Ting har lagret seg lenge nok så sier det pang uten forvarsel, nesten Men hvem husket på at det var slik det var da At det kunne komme så brått og være så vondt Når nedturen tar deg, og smertene plutselig er uoverkommelige Så lenge siden… nesten gjemt og glemt Det er ok det også da… at det går å glemme for en tid Men veldig trasig når det kommer som kastet på Men slik var det altså, og slik er det For de som har det slik Det kan være morsomt og en hel berg og dalbane… Helt til du faller av
Dagen har skredet frem, time for time Og etter hvert skrider også formen til
En melding på messenger fikk fart på meg “Vil du bade tidlig morgen?” Selvfølgelig! Så bad på Osnessanden vart det Og mens vi tok morgenbadet laget C frukost Er ikke jeg heldig vel?
Så er det jo et strålende vær på disse kanter i dag Og som forma stiger og vi føler oss nogen lunde – pakker vi sekken og drar avgårde Ut på tur aldri sur! Og turen som vi har sagt vi skal ta i løpet av året 2023 – den vart til i dag
MELSHORNET
Vi kalkulerte med sakte gange begge veier og en tur på 3 timer Det er innafor det jeg har testet ut at jeg kan klare
Turen opp gjekk greit, helt til siste kneika, da sa jeg til C at jeg kunne egentlig sitte og vente på ham, så kunne han gå resten til toppen 😀 Jeg hadde vondt i ryggen og venstre fot… og høyre fot…. Men, C ville vi skulle prøve komme oss opp sammen – så da støttet vi hverandre da – og vi kom oss opp!
Nedturen/returen vart mer som en real nedtur – og tankene flakset hit og dit – for jeg kunne ikke bøye meg, høyre foten var rar, og venstre sida var vond – og på et tidspunkt hadde jeg bitte litt lyst til å felle noen tårer…. Men, Friluftsheidi inspirerer og jeg tenkte litt på turen hun hadde til Glittertind – og ett skritt av gangen vart fokus på returen. Ikke negative tanker og synkemyr… Grave meg ned i tanker om hva jeg klarte før kontra nå… Det er ikke virkeligheten min lenger – og jeg er på vei til å akseptere den som den er nå. Denne turen kan jeg leve på lenge.
Det er dette med å støtte hverandre og heie på hverandre Gå sammen – og C måtte gi en hjelpende hånd nesten hele veien på returen – men sånn er det – jeg tar imot den hånda Det hadde jeg ikke gjort for et år siden… Jeg er takknemlig for at vi klarte turen selv om den for meg blei i tøffeste laget Ikke kondismessigt – men belastning på kroppen generelt Men nå sitter jeg her stolt og fornøyd Turen er krysset av!
Og det gjelder å nyte den – gå sakte – og kose seg på toppen med noe godt i koppen!
Kan man bli lykkeligere enn dette 😀 Når turgleden er så stor 🙂
Og alle de små eller litt lengre turene jeg tar hver eneste dag, nesten, gjør at jeg kan mestre en slik tur av og til…. Ikke som før, da jeg kunne gå topptur hver dag om jeg ville… Nye tider krever nyanser Nyansere, i ord, farger eller toner, få frem fine forskjeller og overganger.
Vakkert da…
Det er noe med det, å komme hit opp, høyt i fjellheimen – 668 moh
Denne plata har kjæresten min vært med på å lage og sette på plass her på Melshornet 🙂
I går…lørdag Vi skulle til kaffe hos venninna mi og mannen På vei utover, og jeg ser noe i veien… noe som blafrer Skal til å si til C at det ligger et plagg eller noe i veien, men kommer ikke så langt En bil stopper motsatt side – og vi stopper Flere biler stopper – vi rådfører oss – og de fleste kjører videre utenom oss som kom først Det ligger en katt midt i veien – påkjørt Bilen som kjørte på var reist…. Jeg blir dårlig av å skrive dette – for det var så forferdelig Katten levde noen minutter – men døde like før de skulle “avlive” den så den slapp pines mer
Noen hadde kjørt på den og stukket Eller ikke merket at de kjørte på en katt?
Vi fikk ordnet opp Ringt de som skulle ringes Jeg ringte politiet – ja for å varsle hendelsen
Jeg mistet det helt Gråt Ser for meg fortsatt de peivende potene Men, det er så fort gjort at slike ting skjer…. men man stikker ikke av Merker vi ikke da, om vi treffer noe? Det er 60 kilometer på den strekningen
Vi varsler, og gjør det vi kan, uansett
Noen har mistet et kjæledyr som kanskje har betydd mye for de – og som de har hatt i mange år. En vakker pus var det.
Ellers, i dag, søndags morgen, og det er 4 grader ute Det ser ut til å bli en strålende dag Det er snart på tide med vinterdekk og slike ting Men ikke ennå God tid ennå…. Men det kommer – og kanskje må en planlegge litt – og slik ellers; bare å nyte dagene
Og jeg får vondt i hjertet mitt når jeg ser tilbake på alle de gode turene med min gode turvenn, hunden Leia Har så lyst å lukte ned i pelsen, legge hånden rundt den gode labben… bare se henne i de kloke øynene – og ta henne med på tur eller bare slappe av Savnet kommer i blaff Plutselig kommer jeg på at jeg må hjem, for hunden er der… Så glemmer jeg det – til neste blaff Situasjoner som gjør at minnene kommer og tårene renner Savnet Det går seg til – men det er uansett nakent og sårt til tider Gode turvennen min
Det du ser Kva er det du ser Du ser smilet Utad vil man være strålande Ingen ser innsida Alle åpne såra, arra Kaoset
Det du ser, er det vi vil vise deg Fordi vi vil føle oss bra Ser vi triste ut, da er vi nede for telling, tror du Ser vi ustelte ut, er det skråe blikk å få Ser vi smertepåvirka ut, er det medlidenheit i blikk Eller det er omsorg Folk bryr seg Nokon bryr seg fordi du er åpen om din situasjon Ærligheita gjer at det kjem forståelse Men det må kome ut verbalt For utsjånadsmessig ser du ikkje sjuk ut Feilar ingenting
Hadde du ant arbeidet med energien, som fossar gjennom kroppen for å halde alt oppe Hadde du visst kor tomt det blir når døra lukker seg bak ryggen Men du treng ikkje vite alt ditte Du treng ikkje vite kor mykje krefter ein dag kan koste Du ser det du ser – og antagelsane kjem rekande Kven vil vel ikkje føle seg bra Vise seg frå si beste side Så kan ein lukke døra – av og til uttappa og andre tider full av energi Det går ikkje å styre Det er usynleg
Mette Josteinsdatter Kvalsvik 17. august 2023
DET ER SER UTAD INGEN SÅRA DU VI FØLE TRISTE BLIKK MEDLIDENHEIT ELLER FOLK ÅPEN ÆRLIGHEITA UT SJUK INGENTING KROPPEN DØRA VITE KREFTER REKANDE FØLE VISE ENERGI STYRE USYNLEG
Utad er ingen såra Du ser vi føle triste blikk Vise sjuk åpen energi Medlidenheit eller ærligheita Rekande folk Styre ut døra Det, eller vite ingenting Føle usynleg krefter
Mette Josteinsdsatter Kvalsvik
Orda/setningane satt sammen ut fra dei markerte orda i diktet over 🙂 Ordleik rett og slett
Liker du å leike med ord?
Inspirert av innlegget under, vart diktet over, til 🙂
En ny dag Det skrives midten av september Og snart forbi En ny dag – og det er mørkt ute Lyset av dagen som er i vente, er vagt Men det siger på Dagen siger på September siger på, og snart forsvinner den også Men ikke ennå
Dagen er i emning og ligger i hånden mens den sakte åpnes Ikke blås på den, den forsvinner fort nok La den ligge lunt i hånden så lenge som mulig Vern om den med begge hender om nødvendig Hold på den, beskytt den, og la den vise veien Dagen er som et lys som blafrer vagt i vinden Forsiktig Det er fortsatt september Ikke et vindpust, og lyset stråler fra flammen
En ny dag Det er fortsatt september og det er mange dager igjen Men vi må ikke telle de eller det er akkurat det vi må Telle de, gjemme på de, gledes over de Men dagen i dag er fortsatt i emning Ligger i hånden, så forsiktig så forsiktig La den vise vei La lyset brenne, forsiktig
Denne bakken opp Oppover og oppover Kjenne at du trigger det som sier; jeg klarer det ikke Så er naturen med på din side – og i dag, min side Det er godt å bevege seg, og som det sies og skrives; det er i motbakker det går oppover Det er helt sikkert I dag med vind i håret Mye vind! Men vakkert Og, tankens kraft var med meg Jeg tenkte at jeg fikk se hvor langt jeg kom meg, og kom meg helt opp! Takket være alt det vakre som gjør at man glemmer seg for en stund Herlig tur! Og vakkert med skyene som fyker over himmelen, sola som leker og alt rundt som er i bevegelse Dette med bevegelse Alt er i bevegelse Jordkloden, jeg, du – alle
Oppe ved på Hasundhornet
Denne turgleden – avhengigheten av å komme ut og gå – bevegelse – mestring – velværet etterpå Ren medisin
Eg seier det: eg er bergtatt av naturen. Den er så mektig at eg mest mistar pusten. Eg seier det; naturen er mi kyrkje. Eg er bergtatt og mållaus. Det er så stort at gråten kjem i halsen. Ein klump av glede. Mi kyrkje, som ynskjer meg velkomen med all sin prakt.
Dei vakre fjella, tindane, fargane havet og fjøra. Bergtatt. Den mektige naturen, fargesprakande og visnande, for atter å kome tilbake i full blomst. Dømer ingen, men har mektige krefter vi ikkje kan rå med. Naturen, der eg alltid kan lette mitt hjerte. Finne roa. Naturen som romer alle, ynskjer deg velkomen, uansett . Bergtatt.
Mette Josteinsdatter Kvalsvik (repost)
Vakre høsten!
Lag deg en god fredag videre og stå deg vel inn i helgen som er i vente og dagene videre
Tårene renner Å snakke, der ordene er så voldsomme De gir mat til følelsene som ligger litt inneklemt og tårene kommer Ukontrollert Men godt Demningen får sprekker Ordene – det å sette ord på følelser som man ikke trodde betydde så mye Ville bare gjemme de og glemme de Når du lytter – og forståelsen skinner gjennom øynene Da klarer ikke følelsene å stoppe Det er egentlig gull verdt Trykkokeren får et puff og det letner både i topplåket og rundt hjertet Å snakke – og å lytte Det er fin medisin
Vi går inn i en ny tid Ny årstid Selv om det kommer varmere dager også i nærmeste fremtid, er det høst Og det forandres rundt oss Det visner her og der Og annet blir bare vakrere og vakrere – før det faller av September-vakkert
Noe blir det noe av og annet ikke… Krukker plukkes for visne grener og annet flyttes i le for vind og regn Man flytter litt under tak September-vær
Vakker himmel og 5,3 grader ute – man ser nesten ikke forskjell på bildene – men nyansene endres raskt
En himmelfarge i stadig endring, slik som vi, på en måte VI er også i stadig endring Fra det vakreste sollys i alle farger – til det helt blasse og grå-hvite Hele fargespekteret vårt feier over himmelen i noen sekunder inn i den vakre morgensolen
Ja, for foreløpig er det sol ute Kulde har tatt litt plass Det spektakulære er i anmarsj Høsten smeller til med fargepaletter Akkurat som en lysfontene?
Den nye dagen er i full fart mot oss – og går med oss – lag den så god som mulig
