bak skyene er det alltid blå himmel
du ser det mellom skylaga
at det er sant det
det med blå himmel
vakkert
og du ligg på rygg og ser dei susar forbi
kvite og grå, lyse og mørke,
hei, den mørkaste la seg rett over
og der kom regnet
søke ly det fortaste
også er det over
lyset glimtar igjennom den mørke skya
det lysnar igjen
vått ute
men duftar så herleg
mørke og lyse skyer svevar over deg
lagar ein stor blå flekk
og det er akkurat passe åpning for sola
du ser det
ei åpning og det glitrar i solstrålar over skyene
det er vakkert
akkurat nok til at det ikkje er vått lengre
og vinden tek fart og skyver på
håret flagrar i vinden og skyene like så
tankane lagar seg lette
og flyg med vinden
det er så vakkert
alt vi har
vind, skyer, himmel, sol, jord, regn og ….
du kjem ut av det, av rein skjær uendeligheit
tenk å bærre være
du og naturen
der og då
du ligg og ser opp
jorda surrar rundt og rundt og rundt
og du føler du nesten rullar av
bak skyene er det alltid blå himmel
du har sett det så monge gongar
at det er heilt sikkert
sjølv om den ikkje lovar gull og grøne skogar
så lovar den fint ver

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
august 2024

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt