Rett bak huset til C går det flotte turstier oppover og nedover i alle retninger 🙂
Mange muligheter til kortere og lengre turer.
Ut å lufte hund må jeg uansett – og tanken var å nyte en appelsin et sted, for sola glimtet til av og til.
Men noe nytelse blei det ikke, for det blei vind og snø på turen.
Appelsinen lå trygt og godt i sekken til vi kom hjem.
Halsdropsa hadde jeg også glemt hjemme.
Kroppen kranglet også litt mer i dag – så det var greit med den turen det blei.
Ikke som planlagt, men tur.
Og sola som glimtet til, forsvant i et grått dekke og snøen tok litt plass
Kaldt ja…
For et par dager siden var det “nesten sommer”…
Nei, det blei å snu – komme inn i varmen og koke vann til en kopp ingefær-te med honning 🙂
Det som ikke knekker/dreper deg – gjør deg sterkere
Det gjelder vel med det meste,
uansett hva det er det…
Uansett situasjon/hendelse du er i,
så kommer du forhåpentligvis sterkere ut av situasjonen som nesten har knekt/drept deg.
Er det ikke litt slik med forkjølelse/influensa også da?
At man er så sliten at man nesten ikke tror man orker mer – hostingen har tatt deg helt ned i kjelleren for å hente krefter…
Bihulene er så tunge av noe du ikke forstår kan ta plass der…
Og halsen er så vond at man helt sikkert ikke overlever neste svelg-seanse
Tenk at en forkjølelse kan ta slik knekken på et menneske
Gjøre deg så elendig og tom for krefter
Så tar det litt tid og alt er glemt til neste gang..
Sånn er det bare – og med mye…
Jeg har hatt en såpass lett forkjøling at det nesten ikke er å snakke om..
Men den hosten har tatt knekken på meg om kveldene..
En gjøende hoste jeg ikke visste fantes der før klokka passerte slik 17.00.
Hver eneste kveld siste tiden liksom
Merkelige greier… tetner til og hoster på kveldstid.
Slik kveldstids-forkjøling…og morgentid og ettermiddagstid osv
Håper det gir seg snart for det er faktis ganske slitsomt og er veldig utmattende
Det har liksom seget nedover fra halsen – også gjekk det rett inn bak nesa og satte seg i bihulene.
Også kommer det ingenting ut!
Utenom lyder da…og hodepine
Bihuler er noe dritt… smertefullt og energitappende
Jepsipepsi og sånn går no dagane!
En forkjølelse/influensa er vel å regne som en bagatell… Selv om den også kan ta liv..
Det som skjer i verden er ikke å regne som noen bagatell.
Når de snakker om en kanskje 3. verdenskrig, kjenner jeg kulden kommer krypende.
Hva er det for en tid vi er på vei inn i?
En krig som sniker seg langs grensene nå, og tar ingen hensyn.
Har vi glemt alt det andre?
Midtøsten og Afrika og alt annet?
Nei, vi har ikke det.
Kor mykje skal til før du gir deg
Kor mykje skal til før du knekker eller bukker under
Du kan lure på det, tenkje på det, men aldri kome dit
Eller kome dit, og nesten være der, på stupet, og “berre” snu om.
Kanskje i panikk, pakke det inn og stue det inn i eit hjørne
Ute av sikt ute av sinn
Ein dag ryddar du, og støtar bort i eit nedstøva hjørne
Disse dagane som kjem og fer… Det er sjølve livet det..
Og så nyt vi sola og alt det grøne og alle vakre fargar som strekkjer seg mot lyset og sola
Og vi strekkjer oss vi også
Så godt vi berre kan
Opp og utover
Hente energi
fylle på alle lager
Spare opp til mørkare tider
Men akkurat no er det lyst
og akkurat no ladar vi opp
akkurat no grip vi dagen
og akkurat no er det sjølve livet som er
Disse dagane som kjem og fer…
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
(repost fra 12. juni 2021)
Lørdagen kom og gjekk i vakkert vår-ver som rett og slett kunne forveksles med en flott sommerdag.
Noen dager må man bare styre litt inne og ute i hus og hage…
Og det blei slik i går.
Men vi fikk også nyte dagen!
