Â
Fortida blafrar forbi som ein hurtigfilm
Ah du husker sĂĄ godt detaljar frĂĄ sĂĄ forskjellig
DĂĄ du var pĂĄ loftet og kledde deg ut med alle rullane bestemor hadde, som ho skulle veve tepper av
Den deilige senga på loftet – med kvite nystråkne trekk
Trappa ned til toalettet i kjellaren, der du mĂĄtte drage i ei snor for ĂĄ skylle ned
Flisene pĂĄ gulvet
Redskapsromet til bestefar, der frysa med den gode isen var
Lukta
Syklane – store og tunge – men du sykla i full fart på dei
Friheitsfølelsen
Du sĂĄg aldri fjernsyn der, som du kan huske
Når det banka på døra, og dei ville ha deg med ut
Leiken
Jordbæra bestefar passa så godt på, ute i åkeren
Springe ned til sjøen og bade
Bestemor sine vann-kringle, og dei gode mĂĄltida
Huset, alt i huset, alle fire etasjane
Alle skattane
Tida
Det stĂĄr heilt stille av og til, og du kan vandre igjennom huset, som om det var virkeligheit
Glasdøra mellom gangen og ytterdøra
Paraply-stativet med paraplyane i
Kjøkenet og boda, med eit bad bak der
KĂĄpa og hatten, og frakken
Butikken berre nĂĄkre meter unna
Fortida blafrar og minner dukker opp
For det meste gode minner
Ingen dĂĄrlige minner derfra
Berre at vi vart voksne – vokste ifra
Â
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
21. mai 2026
Â
Â
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt




Flott ĂĄ se bildene hos deg,
slik det er – nĂĄ.
Fint ĂĄ lese hos deg og opplevelsene – nĂĄ
og om tida før
da det ikke var noe TV-skjerm – ingen data
Da alle besøkte hverandre
sendte kjærlighetsbrevene i posten
Vi lekte
ute
før
…
og
nĂĄ
Tusen takk, MinsteBror 🙂