ONSDAG er her – litt yr i lufta men ellers fin temperatur
En runde bak ved Gamleeidet for hund og menneske og første delen av turen går på asfalt, og det må jeg bare si: invasjon av sneiler!!! Uæææsj Ja det er lov å si det da… Helt ok med svartsneilen… den er jo der liksom.. Men når brunsneilen kommer…. da er det over og ut… følte jeg ville brekke meg første halvdel av turen… sneiler over alt!!!!
Sneilefart på både sneiler og mennesker.. Passer fint det slike dager…
Kråka spankulerer frem og tilbake…
Denne lille vakre her har jeg ikke noe imot å treffe
Det roer seg med hensyn til sneiler når vi kommer inn på grusvei og tursti.. Bare en svart sneile her og der…
Lykken ligger i en hestesko??
Det var som sagt litt yr i lufta – noen dråper her og der… men det var egentlig ikke behov for å slå opp paraplyen – men for litt fotoshoot er det jo greit da 😀
Jeg bruker saltfisk som er beregnet til bacalao Fiskebiter Legger i vann noen timer og koker deretter fisken og kjøler av Plukker den i biter og opp i bolle med 2 egg Litt blandingskrydder og pepper – eller de krydder du måtte ønske
Koke opp makaroni – så mye du tror du trenger
Jeg bruker bare ca mål fordi jeg har laget den så mange ganger – og tar litt på gefilen 😀
~¨ Hvit saus ~¨
150 gr smelta smør litt hakka løk 1-2 tsj sukker 2 tsj eller etter smak – muskattnøtt Hvetemel Melk Lage en tykk saus
(kan også bruke pakke-saus og ha i mindre væske i for tykkelse)
Blande den i bollen med fisk og makaroni
Hell over i ildfast form
Stekes i ovn på 200 grader i ca 30 minutt
Mot slutten strø over ost eller griljermel Jeg foretrekker ost
Nokon velger heilt sjølv andre velger ikkje Nokon kan aldri være åleine andre kan Nokon kan og andre ikkje Valg Å ikkje verte pressa på noko Kunsten å leve åleine for det går and Nokon påstår at det ikkje går Alle burde være to Kvifor? Om eg eller du ynskjer å stå åleine gjennom livet, er ikkje det greit Unormalt? Nei, nokon finn det best og trivast best i eige selskap Kor flott er ikkje det! Tenk på det, å kunne trivast i eige selskap Nyte stillheita Heldige er den Så er den heldig også den som vil være to Være i lag og stå saman Men behovet er så forskjellig Og hadde vi berre kunne akseptert det utan at det skal snakkast ned og sjåast rart på Være åleine liksom, kven vil det Nokon frivillig og andre ikkje
Mestring Dørstokkmila Mørke og lyse tanker Forsvar Lykkefølelse Glede Takknemlighet Forsvar Angst Redsle Mislykkethet Livet
HASUNDHORNET
Fordi jeg vil og kan
En liten kjøretur fra huset, parkere og rusle oppover tillaget turvei – helt til toppen Det er å gi oss muligheten til å komme oss opp og frem Tusen takk for ideen om å lage slike turstier Det gir muligheten for mange flere enn meg – til å orke komme ut og opp og frem Det er nok av de som IKKE klarer dørstokkmila….
Turstier og andre stier Det har med vilje å gjøre, uansett, for det meste? Bestemme seg for å komme over dørstokkmila For det er jo ikke til å stikke under en stol, at det kanskje er mer behagelig å “bare være hjemme” og ikke gjøre så mye ut av dagen Fordi det er mest behagelig? Og ingen trenger konfrontere deg med hvor sprek du er..
Men det er selvfølgelig de som ALDRI kommer seg på slike turer ute i naturen..
Det er uansett forskjell på dagene og hva man gjør og klarer Ut – uansett – bevegelse – det er så viktig Det er viktig for kropp og sjel
Noen klarer å komme seg på jobb – og andre ikke Heldig er den som klarer en full arbeidsdag – og komme sliten hjem og vite at nå er den dagen over – enda en dag på jobben unnagjort!
Mens andre igjen ikke klarer en full dag på jobb – og heller ikke en halv dag på jobb… Eller… om man ser litt annerledes på det; 100 prosent ansatt i egen kropp
Men det er vi jo alle, kan du komme til å si…
Vi har jo alle en kropp å passe på – et sinn å ta vare på – og en jobb å gjøre – og vi blir jo alle slitne Helt til den dagen du kanskje selv møter veggen og ikke ser deg syn med 7 timer på jobb Ikke EN time en gang For kroppen klarer det ikke – hodet takler det ikke De minste krav blir store som fjell og man kommer seg ikke oppover…
Det er vel slik at en kan klare å bestemme seg for både det ene og det andre Så VIL du jobbe, da klarer du det DU mener det… JEG har også ment det – helt til jeg kom i en annen situasjon – der smerten har tatt over Forsvar forsvar forsvar Oppgitthet, engstelse, utmattelse, slitenhet – det går ikke opp…
Når man deler sine gleder med andre – får man tåle tilbakemeldinger på det også Må tåle… tåle så mye… Stikke seg frem… Helst være anonym Ja, man trenger jo ikke dele alt… Trenger ikke dele noe – hvorfor skal noen vite noe som helst for? Ikke nødvendig! Usynlig
Jeg tror og håper mye kan være til inspirasjon Ingenting er svart/hvitt Ingenting er bare farger Men vi fargelegger mye selv Også fargelegger eller mørklegger mange rundt oss
Gleden av å mestre kan ingen ta fra meg eller deg – selv om det av og til kan sitte langt inne – å dele lykken – glede seg over andre Man kan da ikke være glad over slike ting vel? Forstå det den som vil Det beste er vel å være lykkelig arbeidstaker Forsvar forsvar forsvar
Systemet er jo bare slik At man hele tiden må forsvare seg Gled deg ikke for tidlig – for det kommer veltende tilbake i misunnelse, eder og galle Tenk at noen kan glede seg over hva man mestrer – eller skadefryd… over det man ikke mestrer
Å føle seg mislykket, kjenne på nederlag, feilet… ikke noen god følelse Det bryter ned Lykkefølelsen uteblir Hvorfor gjekk det så galt Hvorfor
Det er så forskjellige kamper å stå i latskapen lenge leve For det er lat du er… Snylter på NAV Skattepenger – ja vi super til oss av dine skattepenger Men vi betaler skatt selv om vi ikke jobber… Så luksusen er alt annet enn fete utbetalinger Luksusen er å komme over dørstokkmila Forstå det om du vil Men trangsynthet… skal ikke beskylde noen for det… men har jo allerede gjort det… Fordi det hele tiden blir forsvar forsvar forsvar
Å kjempe kamper som er totalt usynlige Føler jeg er min og din forsvarsadvokat – 110 prosent ansatt Og du, du er den som vet best
bla bla bla
Døgnet har 24 timer i seg De fleste timene smerter – selv om du ikke ser det De fleste timene er kanskje i mørket – uten at du ser det De fleste timene er en kamp – uten at du ser det Døgnet – døgnet rundt – og du ser “bare” det synlige Det usynlige forblir usynlig
Kampen starter som oftest om morgenen, for å komme seg opp Starte dagen Tåle den Akseptere den Være i den Klare den
Lag deg en fin fin tirsdag
Mange har tanker rundt dette med å være trygdet – ikke være i jobb – og livet Vi jobber ikke mot samme mål, og vi er ikke samme båt Men vi er på samme jord Kjemper så forskjellige kamper, og kamper, det er det nok av I det stille, nesten usynlig – og ute der mange roper Møt hverandre med et smil Ikke vær for rask å dømme Man lærer så lenge man lever Og livet det er jo faktisk her og nå Visste du ikke det?
Har ikke fulgt oppskriften slavisk… og halsen blei annerledes… Så har jeg i etterkant sett at jeg har strikket bolen alt for løst… og mønsteret videre fast… Men genseren er fin den – og varmer når det trengs Denne tror jeg min eldste sønn får…. Så kan han bruke den på kalde dager når han surfer eller paraglider eller driver med andre uteaktiviteter
Måtte prøve den før jeg dampet den. Joda – den er fin denne… 🙂 Glad jeg er ferdig med den i allefall! Og noe nytt er kommet på pinnene!
Ensomhet Har du kjent på det noen gang Har du sett noen som har vært alene, og ikke gjort noe Alene i verden og ingen ser deg Selvfølelsen er helt borte Usynlig Utstøtt Så er det noen som bruker av sin tid Oppdager at du står der alene Ser lyset i deg Og du kommer sakte men sikkert ut av skyggen Smerten slipper taket og auraen stråler rundt deg Varme og kjærlighet Være elsket Være en venn
Det er 8. mai – og Norges frigjøringsdag Til ettertanke Å være takknemlig for
Frigjøringsdagen i Norge er 8. mai. Datoen markeres hvert år til minne om frigjøringen etter fem års tysk okkupasjon av Norge under andre verdenskrig fra 1940 til 1945. Tirsdag 8. mai 1945 kapitulerte Nazi-Tysklands militære styrker etter nederlaget for de allierte i Europa.
På turen vår i dag, traff vi igjen Pinni – og nå har Pinni Konglefrø slått seg sammen med to av vennene sine.
Det er bedre å være flere sammen, som hun sier
PINNI Utetid… Ja, det er noe med det Alltid ute… selv om det her en dag nesten blei et byggeprosjekt med kongler og pinner og slikt for et lite husprosjekt – ja i og med vi nå er tre… Men vi rakk ikke gjøre huset ferdig – det kom noe snikende i gresset, og vi blei redde og løp vår vei Så det husprosjektet blei skrinlagt
Vi finner alltids tak over hodet, sier vennene til Pinni Konglefrø Og det vet jeg, tenker Pinni stille med seg selv – det finnes alltids noe å komme i ly for
I dag var det morsomheter på turen Lek i hvitveisengen, klatring mot det høyeste – og avslappingen i en eng av Pors (Myrica gale)
Når temperaturen stiger ute og kulden har så godt som sluppet taket, da er det lettere å være ute
Hele hvitveisplanten er giftig, men forgiftninger hos mennesker og dyr er sjeldne. Det skyldes nok at hvitveis inneholder den flyktige oljen protoanemonin som har en brennende smak og slimhinneirriterende egenskaper.
Minstemann er den mest spretne, og klatret raskt opp på en fuglekasse Hei og hå se på meg da!!
Pinni hopper opp i en Pors-busk Pors-eng blir til Pors-seng, og er bare lekkert – og dufter så godt! Det med duften har vi lært av en blogger som er veldig glad i naturen, og som liker å lage historier og eventyr, nemlig Natheless
Humla suser…
Og andre igjen er fornøyd med å finne en hvilebenk og bare hvile.. Og drømme seg litt bort…
Eller sitte litt oppe i et bjørketre og speide utover mot havet..
Men hvitveis-enger og Pors-enger er bare lekre senger! Det er de alle tre enige om
Leia er tørst og måtte supe litt kald drikke fra elva
Se på denne vakre Hestehoven som nettopp har vært vakker og gul – nå er den vakker og hvit!
Pinni`s sang
Jeg er bare et lite konglefrø, nesten som usynlig blitt Pinni det er navnet mitt, for jeg er jo laget av pinner og frø og kanskje litt lim her og der Ja, de kaller meg Pinni Konglefrø
Bare nesten helt usynlig I blant kongler og blant frø og siv Blant pinner, gress og grønne trær, godt kamuflert så ingen ser meg her Bare du som virkelig bruker øynene, og har fantasi og litt leken sjel, du kan oppdage både meg og mine venner, vår oppdagelsesferd blir også din, min venn
// Jeg er Pinni Konglefrø og her er mine venner Vi er pinner og kongler med litt ekstra lim Kom, bli med oss, så mye gøy kan skje La fantasien boble og usynligheten vike plass Kom bli med oss på nye eventyr, min venn//
Naturen gir oss både spenning, glede, farer og katastrofer Vi er en del av det sammen, lille konglefrøet meg, og mine gode venner Virkelig den vakreste kunst på jord, alle farger og vokster, alt som spirer og som gror Hvor vi bor blir laget av moder jord
Bli nå med oss ut på denne ferden, høyt og lavt, vi vet nesten aldri hvor vi havner Jeg er Pinni Konglefrø og er forsiktig, kan man si Noen av oss elsker å klatre høyt, og andre igjen bare liker roen helt nede på bakkeplan – sitte på benken å bare nyte å drømme seg vekk Det å våge, ta noen sjanser, gi en utstrakt hjelpende hånd Det er meg, lille Pinni Konglefrø og mine venner
Kom, bli med, på vår flotte ferd, Opplev kunstverk og opplev vennskap Konglefrøet, det er meg, og mine venner – fra smått til stort Det er jo helt magisk, det er jo helt fantastisk Tipp og topp og helt lollipop Jeg er Pinni Konglefrø, her er min verden og her er mitt liv
Pinni Konglefrø
(Melodien er ganske usikker ennå… men den kan komme snikende)
Etter gårsdagens (lørdagen) tur blei det litt slitsomt i går, men det er uansett god trim å bevege seg, og denne turen er ikke lang – akkurat passe – og gir flott utsikt over Havlandet Herøy Turen dit er en avstikker fra grusveien/stien opp mot Skarpeidet og forbi..
Alltid koselig når vi tre er på tur
Vi går oss på eit paradis og flotte fargerike tegninger i asfalten
Så er vi på vei oppover – bak ved Gamleeidet
En av genserne jeg er så glad i – hjemmestrikket 🙂
Kan du se fuglen i steinen?
Jeg gjekk foran og trampet slik at all huggorm skulle vike unna 😀 Vi så heldigvis ingen!
Og gode vakre Leia med sitt skarpe blikk
Jeg elsker denne hunden så mye
Blåbæra lager seg til
Det er 8. mai i dag Gratulerer med frigjøringsdagen!!
VI MÅ IKKJE GLØYME
Eg veit ikkje om noko anna enn eit fritt Norge. Eit fritt land. Mitt land.
Eg er oppvaksen med lærdom fra mine foreldre og besteforeldre. Då krigen kom til Norge 9. april 1940. Og om kampane dei norske var med i for land og folk fra 1940 – 1945.
Eg har sett mange filmar. Mine barn har vore på reis og sett fangeleirar på nært hald. Aldri meir må noko slikt få skje.
Eg er stolt over landet mitt og er heldig som har mi friheit. Vi kan ikkje forestille oss kva dei gjorde, dei som kjempa for eit fritt Norge. Hadde vi klart å gjere det same i dag? Eg veit ikkje.
Det er andre tider. Men vi må aldri gløyme. Eg er takksam over for dei som har bygd opp landet og kjempa kampane.
Den store steinen Målet på mang ein tur Opp til steinen og så ta fram matpakke Små barneføter som veks til Den store steinen står der enno Det var spanande å klatre på den, spratt opp og hoppa ned Fryd No kjem ikkje bakenden opp, må dyttast – og vel oppe vært ein værande der Må ha støtte for å kome ned Kva har skjedd Steinen står der som før Like tilgjengelig
