Alle skal få, om de trenger vann Og nesten alle plantene har slike selvvannere som jeg fyller vann på – om måleren viser at det trengs. En runde med den av og til er veldig greit
Og etter jeg startet med dette, har det blitt mindre småfluer 🪰
Og dagen starter med planke og childspose før turen ute i vår natur Skal jeg orke i dag… altså- planken? Ja, sier jeg til meg selv Dette skal du gjøre Og om det er 40 sekund eller mer – det er opp til kroppen og dagen Men 40 sekund klaaaaarer jeg…. Det er også tungt for kroppen – med planken.. Men den styrker kjernemusklene Viktig!
Det handler om motivasjon – å motivere og ikke snakke det ned Selvfølgelig er planken tung – men det er jo dette med å prøve å mestre Og jeg liker å trene! Så da gjør jeg det – og noen yoga-øvelser etterpå – om jeg er i form til det Dette med “å være i form” og se an dagen osv… Det er slik det er i min hverdag Jobben min er å komme meg i gang og mestre dagen…
Og så kjedelig som det enn er, har jeg nå sagt opp abonnementet på Aktiv treningssenter Nedtur Men det er dette å veie for og imot – og hva man klarer og hva som er viktig Og jeg klarer visst ikke så mye – selv om jeg vet det er viktig å GÅ til trening og bli pushet Men jeg klarer det jeg klarer – og det er det jeg jobber med nå, å akseptere hverdagen som den er Stoppe jaget om alt jeg BURDE
BRA NOK!
Jeg må roe ned Det er det jeg holder på med Akseptere – roe ned og ta det langsommere Det er det legen sier til meg og det er det kroppen sier til meg – og nå lytter jeg – for kroppen har det ikke noe bra Trening hjemme er gull verdt – når jeg har disiplinen Og jeg har den for tiden Så da står jeg på med det – arbeidsdagen min = hjemmearbeid/trening og turer – og stresse ned og kjenne på roen Tåler ikke stress forstår du… Men akkurat det er slik som siger på i etterkant når ting er gjort… Men sånn er det Jeg betaler ofte med slitenhet, utmattelse og nedetid etter dager med f. eks større turer eller andre ting som krever mye krefter
Det er en tid for alt….
Turen i dag – pluss et bad! Jeg og Sollivblogg bader i vei inn i september
En liten tur opp på en høyde og få utsikt Det betaler seg det – selv om det var veldig vått i starten på stien Godt for kroppen og akkurat passe tur i dag Lengselen etter den lange turen ligger der, men jeg aksepterer at jeg ikke klarer den akkurat i dag eller i nærmeste fremtid
Åååå dette bildet blei jeg plutselig glad i!
Fløstranda
En annen gang går jeg til fossen og forbi og helt til tuppen du ser i bildet – nemlig Roppehornet Men jeg har en annen vei til Roppehornet, som skal prøves snart – og den har jeg gått deler av HER Vi får se
Vil være lykkelig Hele tiden Løpe til en topp og bare rope ut Lykke Men hva er det, å være lykkelig Er det et glimt, noe langvarigt eller sakte passerende Det høres så fristende ut, å være lykkelig Vil være det NÅ Nå er jeg det, kjenner det i hvert fiber i kroppen Lykkelig Men, hvor forsvant den Finner den ikke igjen, lykken Trodde den var kommet for å bli Omsvøpt av herligheten som varmet helt inn i det innerste Men den finnes, det er bare å åpne opp for den De sier det; åpne opp og du skal finne den Lykka gjør deg lykkelig
Man velger ikke sin familie Man blir født inn i livet og vokser opp Familien har blitt til Noen er heldigere enn andre Tror man Noen har trukket vinnerloddet Andre har tapt fra starten av Noen ligger der midt på og finner ikke frem Andre igjen kruser på bølgene Man velger ikke sine foreldre eller søsken Man får dem i fanget og lærer seg å leve med de Vinnerloddet er trukket
Bitte små fluer og de kan irritere til du ser rødt Det er like før du tar din bærbare datamaskin og kyler etter den lille flua Men det slår deg like fort; hva hjelper det Sannsynligheten for at fluen går “ad dundas” er minimalt Mens datamaskinen går i tusen biter Ikke tilfredsstillende Men allikevel Den flua…. Det er like før eksplosjon Og når den er tatt.. Ja, så skal du banne på at det kommer en ny og tar over Liker ikke fluer Kom deg vekk Nyttedyr sa du Det tviler jeg på De gjør ingen nytte i mine blomsterpotter Og ikke virrende rundt nesa heller Klasj! Tok den
Grusvei opp, bak ved Gamleeidet – sti langs fjellet til Kiberget med utsikt over en rad med trær som sees veldig tydelig fra veien når man kjører mot Hareid
Returen gjekk vi sti – for variasjonen sin del
Koselig å gå tur sammen med C
Vakre farger som er i emning nå
Jeg er litt som bloggeren Natheless…. Elsker denne tiden – nesten som et eventyr – selv om alle årstider er vakre på sin måte Men denne tiden er spesiell Det er som om naturen holder på å eksplodere – og til slutt gjør den det også
Der i bildet litt mot venstre for midten, ser du en trerekke. Og den ser ut som et tog, caravan eller noe – fra hovedveien
I min fantasi var dette Indianere – eller Maria og Josef på vei mot Betlehem Fantasien…..
Vi to
Sliten med fornøyd og stolt og glad
Det går grusvei hele veien inn til Lisjevatnet og forbi – helt til Mosvatnet
Øya til høyre helt bakerst i bildet, er Kvalsvik Ser nesten ut som profilen til et menneske…
“Eg les deg som ei åpa bok” Nja veit ikkje det Men stemma avslørar Når den monotone lyden tek til – då… Blikket avslørar Kroppsspråket avslørar Ja, ok då, så er eg ei åpa bok av og til
LIVET ER HER OG NÅ 
Og nesten alle plantene har slike selvvannere som jeg fyller vann på – om måleren viser at det trengs. En runde med den av og til er veldig greit 
