Det er så lenge siden… Jeg var ungdomsskoleelev tror jeg.. tror ikke det var på videregående. Men hvor var jeg egentlig? Jeg forstod i allefall ikke alvoret. Jeg trakk meg unna – som om jeg brukte en forsvarsmekanisme. Jeg husker mamma gråt og tante var der ved hennes side og trøstet. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg gikk ut. Var hos mine venner. Ung og uvitende.
Jeg vet egentlig ikke hva mamma gikk igjennom – for jeg var for opptatt – selvopptatt – uvitende og umoden.. Jeg vet i allefall at jeg stengte det ute. Kanskje i redsle for hva kreft kan gjøre. Jeg ville ikke miste mamma – og distanserte meg vel av den grunn? Det er ikke lett å vite…
Alt hun gikk igjennom som jeg ikke har fått vite før jeg var voksen. Voksen nok til å stille spørsmål og få svar. Alle de tøffe periodene hun gikk igjennom. Også tilbake på jobb. Ingen nåde.
Så alle kontrollene med glede i hver ende! Så vente til neste kontroll med skrekken og angsten for svaret – og glede når det enda en gang gikk bra.
Så har hun vært kreftfri siden. Ett bryst mindre – men kreftfri.
Mamma – så mye hun har kjempet for i livet med seg selv og med pappa. Mye sykdom men også mye mestring og glede. I kampens hete orker man ikke mer – men kommer ut sterkere og bedre rustet til neste fall. For det har vært mange fall og klatringer.
Hun er sterk! Kanskje har jeg arvet hennes styrke. Ennå er hun sterk. Et forbilde.
Jeg måtte le … kona pynter seg til natten, og når mannen har sovnet løper hun til badet og fjerner all sminke, tar på ansiktsmaske og ruller opp håret. Legger seg forsiktig ved siden av sin mann og har innebygd tidsur og alarm for å stå opp, ta av ansiktsmaske og ruller i håret, sminke seg, dufte godt, legge håret og legge seg i sengen like før mannen våkner av alarmen. Der ligger hun duftende og vakker, han kysser henne god morgen og drar på jobb….
Det er 1960 og store forandringer i vente… Mrs Maisel er standupkomiker og hennes reise får vi her.
Nei det blir opp til veterinæren å finne ut av. Det som i allefall er nødvendig, er å få en urinprøve. Hmmm 🤔 da har jeg brukt mye energi på å finne ut hvordan jeg skal få en urinprøve fra hunden. Har sett for meg hvordan det skal foregå… men i praksis..
Ja, så til slutt fant jeg et passe stort plastbeger, og tredde en ubrukt/ren pose rundt brettet med en grop av posen ned i… Ser du det for deg? Så var det å ta ut hunden ut og få morgenurin. Viktig at det er morgenurin! Og jeg hadde vel på forhånd bestemt meg for at dette IKKE kom til å fungere… Men, det var bare å løpe etter hunden (hun var i band) og med en gang nedfallet bak (for hundetisper legger på en måte ned bakdelen mot bakken) så var det bare å hive brettet under og satse på et par dråper.
Ikke synes Leia det var morsomt å få slike forstyrrelser under seg mens hun gjør sitt fornødne.. Men du verden – det fungerte! Masse urin!
Så da er det time hos veterinær i vente og høre hva som kan være årsaken til at hun lekker litt nå for tiden… Leia blei sterilisert for ca 3 år siden… så det kan være en årsak til at dette kan skje.. eller det er en urinveisinfeksjon på gang… Jepsipepsi!
Time 12 30
Og Leia liker ikke veterinær 😶
Hun får rett og slett panikk 😑
Og det fikk hun i dag også. Så jeg måtte rett og slett gå ut fra behandlingsrommet 🙈
Aldri morsomt å ta med hund til veterinær… men må man så må man…
Når jeg koker kaffe, sparer jeg av og til på kaffegruten. Dette har jeg gjort i mange mange år, siden ungdomstiden egentlig. Hørte om “kjerringråd” på radioen en gang, om at kaffegrut var så god skrubb for huden. Dette prøvde jeg og siden har det blitt en del av et rituale av og til 🙂