Å gå litt på nye stier er bare lekkert Nye, og godt kjente stier Ca 2 timer på tur
Vakkert med blått vann – kontraster og himmel med sine skyer…
Det blåser litt, men gjør ingenting – for da slipper det bli så veldig varmt på turen 😀
Genseren måtte av etter hvert – og slutten av turen var t-shirt-vær 🙂
Vi ser her mot Nerlandsøy – Nerlandsøy-broa og ut mot fuglefjellet Runde Med Remøy til høyre – i bildet under
Det er stilig å se – gamle-brua og nye-brua – side om side 🙂 Runde og Remøya midt i bildet
Vi tar ei pause på “plassen til Marit”
Fargerike og sprudlende Marit – som ikke er her lenger blant oss Fint å ha en slik plass – som minner – og kanskje satt hun der mellom oss – med et smil og masse krøller flagrende i vinden Rosa lebestift Det var tanker til Marit i dag
Ikke noe å si på utsikten fra Marit sin plass
Broene
Det er litt lettere klatring på turen 😀 Men vi er fjellgeiter – så det klarer vi lett
Utsikt mot Huldal og Fosnavåg Med øyane i bakgrunnen
Noko du ser, leser, opplever, går deg rett på, observerar, tenkjer, føler, sansar…. Det kan inspirere Og brått fyker det tusen tankar og idear gjennom hodet Å bli inspirert er ein herleg følelse Så er det å finne tak i den fyrste tanken frå inspirasjonen, som føyk over nett-hinna, eller den neste eller neste… Ikkje alltid like lett – men av og til går det betre enn andre gongar Det treng ikkje være noka stor oppleving som gir støtet, men berre noko tilfeldigt forbi-farande Rart med det, når du kikar opp mot fjelltoppane, kor glad det gjer deg innvendig, og smilet lurar bak fasada Dei inspirerar deg, fjelltoppane, fjella og skogen Naturen i seg sjølv er ein veldig stor inspirasjon Du sparkar tilfeldig til ein stein, og eit smil openbarar seg, eit hjarte skimtast i det fjerne, og sjøen ligg der speilblank, eller smeller innover med faste bølgeskvulp Det inspirerar Du inspirerar
The Testaments er en videreføring av The Handmaid’s Tale, en dramatisk oppveksthistorie satt i Gilead. Serien følger tenåringene Agnes Mackenzie, pliktoppfyllende og from, og Daisy, en nykommer og konvertitt fra områdene utenfor Gileads grenser. På tante Lydias eliteskole for fremtidige koner lærer de brutal lydighet, alltid med en guddommelig begrunnelse, og båndet mellom dem blir katalysatoren som vil snu opp-ned på deres fortid, nåtid og fremtid. kopiert fra nettet
Så er det midten av juni Er det en glede å si det – eller med litt sorg… Det nærmer seg midtsommer – jonsokafta – 23. juni Men sommeren er jo nettopp starta, så det er mye å glede seg over fremover Bare det slutter å regne…?
Her på sunnmøre har det ikke vært så mye regn, synes jeg Noe regn har det vært – men enda flere dager med opplett .. Jaja… det er uansett SOMMER! Og den skal vel nytes?
Joda, bade, sole, gå turer, male hus, gjøre alt man ikke har fått gjort resten av året? Phu – en travel tid altså? Neida – det må nytes også 🙂 Om det er mulighet for det Spise is – jordbær med fløte – grille og bare ha late dager, innimellom alt det andre
Tallene i “dagens blogger” er som de er, fra tidenes morgen, tilfeldig trukket, da “tankespinn” ikke var som det har blitt i dag Så blei det til at jeg bare brukte samme tallene – men hver gang jeg hadde et “tankespinn”-innlegg, begynte jeg å gå ett tall ned for hver plass – og siden har det blitt slik – plasseringen rykker stadig nærmere bloggtoppen, topp hundre – og forbi 😀 Derfor er tallene som de er!
Sommerferie – er det bare oppskrytt – eller er det faktisk noe som er reelt og helt bankers og tipp topp Det er ikke for alle likt Noen reiser langt – andre reiser kort – og andre igjen reiser ikke i det hele tatt Det har mye med økonomi å gjøre Det er ikke for alle likt, det vet vi
Men, mulighetene er mange, om været holder Ja, for det er mye opp til været Det er f.eks. ikke så innmari gøy å telte en uke i øs pøs regn…eller? Eller bo på en hytte i øs pøs regn… Da kan man vel egentlig bare være hjemme? Eller ta flyet til varmere strøk… Hellas… Italia…. Spania….og der drømmes det, og tankene bare forsvant inn i blikkstille hav og vakre solnedganger og varme tjuefire timer i døgnet Phu…. Slitsomt det også… Det gode er at vi alle ikke liker det samme
Den som venter, venter ikke forgjeves Den som venter på noe godt, venter heller ikke forgjeves Eller… Man kan vente hele livet og ingenting skjer Forventningene faller i grus Hvem sitt ansvar er det Den som forventer eller den det blir forventet av Det kan ikke gjøres noe med forventningene om det ikke blir fortalt om de Da er vel forventningene helt forgjeves da
Vi kosa oss på restaurant “Namastè” i Ålesund – før vi rusla veien til SparebankenMøre Arena En wowboy-hatt eller to vart impulskjøpt på den rusleturen 😀
Mettene 😀
Kosa oss ja!
Hanna, Mette og Mette
Neste morgen – frukost på Hotell Norge – ta hurtigbåten fra Ålesund til Hareid – og stoppe nyte det nye vakre bildet på Rådhusveggen Det skal nytes av flere tusen turister denne helgen Det kommer et Cruise-skip til Hareid!
Hva maleriet skal bety – det er ikke sikkert noen vet… Men at det er vakkert – det er det ingen tvil om – i alle fall fra min side 😀
Det er en første gang for alt, før man har gjort det, den første gangen Når man har gjort det for første gang, da har man virkelig gjort det Før det er det ikke gjort Og tør man ikke, av en eller annen grunn, da blir det stående der Det er alltid skumlest den første gangen Etter det, er det mest sannsynlig plankekjøring Blir man stående, vet man ikke Får man ikke muligheten, vet man ikke Tar man sats, vet man, om det fullføres Det er en første gang for alt, men absolutt muligens ikke den siste
noko ligg i bakhodet og summar ein tone sakte men sikkert smyg den seg på og brått hugsar du eit smil er på veg over andletet og augene strålar opp songen
