nakenheit i andletet maska har falt augene er tome eller djupe som brønnar svarte og tome og sårbare sorga kan ikkje skjulast det er slik av og til godt det ikkje er ofte berre av og til så kjem tomheita sigande gråten tek over til det ikkje er meir tårer andletet talar sitt eige språk og augene ein klem kan gi tryggheit og hjelpe trøste ord og handlingar gode tankar bry seg og sorga blir litt lettare å bære
De mest typiske kjennetegnene til flink pike-syndrom er:
Man har overdreven pliktoppfyllende adferd. Opptatt av å utføre sine oppgaver på en god måte, og imøtekomme andres forventninger. Man anstrenger seg hardt for å fremstå som kompetent, flink, eller til og med best.
Har du høyrt det monge nok gongar? Flink pike “flink pike syndromet” Men eg er ikkje flink, tenkjer du Prøvar ditt beste heile tida Strebar etter å være flink nok Men kjem ikkje i mål Jagar på Og blir så sliten så sliten Heile tida
Vil så gjerne Vil klare det, klare alt Vil stå på Vil ikkje bukke under Vil ikkje ha nederlag Vil ikkje! Ja, seier du, det er heilt ok Klarar dèt Klarar ikkje seie nei Men angrar etterpå Skulle sagt nei Vil gjere alle fornøgde Passe på at alle har det bra Ingen gjemt ingen glemt
Oppnå mestringa du ser for deg Jobbe på jobbe på Vil så mykje Gapar over så mykje Meir enn du klarar handtere Men det ser du ikkje før i etterkant Nederlag Du vil meir enn du klarar handtere no Aksepten ligg for langt inne
Mette Josteinsdatter Kvalsvik 12. august 2023
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedkt
Å strebe etter perfeksjonisme – Flink pike syndrom Vi setter oss mål som er over vår kapasitet å oppnå, og når vi ikkje får det til, føles det som alt rundt oss faller i grus.
Kan ramme begge kjønn
Flink pike-syndromet er et begrep som oftes brukes om jenter og kvinner, men det er ikke utelukket at det kan forekomme hos gutter og menn.
Mennesker som lide av FPS opplever, i følge førsteamanuensis i psykologi Nora Wiium, disse punktene følelsesmessig.
Personer som opplever FPS mangler ofte evne til å motta kritikk, uten å ta den veldig personlig. Kritikk kan faktisk oppleves som truende.
De er redd for å bli mislikt hvis de ikke samarbeider. Dessuten klarer ikke personene å håndtere nederlag på en fornuftig måte.
Det er lett for personene å oppleve lav selvtillit, skam og skyld når ting ikke går som planlagt, og de har en frykt for konfrontasjon og avvisning.
I dag har jeg bestemt meg for å plugge propper i ørene Jeg bruker ikke det på turer til vanlig, men det er vèl verdt et forsøk Dette fordi jeg ellers ikke sitter og lytter uten om når jeg kjører bil og har på radio Jeg ville høre podcasten til Helene Harrysdatter Og den finner du om du går inn på Spotify og søker opp denne:
Koselig og artig, å høre stemmen hennes så tett på – og jeg har nå hørt første episode – og må si det er tøft å høre på… livet… den harde virkelighet – og hvordan hun takler det i ettertid Jeg anbefaler denne! Interessant å lytte til – og ærlighet og åpenhet lenge leve!
Har begynt på episode 2 – men vil vente litt med resten av den til en annen tur
Resten av turen hadde jeg NRKP1 med nitimen og landsmøte – på øret. Mye bra der – og mye bra musikk. Og jeg lyttet litt til et par sanger i dropbox – tilhørende koret mitt Vi må øve! Og jeg er ikke så flink til det – men å gå slik på tur – og lytte til min stemme (1 alt) gir jo kanskje litt resultater før kveldens felles korøving forhåpentligvis
Her er turen! Bak ved Gamleeidet og forbi – på grusvei til å begynne med – deretter inn på sti og bort til Høgeskjerva og forbi En god dag å gå tur i – med litt regn mot slutten…
Det er så mye vakkert å se – og jeg finner meg selv ut i grøfter ut i eningen… og folk går forbi mens jeg later som ingenting…. Fotografering vet du!
Nedover her, i skogen, har jeg gått et par ganger før – en gang ned og en gang opp… og oppover var dagen etter – da jeg hadde mistet solbrillene mine i bakken her, pga jeg sklei, falt, og ikke oppdaget at solbrillene jeg fikk av C var borte – før jeg var kommet hjem….
Mye glatte røtter å skli på nedover, så det gjekk i sakte tempo i dag Og det er mye å se uansett – så god tid – ja det har jeg
Mot slutten var det litt mer regn – og litt splash! Lag deg en fin tirsdag der du er Nå er det sol og opplett igjen!
Skyggene spiller opp til dans Og du vil slettes ikke være med, men blir dradd inn i en hvirvel av rytmer Skyggene byr ikke opp, de bare tar Det går rundt og rundt helt til du mister fotfeste
I`m singing in the rain… tralallalalala….. Nja ikke helt synging – men ut på tur aldri sur – den holder stand, pluss paraplyen
Tur til FLØ og et bad på OSNESSANDEN
Det er mandagen sin det! I allefall opplett mellom bygene
Fine kua
Hit men ikke lenger i dag…
Ut å plukke blomster…
Ut å plukke blomster. Ut å plukke blomster, ut å plukke bær Lise er forlovet så liten som hun er gutter har hun elsket og gutter har hun kjær, gutter har hun kysset både her og der.På livets vei der sa han til deg, sett deg på en sten så skal jeg rundkysse deg.
For å si det slik; jeg blei ikke rundkysset på noen måte i løpet av turen… men fikk støt! Så saligt også…
Det var så fint å feste den lille buketten akkurat der, i den lille strengen som stod ut – og ja, den var ikke strømførende! Men det er strøm i andre strenger rundt der – så det er med forsiktighet å fotografere buketten Men jeg måtte selvfølgelig veive med hendene og paraplyen, bort i den strømførende strengen… jepsipepsi! og det smalt til… nesten som støtene jeg fikk på føttene da jeg var hos nevrolog hehehe
Etter støtet var det bare å hoppe i havet Herlig! OSNESSANDEN
En fin dag selv om det regner og blåser innimellom
Det er lavt skydekke – grått og vått og hele 11 grader varmt Men vi har hatt så mye flott vær at dette må vi jo bare ta Helt ok med slike dager også Kanskje man får gjort noe innearbeide rett og slett
Perfekt… En tid var og en annen vart Og når jeg tenker tilbake på det, er det ren og skjær vanvidd Ja, dette med at alt skulle være så perfekt – hva nå enn det var “Husmor-rollen” eller andre roller og slikt Joda, jeg er oppvokst i den generasjonen som skulle “ta seg av hus og hjem” – og som sklei ut og blei arbeidstakere istedet for – ingen karriere – men allikevel – ut i arbeid Og da blei det jobb, hus, hjem og familie eller i den rekkefølge man vil Man skal selvfølgelig ta seg av alle – det er ikke det
Jeg husker jeg plutselig hadde fått “støv på hjernen” Og fikk vi besøk i helgene eller uansett når, så skulle leker være borte fra gulvet, og duker være glatte og fine og…støvtørking over alt hele tiden Hver fredag var det vask fra innerst til ytterst Skrubbe bad og tepper hang ute og det duftet ajax eller grønsåpe Endelig helg! Jeg hadde anlagt veldig støv på hjernen – og da jeg blei enslig forsørger og hadde eget hus, vasket jeg hele tiden Hadde panikk for at vinduene skulle få fingermerker, og kom det besøk, satt jeg med klump i halsen om de små krabbet bort til glass-skyvedøren og klasket nevene i vinduet Huff det var ille Jeg løp etter gutta boys med klut og tørket etter de – smuler og alskens søleri Jeg hadde vel egentlig ikke lyst på besøk til slutt fordi det var nyvasket
Hva er det som skjer? Det er ikke bra i det hele tatt Hva styrer man med? Heldigvis fikk jeg snudd om – men det var faktisk vanskelig Å avvenne seg med å gnikke og gnure Men det er helt ok Det går greit! Folk tåler å se støvfnugg Folk flest vet hvordan det er å holde et hus rent og pent Folk vet
Man har jo ærligtalt ikke energi til å gjøre alt dette – og i tillegg nyte dagen? Jeg har gjort det slutt med “støv på hjernen” og ser nå støv over alt – for er det noe som IKKE forsvinner, er det støv Men det er ikke usunt Jeg tar det når jeg ser det Null stress Også kan man jo ta et rafs av og til da Og hjelpe hverandre I dagens samfunn er det jo likestilling – så hvem som gjør hva er ikke så nøye Bare det er helsemessig innenfor Så spørs det hva vi ser som uryddig, skittent osv At putene ikke ligger på geledd, det er rotete på badet og oppvask står på benken, de små tingene som er lett å gjøre noe med Man skal jo ha helse til alt dette her også da!
Ååååå Ja seie ikkje meir Ideen som kom for TO sekunder sidan Sat akkurat der ute på tungespissen, men forsvant i tåka, like fort Eller eg svelgte den Eg holdt på den heilt til eg skulle skrive den ned Så var den borte Var der noko i det heile tatt Jau, det var der, og den var litt morosam, kjem eg på Men KVA var det?
Kjenner du deg igjen? Eg berre seier det; at det går an Det er rett skummelt Tanken var stor den sikkert, men tida tok den like fort Den ligg no der i tåkeheimen, og kjem dalande igjen når det passar Akkurat no vil den ikkje fram, kor mykje eg prøvar tvinge Tenke tenke tenke Nix Heilt blankt Tåkeheimen kallar!
Denne kom på radioen like før jeg parkerte bilen, før turen:
Har du tia te’ mæ Kan æ slæppe inn Æ vil gjerne høre dæ sei du e bære min Vi kan klatre høgar Opp i fjell og tind Kjenne brisn’ ta oss me’ dit tunge tanka svind
Æ ser skyan gli forbi Og føle æ e fri Det glitre nedi vann Skinne over land Og me’ handa di i mi Kan øyeblikke’ gi oss en himmel imella oss
Vi har kava nok nu Både æ og du Dagan har vært lang og kald vi møsta næstn tru Men nu bråne snyen Vi får varme kinn Vi har mørke’ bak oss glemt den sure nordavind
Vi ser skyan gli forbi Og kjenne vi e fri Det glitre nedi vann Skinne over land Og me’ handa di i mi Kan øyeblikke gi oss en himmel i mella oss
Æ ser skyan gli forbi Og kjenne vi e fri Det glitre nedi vann Skinne over land Og me’ handa di i mi Vil øyeblikke gi oss en himmel i mella oss
Ja en himmel i mella oss
Det har regnet i natt… Søndagen siger på og en tur på grusvei i Snipsøyrdalen, opp til et vann jeg ikke husker navnet på – men skilt mot Løkeberget oppe på toppen av bakken, mot venstre – ja den turen tenker jeg ta en annen gang… Når formen tilsier det… Men i dag, rett frem – grusvei! Og jeg har gått her før, men husker bare ikke navnet… jepsipepsi!
I dag var det tungt Kroppen motarbeidet ganske kraftig.. Men fotografering som gjorde at det blei pauser og avledninger, gjorde at jeg kom meg helt til målet Det er ikke alle dager kroppen er like villig, men det går seg til når man har gått en stund, og varmet opp Og når man ser alt det vakre rundt om, så glemmer man hindringer for en stund
Mose og vekster på en stor stein
Dråper ja…
Til venstre i bildet går stien til Løkeberget – og rett frem er mitt mål Vakkert!
Fremme ved vannet! – og ser over til Ulsteinvik – eller rettere sagt Gamleeidet – som jeg vet – pga grusvei/turstiene som sirkler seg i fjellet der på andre siden
Fint å sitte slik litt – og se utover vannet og fjella – og nyte stillheten
Så er det returen
Humla surrer rundt ennå… eller jeg er ikke sikker på om det er en humle…
Det er godt å være på veien tilbake og vite at atter en formiddag har gått med til god trening for kroppen Bevegelse – et skritt av gangen
Mamma rommer det meste Plass til det meste Glad i det meste Forstår det meste Leser det meste Eller…
Uansett er mamma den som følger igjennom livet på godt og vondt Mammaer tåler det meste Aksepterer det meste Mammaer er viktige Vi hadde ikke vært her uten de, tror jeg Mammaer er her for alltid Det trodde jeg på ganske lenge
Selv om andre forsvant, tenkte jeg aldri at min mamma kunne forsvinne Mamma til evig tid og forbi liksom Men det er jo ikke slik Mammaer med alle sine titler, kan brått forsvinne de også Takknemligheten ligger som et tykt lag Å ha en mamma er lykke I allefall når man har en mamma som min
I dag skal vi feire mi gode tante og fadder, som blir hele 90 år! Tenke seg til… Hvor har alderen blitt av? Men sånn er det, og lykken er jo å kunne feire hvert eneste år og hver eneste dag
LIVET ER HER OG NÅ 
Kroppen motarbeidet ganske kraftig..
Og alle kakene og desserter 
️