I dag ( altså i går),
måtte jeg utfordre meg selv
Det er lenge siden jeg har gått turen til SKAGETÅ på Nerlandsøya
Det er bratt oppover – helt til du kommer til flata og har fantastisk sti helt til toppen – men, det første partiet er utfordrende
Jeg har gått der mange ganger – og har ikke hatt problemer med høyden – men det er pga tilvenning den gang da
Har man gått mange nok ganger – er man trygg
I alle fall jeg – og har gått der som en lek for et par år tilbake
Men, ja, lenge siden – og høydeskrekken tok meg – og jeg krabbet meg oppover – lettere redd og engstelig – og fant på en måte ikke balansen i kroppen
Men så så jeg noe rødt der oppe i stien –
og jaggu meg ga det meg mer energi og pågangsmot –
det røde som har ligget der under snøen og klart seg gjennom den første vinteren som har vært på disse kanter
Litt slik at jeg ikke husket det var “så ille” – men det er det ikke heller – det er som sagt tilvenning
Og det er en stund siden jeg har gått slike turer
Så – derfor i dag – en utfordring!
Og jeg elsker disse turene – opp opp opp!
Kjenne mestringsfølelsen og takknemligheten som siger inn
Det er en enorm følelse
Vel oppe fra bratta –
og det er ren autostrade resten av turen,
mot målet
Sunnmørsalpene ligger og skinner hvite og vakre,
der i det fjerne
Det var mange hjerter på stien i går – og det betyr –
for min del –
i mine tanker –
at det var rett valg i går –
å gå akkurat DEN turen 🙂
Det ER så vakkert!
Tårene kommer opp i øyekroken, men blir liggende der
Lettere rørt og takknemlig for å klare slike turer
Det krever sitt – og det koster – men viljen hopper bukk over smerten – og lar den ligge litt – helt bakerst i køen
Helt fremst ligger gleden og opplevelsen – her og nå
S K O R P A
Og da er jeg oppe ved MITT mål
Nemlig Skagetåa og utsikten rett mot øya, Skorpa
Superglad!
Tenne lys –
drikke litt gløgg –
fotografere litt –
nyte stillheten –
kjenne på mestringsfølelsen –
også gå videre –
retur på litt annen sti
Takk for denne gangen,
vakre Skagetå!
Bestemte meg for å stoppe nede ved vannet – før jeg går bratta ned igjen –
tenne lys og tenne bål
Denne figuren er ny-investert – og blei med rett fra butikken
Dette da jeg var innom og kjøpte krans til bestemor og bestefar sin grav –
som jeg passerer på veien, i bil – mot parkering – før fjellturen
Og da fikk denne lille figuren være med ut av butikken, tur-klar som den så ut til å være – og videre på tur i sekken min –
så plasseres den et sted hjemme etter lufteturen
Det er noe med det – å brenne bål på tur
Høre knitringen fra veden – lukta og flammene
Det er helt stille
Nedturen går som en lek egentlig
Bratta er forsert og jeg føler meg trygg
