Rett bak huset til C går det flotte turstier oppover og nedover i alle retninger 🙂 Mange muligheter til kortere og lengre turer.
Ut å lufte hund må jeg uansett – og tanken var å nyte en appelsin et sted, for sola glimtet til av og til. Men noe nytelse blei det ikke, for det blei vind og snø på turen.
Appelsinen lå trygt og godt i sekken til vi kom hjem. Halsdropsa hadde jeg også glemt hjemme.
Kroppen kranglet også litt mer i dag – så det var greit med den turen det blei. Ikke som planlagt, men tur. Og sola som glimtet til, forsvant i et grått dekke og snøen tok litt plass
Kaldt ja… For et par dager siden var det “nesten sommer”…
Nei, det blei å snu – komme inn i varmen og koke vann til en kopp ingefær-te med honning 🙂
Det som ikke knekker/dreper deg – gjør deg sterkere
Det gjelder vel med det meste, uansett hva det er det… Uansett situasjon/hendelse du er i, så kommer du forhåpentligvis sterkere ut av situasjonen som nesten har knekt/drept deg.
Er det ikke litt slik med forkjølelse/influensa også da? At man er så sliten at man nesten ikke tror man orker mer – hostingen har tatt deg helt ned i kjelleren for å hente krefter… Bihulene er så tunge av noe du ikke forstår kan ta plass der… Og halsen er så vond at man helt sikkert ikke overlever neste svelg-seanse
Tenk at en forkjølelse kan ta slik knekken på et menneske Gjøre deg så elendig og tom for krefter Så tar det litt tid og alt er glemt til neste gang.. Sånn er det bare – og med mye…
Jeg har hatt en såpass lett forkjøling at det nesten ikke er å snakke om.. Men den hosten har tatt knekken på meg om kveldene.. En gjøende hoste jeg ikke visste fantes der før klokka passerte slik 17.00. Hver eneste kveld siste tiden liksom Merkelige greier… tetner til og hoster på kveldstid. Slik kveldstids-forkjøling…og morgentid og ettermiddagstid osv Håper det gir seg snart for det er faktis ganske slitsomt og er veldig utmattende Det har liksom seget nedover fra halsen – også gjekk det rett inn bak nesa og satte seg i bihulene. Også kommer det ingenting ut! Utenom lyder da…og hodepine Bihuler er noe dritt… smertefullt og energitappende Jepsipepsi og sånn går no dagane!
En forkjølelse/influensa er vel å regne som en bagatell… Selv om den også kan ta liv.. Det som skjer i verden er ikke å regne som noen bagatell. Når de snakker om en kanskje 3. verdenskrig, kjenner jeg kulden kommer krypende. Hva er det for en tid vi er på vei inn i? En krig som sniker seg langs grensene nå, og tar ingen hensyn. Har vi glemt alt det andre? Midtøsten og Afrika og alt annet? Nei, vi har ikke det.
Kor mykje skal til før du gir deg Kor mykje skal til før du knekker eller bukker under Du kan lure på det, tenkje på det, men aldri kome dit Eller kome dit, og nesten være der, på stupet, og “berre” snu om. Kanskje i panikk, pakke det inn og stue det inn i eit hjørne Ute av sikt ute av sinn Ein dag ryddar du, og støtar bort i eit nedstøva hjørne
Og så nyt vi sola og alt det grøne og alle vakre fargar som strekkjer seg mot lyset og sola Og vi strekkjer oss vi også Så godt vi berre kan Opp og utover Hente energi fylle på alle lager Spare opp til mørkare tider Men akkurat no er det lyst og akkurat no ladar vi opp akkurat no grip vi dagen og akkurat no er det sjølve livet som er Disse dagane som kjem og fer…
Mette Josteinsdatter Kvalsvik (repost fra 12. juni 2021)
Lørdagen kom og gjekk i vakkert vår-ver som rett og slett kunne forveksles med en flott sommerdag. Noen dager må man bare styre litt inne og ute i hus og hage… Og det blei slik i går. Men vi fikk også nyte dagen!
Årets første grilling, ute 😀
Og en tur til Flø i kveldinga, for å rusle rundt, kaste frisbee med hunden Leia og nyte sola som var på vei ned.
Det var kald nordavind bare for å ha sagt det. Den merker vi ikke noe av hos C – men her ute på Flø biter den godt.
Mann på Flø 🙂
Så kom disse ut på jordet en stund
De var fire, men den fjerde stod i skogholtet og holdt vakt. Så var de plutselig på sprang og var borte vekk.