Så langt har dette året vært veldig veldig fargerikt Og jeg er så takknemlig for det Det fargerike At jeg kan SE alt det vakre og fargerike
Vennskap Så viktig Og det er også fargerikt, heldigvis
Flagget vårt, og naturen, himmel og hav Alt er så vakkert og fargerikt Uendelig vakkert
Og bare tenk på all den fargerike maten Fargerikt rett og slett
Vi kan lage oss fargerike på en to tre
Fargerikt på ferie Tenk så heldige vi er som kan reise til andre land og nyte av varmen og fargene og historien der
Rett og slett fargerikt på vegger Fargerikt med flotte tegninger og historier
Et fargerikt fellesskap!
Dette blei mitt bidrag inn i helgens utfordring
Tusen takk, Margrethe, for at du engasjerer oss!
Lag dere en riktig fargerik og god helg der ute
I dag skinner sola, det er foreløpig 8-9 plussgrader ute… det blåser… Men dagen har startet – lørdagen inn i helgen – og det kan da bare bli mer fargerikt?
kva definerar ein god mann for deg er det utsjånad augene smilet håret ja, sjølve kroppen høgda og breidda latteren stemma haldninga ja det er mykje å være opptatt av og sei ikkje at du ikkje er opptatt av det eller høg eller lav spelar det noka rolle tja noko må ein vel vere opptatt av men han må være snill då og god og varm og omtenksam blid og hyggelig kanskje artig generøs og kjærlig finn ein dette hos ein og same mannen eller noko av det då har ein vel skote gullfuglen det viktigaste er at han er snill og er der så får gullfugl være gullfugl det er ikkje gull alt som glitrar
Torsdagen føyk avsted med vinden Regnet rant i strie strømmer og vinden blåste så det pisket sidelengs Et lite hull av opplett torsdagen, på tur til Osnessanden – med paraply
Noen måtte kanskje løpe i full fart, og mistet sin rosa lille sandal
Leppestiften er som regel på – om det er tur eller annet
Det er bare å danse med…. Været kan vi ikke gjøre noe med
Høsten siger på – og vi siger med
Fredag den 13. og ettermiddagen har seget på Det var lys i sikte til morgenen Med 6 grader pluss her oppe på toppen ved Gamleeidet – kjennes det at det er vèr-forandring Men det er godt Jeg synes det er godt Kroppen min tåler bedre om det blir litt stabil kulde Så får vi se da Jeg elsker å gå barbeint året rundt – og nå er tøflene jeg kan smette føtten inn i, kommet frem igjen Jepsipepsi!
Vinden har laget store bølger langs kysten her, og i dag var det mange surfere på Flø
Dette lille fjøset – vårfjøs eller hva det har vært – like fotogent og lekkert hver en eneste gang jeg kommer ut hit
Ååååå for en fantastisk film! Plutselig så var filmen ferdig – og jeg hadde levd meg inn i det hele Over to timer – ja nærmere tre faktisk – i salen, gikk som en røyk Rørende vakker, glad, trist og sterk
En gripende beretning om vilje, styrke og kjærlighet
Filmen er basert på Anni Blomqvists roman med samme navn og utspiller seg i den ålandske skjærgården på 1800-talet. 17 år gamle Maja gifter seg mot sin vilje med fiskeren Janne. Livet hennes på Stormskjæret er fylt av utfordringer og motgang. Som fiskerhustru må hun klare seg på egen hånd med å passe på familien når mannen er til sjøs og borte i lange tider. Maja blir dog en viljesterk og selvstendig kvinne som ikke er redd for å ta ansvar og klare seg i den karrige skjærgården. Mellom Maja og Janne oppstår sterke bånd, og med tiden fordypes deres kjærlighet til hverandre. Janne støtter sin hustrus strabaser og innser at de felles anstrengelsene samt å leve på like vilkår gjør familien sterk. kopiert fra nettet
I går kom saknet Eg hugsar kor sårt det var å sjå deg svinne hen Du som alltid var der for meg, og som sakte forsvant så alt for tidleg Eg sakna deg slik i går, det kom så brått på Kva som gjorde det, veit eg ikkje, berre ein følelse som skylla over meg, og der var du Flotte pappa, det er så rart, livet Du var så stolt av oss, av dine, og vi av deg At du ikkje er meir, er veldig rart Men eg veit du er her, ein stad, og minner oss på, når det har gått for lang tid Slik som i går, då du brått var der, som ei bølge ut frå intet I tonkane og saknet
Sitter med ryggen til vinduet, og hører det renner ned, ute Tidlig morgen, og bygda har begynt våkne Biler suser En ny dag, en ny start Og ute bare renner det ned Ikke det at vi trenger det, regnet, i disse dager Vi har fått mer enn nok på kort tid Rasfaren blinker i det fjerne Naturskader Jorden klarer ikke ta unna, og det glepper Noen står midt i det, og andre står på avstand Det er forferdelig, uansett, om man er nært eller fjernt Når det flommer over, og raserer eiendommer og dyrka mark Raser ned fjellsida som en bulldoser på ville veier, og deler veier i to Bruer kollapser Naturskader Det er så forferdelig for de som rammes
Sitter trygt i egen stue og bare lytter til regnet som pisker Så stilner det litt, og lager klukkende lyder i takrenna Gråe skyer på himmelen svever avgårde Det er september, og vi har snart kommet til midten allerede Så fyker det løst igjen Vind og regn, som om det blir kastet mot huset – store mengder regn Banker, pisker, drypper og renner… Så er det bare å ta på støvler, regnklær, og ta turen ut i livet
Tenk om vi kunne sendt det, regnet, til de land som IKKE har sett regn på det de kan huske
Ver raus menneske ver raus Steng ikkje vegen for den som ikkje held takten i dansen den som flyg ut av rekka den som breier vengene vidt ut Steng ikkje vegen for den som har andre draumar enn dine den som vil klatre høgare eller den som vil bli der han er La kvar få finna sin eigen tone få følgja sin eigen rytme finna sin eigen plass Vi er her ikkje for å dømma eller for å gå i same takt Vi er her for å leva
Det er så vakkert ute nå Lufta begynner bli hakket kjølig, fargene kryper sakte frem og lager vakker høst, og jeg bare elsker det Denne tida!
Så er jeg en liten tur innom bloggeren FRILUFTSHEIDI og leser, og det får meg til å tenke på dette nedenfor:
Denne turen, hadde du bare ant hvor viktig den er, for meg – og for andre Det jeg klarer, det du klarer Det jeg viser deg, og det du viser meg og andre
Og du trekker på øyenbrynet, og tenker kanskje ditt…eller ikke…
Her er et innlegg fra en blogger, som er til stor inspirasjon for meg og andre
Å være kronisk syk er deprimerende til tider Det går ut over MYE Men usynlig syk, så vises det jo ikke Og man pynter jo på fasaden så godt man kan Hvem vil gå rundt som et vrak, eller se sliten ut Selv om smerten stråler på innsiden, vil du ikke at den skal synes på utsiden Smertekartet kan ofte være som “knust krabbe” Og du viser den gode siden Kanskje med litt sminke også Og med et smil, uansett
Draumen er så verkeleg, at du trur du nesten ein gong kanskje blir verande igjen der Kanskje like greit, om du skulle byrja gløyme Kva er draum og kva er verkelegheit Ikkje veit du Du trur draumen er verkeleg, akkurat som verkelegheita er ein draum