Du ser deg oftere og oftere i spegelen, nøyere no enn før Studerar linjene Ei ny har komt til Går det å skjule, skulle du gjort noko med dei, linjene Men det er på ein måte din tur no, å være her i livet, og oppdage nye linjer Du ser at huda ikkje er så fast som den ein gong var Noko litt sørgmodigt kjem fykande over deg Du vil ikkje være her, men kva vil du då, tilbake? Det går ikkje, og ikkje vil du det heller, tilbake Men du vil ha tida lenger Du vil at linjene skal vente Du vil ha meir av det som er akkurat no for ei lang periode framover Men det går ikkje, og det veit du så godt Du ser på linjene og prøvar strekkje ut Skjule Men du er der no, over midten, og ting skjer Eit smil kjem snikande og du tenkjer med deg sjølv, at du er jammen meg heldig som får telle linjene Og at nokon får være der i lag med deg og sjå dei, linjene Du er rik utan å heilt forstå det
Å være kroniker Være med på det meste, ikke alt, men noe, eller…. Det kan du klare… Men, du klarer det ikke uten medisinene Medisin morgen og kveld – og av og til midt på dagen Smertelindrende Medisiner som er godt for noe og ikke godt for mye annet Men du klarer deg ikke gjennom dagen uten
Så klarer du mye og meget Utad Ingen ser din innside Din kamp Medisinene redder deg gjennom dagen, på en måte Din trening er med på å bygge opp den indre ødeleggelse, og den ytre
Av og til ser du bare frem til å kunne ta neste dose For det er slik, at av og til gnager smertene, selv om medisinen er på plass De gnager intenst Det er det å finne rette balansen og finne det stabile i dagen Som å balansere på en line, der du ikke finner balanse i det hele tatt, men står på startstreken, og tør ikke gå utpå
Går du utpå så faller du Du står der du føler deg trygg Medisinen er din fallskjerm Uten den faller du rett i bakken Du ønsker i alle fall ikke det Der har du vært nok av ganger Den gode dagen kjemper du for hver dag Uten at noen ser den, kampen Av og til er den kanskje mer synlig, men du vil helst ikke at noen skal se, og derfor går du heller ikke ut på linen
Hverdagen din, ny dag og ny jobb, uten å være ansatt hos noen andre enn deg selv Ansatt for egen helse i egen kropp Alt du gjør er for å holde smerte borte, eller på avstand Alt du gjør er for å gjøre kroppen stabil og sterk Gjør du ingenting, mister kroppen byggeklosser, og du faller inn i en ond sirkel Du vil ikke være der, i den onde sirkelen, eller ute på linen uten fast grunn Så jobben hver dag er å holde hodet over vann Ansatt i egen kropp for den gode helse, og så smertefri som mulig Det er vi alle, ansatt i egen kropp – men noen har mer arbeid enn andre, for å holde hjula i gang Det er bare det at du ikke aner noe om det, det med hjula For du ser det ikke
En gang var det slik at alt gikk av seg selv Styrke og mestring var en selvfølge Klatre høyt og gå langt var noe du skulle gjøre hele livet Så kommer den dagen alt alt for tidlig, da du innser at akkurat det ikke lar seg gjøre Snuprosessen tar lang tid Aksepten tar lang tid Eller, aksepten vil ikke komme på plass Du vil du vil du vil Og det er det du kjemper for, den gode hverdagen med mestring av litt større ting, og de små og mellomstore Og de kommer de, store ting, bare du vil det nok, og jobber litt ekstra for det, for det må du, jobbe ekstra Det går! Viljen må bare være på plass Linen kan være et mål, stå på startstreken og tråkke utpå Litt om gangen og kanskje kommer du over uten å falle Det er opp til deg, mye av det, og det sitter i hodet, mye av det Det viktigste er å ikke gi opp
Til slutt er det bare opp til deg Uvitenhet og lite forståelse, hos andre, kan du ikke noe for Forstå en usynlig smerte den som vil Du forstår den bare om du har den selv eller har opplevd den Du kan forklare deg i hjel, forsvare deg, men hva er poenget å bruke energi på det Du skal leve livet ditt som best du kan, prøve å balansere på linen, et skritt av gangen, eller uansett stå klar på startstreken, og jobbe mot mål Det er din jobb Så jobber alle andre med sine mål Det er som det er, og til slutt er det du som står i det, bare du Stol på deg selv Finn din indre styrke og jobb med den, utover
Det er en stund siden jeg laget dette innlegget Og i dag når jeg leser det – og skal dele det – tenker jeg på innlegget jeg delte – som FRILUFTSHEIDI repostet for litt siden også
uansett kvar du er, kjenner du på ei indre uro fordi du ikkje er heime fordi du ikkje er innan for rekkevidde du er for langt vekk akkurat der og då og du kjenner på eit stort sakn saknet gjer at du også føler glede glede over at du kan sakne noko av det mest dyrebare du har og du er så langt vekk akkurat der og då
takknemligheita sig på fordi det går bra akkurat no ei god periode det er merkeleg kor det kan lage seg til i øyeblikket og telefonsamtalen beroligar om ikkje lenge er du heime igjen du kjenner på glede og sakn stoltheit og snart kan du gi ein varm klem
eventyra startar som regel eller alltid med “det var ein gong” også byrjar det ifrå det heilt vage til å bygge seg opp til ei klimaks det tragiske som blir snudd om på håpet og som regel har det gått bra i alle eventyra det gode kjempar mot det onde prinsessa som vinner prinsen og halve kongeriket hell og uhell og lykka som står en bi eventyra fantasien finns dei i dag dei moderne eventyra eller dei gamle eventyra fokuset er uansett på rett og galt verdiane og draumane det er lov å drøyme og kanskje går draumen i oppfyllelse ære ta vare på dei svake vær snill og du skal få dobbelt tilbake dei gode gjerningane det er det same no som då kanskje viktigare i dag behalde fantasiens verden og la eventyra leve ikkje alt treng være korrekt pakke inn virkeligheita og dulle eller sei det som det er og la det stå til eventyr og fabel held oss gåande og let oss leike fortsatt trur eg snipp snapp snute….
Tallene i “dagens blogger” er som de er, fra tidenes morgen, tilfeldig trukket, da “tankespinn” ikke var som det har blitt i dag Så blei det til at jeg bare brukte samme tallene – men hver gang jeg hadde et “tankespinn”-innlegg, begynte jeg å gå ett tall ned for hver plass – og siden har det blitt slik – plasseringen rykker stadig nærmere bloggtoppen, topp hundre – og forbi 😀 Derfor er tallene som de er!
Kva vi stod i og kva som vart gjort Eg trur mykje vart gjort rett Eg tok to vaksiner – fordi eg då jobba i helsevesenet – ikkje fordi eg vart pressa til det, men fordi redsla på ein måte gjorde sitt til at eg gjekk med folkemengda – og av hensyn til kollegaer og pasientar – familie – eldre – og følte det var riktig vei
Ikkje veit eg kva svineinfluensa-vaksina og dei andre vaksinene har gjort med meg – men eg stolar på systemet Og det er frivillig og anbefalt
Nåkre vaksiner tar ein jo fordi ein skal reise langt og lenger enn langt – ut av Norge og forbi Andre vaksiner er for andre ting Og andre vaksiner igjen for tredje ting
Men tilbake til covid Eg skvatt ved ordet – og fikk ein flash-back No er vel ein vanlig forkjølelse det same som å ha covid? Vi testar oss ikkje lenger trur eg? Vi tek forhåndsreglar som før covid Heime når vi er sjuke – oppsøker lege osv…. Men, kva som skjer i verden er ikkje enkelt å vite
Det viktige er å ta vare på kvarandre
No føles det som ei evigheit sida – men det er berre TRE år sida liksom
hallo forstyrrar eg er det noko gale du byrjar nesten med den setninga når det i andre enden spør om du har tid nei det er ikkje noko gale ville berre høyre kor det går er litt lenge sidan sist og du blir varm i bringa og du blir stolt å høyre stemma er så godt når avstanden gjer at ein ikkje sjåast ofte nok det er godt det ikkje er noko gale og det er så godt at telefonen ringer og nokon lurer på kor det går hjarte svulmar over sjølv om det ikkje er så lenge sidan sist samtale du kjenner deg rik takknemligheit og glede glad i deg er det siste du seier alltid det før samtalen er over
ikkje være så hard mot deg sjølv du er bra nok du er god nok sjølv om du ikkje meiner deg perfekt så er du perfekt i mine auge for kva er det å være perfekt å aldri være bra nok aldri være god nok å strebe etter noko du ikkje veit men du vil ha for meg er du alt for meg er du perfekt så ikkje streb etter noko du ikkje veit kva blir til sjølv om det er akkurat det du vil du ser på alle andre slik vil du være men sjå deg rundt lykka er over alt
alt er perfekt i nokon andre sin auge der og då det perfekte det finnes nok ikkje eller det finnast kanske men kva er det det er det du som må finne ut av vi er som vi er nøkkelen er å akseptere ikkje alle er lykkelige ikkje alle er glade ikkje alle er einsame ikkje alle er to ikkje alle er smale ikkje alle er tjukke men mange er slik midt på og lykka finner du i deg
Ut på tur aaaaldri sur – sammen med Mr C i dag Godt å ha støtte – selv om vi begge har ryggvondter på hver vår måte
Tur i sakte sakte fart – også går det seg hakket bedre til mot slutten Bevegelse er aldri feil – selv om det koster litt Heller gå enn sitte rolig
Og akkurat nå sitter jeg med høyre benet høyt – og slapper av Det er veldig godt, kjenner jeg, å la foten ligge på en stol Bedre og bedre dag for dag!
Av og til må en bare le av selfier 😀 Morsomt uansett! Det er det å ikke ta seg selv FOR høytidelig 😀 Det begynner å lage seg til ute…. det er vakkert og vakrere blir det 🙂 I alle fall i mine øyne, jeg som er glad i høsten
Lag deg en fin fin søndag og du, stå deg så vel som du kan ❤️
Den ryggen kan være noe herk av og til Når Isjias herjer – og hvor kom den fra? Joda – vet det nok – men la gå – noe skal det være allikevel, ikke sant? Det er ting man får, som man slettes ikke vil ha – får det gratis endatil – også er det de tingene man vil ha og ikke får i det hele tatt
Den vanligste årsaken til isjias er skiveprolaps i korsryggen. Mellom hver ryggvirvel i ryggsøylen er det en slags myk pute som kalles mellomvirvelskive. Disse skivene har en myk kjerne som er omgitt av en fastere ring. Ved en prolaps kan den myke kjernen presses ut gjennom den ytre ringen og trykke på nerverøttene som kommer ut fra ryggmargen. Isjiasnerven er en stor nerve som går fra korsryggen nedover beinet. Trykk på nerverøttene som blir til denne nerven, kan gi smerter langs hele nerven.
Mindre vanlige årsaker til isjias kan være trange forhold i ryggmargskanalen (spinal stenose). Noen er født med en trangere kanal, eller den kan bli trangere med alderen på grunn av slitasje (spondylose). Dette kan gi mindre plass til nervene. Smerter kan også komme fra selve bekkenet eller fra brudd i ryggsøylen, for eksempel på grunn av beinskjørhet eller kreft. Muskelsmerter i setemusklene og bak på låret kan noen ganger gi smerter som ligner på isjias.
Hovedsymptomet ved isjias er smerter som stråler fra korsryggen og nedover baksiden av hoften, låret og eventuelt helt ned i leggen og foten. Smerten kan beskrives som stikkende, intens og «lynende» eller «elektrisk». Noen opplever også nummenhet, prikking (parestesier) og svakhet i musklene i beinet eller foten.
Smertene kan bli verre av aktiviteter som øker trykket i magen, for eksempel hosting, nysing og ved toalettbesøk der man bruker bukpressen.
I sjeldne tilfeller kan alvorlige symptomer oppstå, slik at umiddelbar legehjelp er nødvendig. Dette kan for eksempel være følelsesløshet i skrittet, vansker med å urinere eller problemer med å kontrollere avføringen. Dette kalles cauda equina-syndrom. kopiert fra nettet
Er det ikke det ene så er det nok det andre Noe er det i alle fall – det er helt sikkert Og det fine opp i alt, er jo at en vet HVA det er 😀 Ikke sant?!
Livet surrer og går uansett om man har isjias eller andre saker – og plager Ett skritt om gangen – fremover – og kanskje av og til noen skritt tilbake – før det stabiliserer seg Det som er sikkert, er at det ikke er hjelp i å legge seg ned å gråte Joda – det er lov å gråte – og noen tårer har det nok vært – men det å sette seg eller legge seg – og på en måte gi opp – det hjelper ikke Små turer – bevegelse og litt trening, er nøkkelen
Ryggplager er det nok mange som har Men det å føle at ryggen er skeiv – å se seg selv i speilet og se at en ikke er i vater – det er ikke morsomt Ikke det at en er i vater sånn ellers heller – men ryggen og slikt – det må være nogen lunde i vater – for ellers blir det for mye plager og smerter
Det er vondt å sitte og det er vondt å gå – forsiktig med bråe bevegelser og ellers leve som normalt 😀 Dette med at vondt skal vondt fordrive…. La gå…. Foten høyt innimellom gjør godt
