kva skal du bli når du blir stor då då skal eg bli som mamma eg skal bli mamma eg skal bli filmstjerne kanskje men mamma skal eg bli hus og heim og mann kanskje songstjerne så skal eg kanskje arbeide litt skal røyke sigarettar som damene på reklama skal gjere akkurat som eg vil ha fine kjola som glitra skal ikkje gifte meg jau forresten – om draumeprinsen kjem nesten som i Askepott bo på ein gard – det må være romantisk akkurat som i bøkene nei eg veit ikkje kanskje eg berre skal bli mamma og arbeide heime eit lite hus med blondegardiner ein liten hage og kvitt gjerde rundt kle-stativ der vinden kan blåse tørt kle-vasken det var ein gong….
Njaaaa Det er ikke alltid man lykkes…. Jeg holder pusten for et ETT frø skal overleve spiretiden og sette et godt grunnlag – men denne gangen fikk de rett og slett for mye vann To blei redda over i nytt bo – melkekartong med høye kanter og trygghet – og det ene frøet sin spire sank sammen og blei ingenting av – og det andre….. ja jeg holder pusten
Og da trenger jeg ikke holde pusten lenger…. Ingen frø blei til noe denne gangen For mye vann…. Så da så… Og jepsipepsi! Ikke tomater denne gange Det er ikke alltid man lykkes – og dette året lykkes jeg IKKE
Hvilken informasjon er den rette Hva skal du tro på Er det slik det fremstilles, som er det korrekte Det er opp til deg å finne ut Opp til deg å stå for valget Velge og å tro Tro og å velge Hva skal du tro på Det ene eller det andre Noe rett i det meste, eller.. Hvem og hva kan du stole på Har det gått for langt Er usikker plutselig Ene eller andre veien Stole på Eller ikke stole på noe eller noen Det er slettes ikke greit Hvor lenge vente på det rette svaret Og hva er det rette svaret
Du ser linjene Dei er mjuke og svingete Hakkete og lange Brer seg som ei vifte og strekkjer seg lenger og lenger Du ser dei, linjene Når du fysisk dreg dei til sides – er dei usynlege Når du slipper taket, er dei endå fleire Dei forsvinn ikkje Dei gjer ingen skade Men dei er synlege Du ser dei, og du ser dei… Heilt normalt er det – det er livets gang Du strekkjer i dei og ser dei forsvinn eit augneblink Så er dei tilbake Tilbake for å bli Livets linjer formeirar seg, sjølv om du ikkje likar det Du skal være stolt av dei, linjene, og du er det, på ein måte Sjølv om du står og strekkjer i dei og ynskjer dei vekk for alltid Linjefri – du var det ein gong… Livets linjer Dei starta allereide då du vart født Berre at dei er meir markerte no Linjer bygt frå livets erfaringar Linjer i eit levande liv Du lever og eldast, litt kvar dag, gjennom heile ditt liv Dei er ikkje usynlege, det er heilt normalt, det er livets gong Og kanskje er det livets song, i andletet ditt