He du nokon gong holdt deg frĂĄ ĂĄ gĂĄ pĂĄ do so lenge at det nesten heldt pĂĄ ĂĄ gĂĄ heilt galt
Å halde seg frå å gå på do – ja – det kan vel ikkje være godt for noko…
Enten om det er det eine ein skal gjere eller det andre…
Det går heilt til det ikkje går lenger det…
So gĂĄr det gale?
Ja, eg berre leikar med tanken….
For det er ikkje alltid det er do akkurat der ein treng det…
Og ikkje alltid ein har tid akkurat nĂĄr det lagar seg til..
Og ein kan eigentleg ikkje berre drite i det heller…
Eller la det renne.. sjølv om det er fristande der og då
Smerta og komplikasjonen ved ĂĄ halde alt innabords, e uforklarelig
NĂĄr du ser mĂĄlet i det fjerne og ikkje veit ka fot som skal plasserast framfor den andre
MĂĄ knipe bĂĄde her og der og ganglaget byrjar sjĂĄ noko merksnodigt ut
Ansiktsuttrykket er tilsynelatande “ute på tur” -aktig utvendig
Innvendig er det kaos om moglege plassar ĂĄ berre huke seg ned
Men det var det med papiret då…
Heimvegen er ikkje alltid like enkel
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
#tankerblirtilord #driteidet #minedikt #etdiktomdagen
Huffuff, ja du kan få sagt det. Lite snakka om, men ein viktig del av livet – om ein kan, eller om ein ikkje kan-. Du må ha ein riktig fin fredagsettermiddag. <3
hehehe ja av og til kjenner man på det…
Hmmm – vanskelig om en er i tettbebygd strøk, men på skauen går det bra! Papir er alltid med i sekken – det “graves ned” under jord eller mose!
Ja da graves det ned! Den er grei
Men på en laaaang vei mot bilen i striregn…. oooooo