Â
Â
Av og til kjem det opp, og du tenkjer; lever personen?
For du hugsar ikkje….
Og du vil ikkje spør nokon heller, føles litt dumt liksom
Heller snike inn navnet ved anledning… og få svar
Andre tider faller det seg meir naturlig ĂĄ snakke om;Â men lever den?
Og du fĂĄr svar, og kanskje var det fleire som lurte pĂĄ det same
Det skulle ikkje være så vanskelig å snakke om
Men det er det at du ikkje har lyst å tråkke nokon på tærne
Det kan jo virke sårande: “har du ikkje fått med deg det då?”
Nei, det visste du ikkje….
Det skjer sĂĄ mykje, og ting skjer fort, til tider
Det er mykje ĂĄ fĂĄ med, og mykje fĂĄr du ikkje med
Det er det, når eit navn dukkar opp, og du tenkjer med deg sjølv brått: “lever den” –
at du føler du blir usikker
Det blir litt for dumt?
Men sĂĄnn er det av og til
Og det værste er om du føler du har sagt feil, og betviler det du har sagt, og andre kjem i tvil
Spesielt om det er noko alvorleg som er nevnt
Det værste er å seie feil
Â
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
13. april 2026
Â
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt



