Fra hode til lilletå.
Svimmel og kvalm.
Og jeg kjenner at smertene/vèrken gjør noe med tankene også.
Men det vil jeg ikke.
Prøver å kjempe imot – sortere og plassere.
Det er da jeg må ta frem det jeg har lært fra gangene før.
Ja, for dette skjer, om igjen og om igjen.
Det gode er jo at jeg glemmer fra gang til gang, nesten.
Men denne gangen VET jeg at det er fibroen som herjer – og at jeg IKKE er syk med noe alvorlige greier som ikke er diagnostisert 🙂
For tankene får kjørt seg i nedturer.
Jeg har IKKE hverken LYST ELLER TID å ha nedturer eller ha symptomer på fibro, slitasjegikt eller andre gikter nå. Det passer ikke inn i rytmen min!
I dag skulle jeg på spinning, men klok av skade meldte jeg meg av i går kveld, for jeg så hva som er i siget.
Hele høyre side føles ut som den ligger på utsiden av kroppen og styrer seg selv.
Og jeg må roe ned, ikke stresse tankene og ikke gjøre for mye.
Heldigvis har jeg fri en uke nå – før jeg skal på jobb igjen.
For man tenker jo på det også – om en klarer gå på jobb eller ikke.
Roe ned, slappe av, og ha lette tanker.
Ikke grave meg ned.
Nå skal jeg snart ut og lufte hund – også har jeg avtale med en venninne om en liten tur og kaffe på Madelynn.
Det er helg og jeg skal prøve gjøre det meste som før, uten de mest krevende turer og treninger.
Kroppen må få styre litt – og jeg tar litt ekstra smertestillende – også går det sin gang.
Jeg er mer klar over det som skjer i kroppen, fra gang til gang.
Og disse nedturene – de kommer heldigvis sjeldnere og sjeldnere – og jeg er snart klar for trening igjen.
Til uka er det uansett BODYBALANCE og CRAFT YOGA.
God trening for kropp og sinn.
Jeg blir som regel alltid syk på denne tiden av året…………
Det har med de store svingningene i været.
Det gjør vondt – men ikke verre enn at jeg møter dagen med hevet hode.
Jeg er IKKE glad i å snakke om mine diagnoser – men av og til er det greit å dele litt.
Jeg tenker ikke negativt – vil dele erfaringer og vise at det går å GRIPE DAGEN selv om man er nede.
Det er dette med å jobbe med tankene og SE SEG SELV.
Da vet en litt hvordan andre også har det.
Jeg vet dette går over – det blåser sakte men sikkert over med vindene 😀
Vinden brøler.
Det svisjer og svusjer.
Båra skommer og dreg i eit tak.
Lyfter seg opp og bryter mot land.
Kven kjem du med?
Kven tek du med?
Det lokkar og lurer,
gir og favnar,
vinden og havet.
Skjær opp:
Poteter (jeg har brukt to her) de er litt små
Gulrøtter (jeg har brukt to her)
litt purreløk
halv chili
1 liten charlottløk
Litt melange å steke i
