Tålmod kjære tålmod kvar finner man den tålmoden Nokon er født med det mens andre leitar i krikar og krokar og oppdagar den aldri Tålmoda kjære kvar tok du den frå Kor fant du den Var det i går eller var den der allvegs Er den for alle eller berre utvalgte eg føler meg ikkje som utvalgt
Alle disse gode dagane som kjem og går… Oss – revmatikere – og dei gode og mindre gode dagane.. Forma er god – som regel.. Det usynlege visast ikkje og heller ikkje tankane.. Tankane som svirrar og anar at noko er i emning men ein ekstra smertestillande døyvar litt Så er det ikkje til å unngå og det har kanskje gått litt for langt? Kjenner du deg igjen?
Det er ikkje alltid ein veit heilt kva som gjer at den dårlege dagen brått er der Men erfaringar viser at varmen ikkje alltid er av det gode… Smerta blir trigga Den kan ikkje døyvast lenger Den har komt til overflata og tek over
Aksepten Fortelje seg sjølv at no må du passe på Ta det med ro Og kanskje må du snakke med legen? Legge ein plan For det må til – ein plan…
Roe ned og innsjå det irriterande at no MÅ du tenkje på helsa meir enn vanleg Jobbsituasjonen… Sjukemelding ligg i korta…? Det er så skitt når ein havnar der ein har havna så mange gangar før Det er berre det at ein gløymer og fortrengjer, når alt er bra
Når alt er bra klarar ein det meste Eller ein klarar veldig mykje og ofte ingen begrensningar Ingen begrensningar – stå på og gjere alt ein er glad i – utfordre og kjenne på ei anna smerte enn den “sjuke” smerta ein ikkje vil ha… Men som kjem snikande og lurer seg innpå og brått tek over
Nedturen for det er akkurat det det er – nedtur å kjenne at ein ikkje mestrar eller klarar eller orkar Berre kjenne på smerte og oppgittheit og litt slik tilbake til start… Usynlig utanpå men eit fargekart på innsida Eit fargekart i kaos av smerte
Det som er greit er at ein har vore der før og nedturen kanskje ikkje blir så verst? Beskytte seg ta hensyn og ta dei små skritta Det er det som må til
Foreløpig går det rundt oppe i hodet – svimmelheita er framtredande og smertene i vilt sprang gjennom kroppen… Smertefulle ledd Og det varierande vèret har mykje å seie… Nordavind ein dag – synnavind ein dag – skodde ein dag og travle dagar på jobb gjør sitt… Lavtrykk og høgtrykk – regn eller ikkje Alt som man tåler til vanleg tåler man plutselig ikkje…
Ingenting ukjent men tankane rotar til.. Så er det berre å fokusere Tenke positive tankar og at det kunne vore så mykje verre
LAG DEG EIN FIN DAG OG STÅ DEG SÅ VEL SOM DET GÅR …
Disse A-ha opplevelsene… Jeg får de av og til… Litt slik; åhja var det slik det var ment osv..
Etter mange visninger på TV av en reklame, der en mann med rustning setter seg ved siden av en med datidens klær, på en benk… en reklame for “talkmore” som jeg ikke har forstått helt.. Helt til jeg så den skikkelig, og at innbyggeren legger fra seg mobilen på benken og han med rustningen kommer og setter seg rett PÅ telefonen… Har aldri fått med meg akkurat DET poenget… Jaja kanskje er jeg treig i oppfattelsen.. eller ikke har sett nøye etter liksom.. Men nå har jeg fått med meg poenget med den!
Nokon får ditt og nokon får datt nokon får ingenting og andre får kreft… Noko er helbredelig og anna ikkje Noko kan ein leve lenge med og noko anna kjem så fort Noko skal det være, allvegs men overlever, det gjer ingen
Styrke og livsglede kjem oftast ikkje ta seg sjølv Eg tenkjer positive tankar og kryssar alt eg har Lagar gode ynskjer inne i mitt hode Eg skal be for deg, for å be det kan eg gjere Trua har hjulpet så mange Og eg har trua, på deg Så må du gjere alt det andre, for noko skal det være og noko skal ein bære
Tankene spinner ikke… det er stille mandag morgen og dagen er rød – 2. pinsedag. Besøket ligger og sover, hunden ligger og sover med ørene på spiss, og jeg gjør meg klar til arbeid. Nå man har hatt en herlig helg og mandagen kommer, reiseklart besøk og trøtt hode. Lite tanker som svirrer – det er tåke ute. Varmen fra gårsdagen har lagt seg som et teppe over bygda… Tåkelagt både i utsikt og tanker…
Vi trenger regnet og vi trenger sola Vi trenger vinden og vi trenger vindstille Vi trenger…. Men det er slik at uten det ene så kan det gå galt… Så vi trenger… Men ikke alt på en gang