Angsten.. River deg i filler. Du flyter rundt, oppløst av vonde såre tanker. Det sorte hullet sluker deg i en stor jafs.. Rundt og rundt og rundt, ingenting å klamre deg fast i. Du mister grepet og suser i to hundre, nedover og nedover og inn i mørket. Du hekter deg tilfeldig fast på veien og klarer bremse farta. Snur deg og ser deg tilbake. Vil du dit? Klarer du veien tilbake? Orker du kampen? Og du prøver å plukke bitene, en for en, pusle deg tilbake for å føle helhet.
Har du noen gang kjent på angsten? Liksom bare blitt liggende der du er og ikke klart å røre en finger eller et øye.. Angst i forskjellige former… Angsten som lammer deg, gjør deg svimmel, kvalm, apatisk, livredd, folkesky, ensom, usosial og veldig dårlig psykisk og fysisk.
Angst, i små drypp eller store hav. Angst for høyder eller trange og små rom, til angst for selve livet og hele verden. Angst!
Noe så nedbrytende som å sitte med angst inn i kroppen og sinnet… Som en tvangstrøye som strammes hakk for hakk til du ikke får puste lenger.
Angst! Fy-ordet som ingen vil ta i sin munn. Noe å flire av, hehehhe Angst nei…. Også er det så mer vanlig enn du i det hele tatt klarer å forstå. Fra de letteste angst-tilfeller til de dypeste psykoser. Og for å være helt ærlig; JÆVLIG!
Angst som kommer av en eller flere hendelser i livet, noe du har opplevd traumatisk og som har satt seg i sjela og ikke vil forsvinne uansett hvor hardt du prøver å slette det.
For min del har jeg kjent på den sosiale angsten, og dette at kanskje ikke noen synes om meg. Slike tanker man kan ha i oppveksten, gjennom barneår, tèn-år og inn i de voksnes liv. Der det er mye som skjer og venner kommer og går.
Så er man heldig og finner sin gruppe der en føler tilhørighet.
Angst.
River deg i filler. Du flyter rundt, oppløst av vonde såre tanker. Prøver å plukke bitene, en for en, og pusle de sammen for å føle helhet. Angsten, fienden som ligger og lurer, slår deg i bakken og slipper ikke taket.
Du fattar det ikkje, når du ser valgmoglegheitene. Kvifor valgte du som du gjorde? Ting kunne vore så annerledes… Om du berre hadde valgt rett Kvifor såg du ikkje?
For mange den tyngste måneden på hele året. Den tyngste og mørkeste og lengste… Hvorfor det liksom?
Er det fordi det nettopp har vært en slik vakker desember med juleglede og inngang til et nytt år? Mange er “blakke” i januar fordi de brukte alt for mye penger i desember? Januar, inngangen til det nye året, den lengste måneden – men det har jo begynt å lysne!
Januar er på hell – og dagene er mye lysere – dag for dag – minutt for minutt.
I dag skriver vi 27. januar 2021 Tenk på det da! 2021!
Tilbakeblikk til bloggens begynnelse og januar år for år. Bloggen startet
Mobbing… Har du opplevd mobbing? Sett det på nært hold, vært en som har kjent det på kroppen selv, eller en som har utøvd mobbing?
Hva kan man si er uskyldig erting…
Jeg har vært med på “uskyldig” erting. Ja, jeg var et barn og var med på “leken”. Men jeg tror ikke det var så uskyldig for DEN som blei erta.
Når man er liten og man prøver finne de verste ord man kan finne, for å skjelle ut et annet menneske. Ord som stikker. Og man ser det i øynene, at det har truffet godt. Det er ikke greit i det hele tatt.
“Uskyldig erting”
Så blir man eldre, og noen blir stengt ute… Noen får ikke være med i klikken. Er ikke bra nok.
Jeg har ikke vært og er heller ikke, en mobber, og jeg har IKKE blitt mobbet. Eller kanskje jeg var en mobber på barneskolen? Den uskyldige ertingen…?
Uansett – det er ikke greit!
Jeg kjenner flere som har blitt mobbet. Og det de forteller, gjør vondt i hjertet. At mennesker kan være så vonde og skadefro.
Og til eldre man blir… og voksne mobber voksne… Hvordan kan et menneske holde ut å bli sett ned på og føle seg så mindreverdig? Hva gjør ikke dette med menneskesinnet til slutt? Vi vet utfallet i mange tilfeller… Dette er ikke greit i det hele tatt!
Hvem skal man stole på? Tilliten bare svinner hen…
Og det kommer mere snø opp på blankisen… Men det som er bra nå, er at snøen er bittelitt tung – og legger seg godt i isen og gjør det til et bedre underlag å gå på.
