LØRDAG

Se så fin sommerfugl!

 

Utsikt mot Bigset…
Veien mot høyre går like til der vi bor – mot toppen og forbi 😀

 

 

Det er en fin tur dette – og vi har gått her et par ganger før – ene gangen et lite stykke opp – til en trapp – og gangen etter – opp til om jeg ikke tar feil, Sarshornet…

 

 

Kan jo være at en ser frihetsgudinna i stubben her?  😀  Eller noe annet…

 

 

Så vil ikke føttene mer – men hodet vil litt til – og vi går til endes på traktorstien – så snur vi hjemover – godt fornøyde
Vi tar toppen til Skafjellet en annen gang – når kroppen er på lag 🙂

Et skritt av gangen – lengde eller ikke…. bevegelse er det viktigste

Og i dag hørte jeg Gjøken for første gang!

Og vi gjekk rett og slett på stien!

 

Jeg gikk en tur på stien
og søkte skogens ro.
Da hørte jeg fra lien
en gjøk som gol ko-ko.
Ko-ko, ko-ko, ko-ko, ko-ro, ko-ko
Ko-ko, ko-ko, ko-ko, ko-ro, ko-ko

Jeg spurte den hvor mange,
hvor mange år ennå.
Den svarte meg med lange
og klagende ko-ko.
Ko-ko, ko-ko ….

Jeg spurte om dens make
og om dens eget bo.
Den satt der oppå grenen
og kikket ned og lo.
Ko-ko, ko-ko ….

Vi bygger ikke rede,
vi har hjem, vi to.
Fru Spurv er mor til barna
vi galer kun ko-ko”
Ko-ko, ko-ko….

Det var rart det der… mens hund og menneske ruslet der på stien, kom sangen… og deretter gjøken 😀

KOKO!

 

 

“Byrlauelva” går like over her 🙂
Aldri hørt om den – men det stod skilt

 

En liten stol?
Pinni Konglefrø som har sittet her, på turen over eidet og til Rotarystien 😀
Omvei i såfall… men hvem vet…
Kanskje de har vært her en gang…

 

Turen gjekk på traktorsti oppover mot Skafjellet og Brørene… og mot et par topper til, tror jeg…
Fin sti
Og jeg vet at jeg IKKE kommer meg opp på toppen (Skafjellet) i dag…
Men det er ikke derfor jeg er ute og går lenger… det er for å holde kroppen i form – og trene meg opp igjen til en dag å ta disse toppene igjen.
For det VIL jeg!

 

Om du ser nøye her, litt på avstand – så kanskje du ser konturer av et ansikt?  Munn, øyne og nese….

 

 

Hun og han?
De holdt i allefall sammen fra gren til gren nedover stien der vi gjekk, på returen
Vakker rødfarge på ene fuglen

 

 

 

Se på denne hvitveisen da – som er på god vei til å bli blå 😀

 

 

Den vake kusymra er over alt…
Nydelig vårblomst!

 

Godt fornøyde med turen vår i dag 😀

 

 

Dagen før dagen…
Og vi tar turen til Rotarystien på Hareid

Hohooooo….

 

 

 

 

Og vi har ikke gått mange skrittene før vi hører trall, rop og latter
Hmmm   det var da noe kjent med de stemmene
Ja se der, det er Pinni Konglefrø og vennene!

De har funnet sitt sted, sier de – og der vil de være!
Rotarystien på begge sider av veien – er bare tipp topp lollipop med gjemmesteder, lune steder, overnattingssteder, og ikke minst masse spennende opplevelser
De har funnet sin perle – og vi rusler sammen for å se oss litt rundt

Hunden Leia og jeg har jo gått her mange mange ganger før, men dette er jo morsomt, at Pinni har funnet dette som favorittstedet og der de vil slå seg til ro på en måte

Pinni forteller at de har brukt flere dager og mange timer for å komme ned til Rotarystien
De fikk tips av andre som hadde vært der – og de blei nysgjerrige
Og gjett om vi falt pladask, roper de nesten i kor
Nå slipper vi kanskje å møte på den skumle huggormen også… !!

 

 

 

 

 

Yohooo!
Det var her oppefra jeg så flagget, sier den modigste av vennene til Pinni – for de fant et flagg de har bært med seg på turen sin

 

Det er så fint her!

I dag er det dagen før dagen, og de fant jo et flagg – og tok like greit en prøve på å stille opp og gå i tog
Litt regn i luften gjør ingenting
Det er nok av steder å hvile seg under

 

“hvor hen du går i li og fjell..”

 

 

Hunden Leia er ikke helt der… tog er ikke morsomt sier hun…

 

Hunden Leia vil gå, så vi rusler litt rundt på oppdagelsesferd mens vi hører sangen som runger gjennom lufta…. “deet er Norge i rødt hvitt og blått!”

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her er det rett vakkert ja 😀

 

 

Tenker de kommer til å trives her

 

 

 

 

 

Her er det tørt!
Å stå under en kjuke er ikke dumt nei 🙂

 

 

Vi roper “hade” til de tre vennene og rusler tilbake til bilen
Jaja, så vet jeg at det er her de holder til fremover – ved Rotarystien – Pinni Konglefrø og vennene

 

 

Hvor hen du går i li og i fjell, en vinterdag, en sommerkveld blant fjord og fossevell.
Fra eng og mo med furutrær, fra havets bryn med fiskevær og til de hvite skjær.
Møter du landet i trefarget drakt, svøpt i et gjenskinn av flaggets fargeprakt.
Se, en hvitstammet bjerk oppi heien rammer stripen av blåklokker inn.
Mot den rødmalte stuen ved veien, det er flagget som vaier i vind.
Ja, så hvitt som det hvite er sneen, og det røde har kveldssolen fått,
Og det blå ga sin farge til breen, Det er Norge i rødt, hvitt og blått!

En vårdag i en solskinnstund på benken i Studenterlund der sitter han og hun
To unge nyutsprungne russ, to ganske nylig tente bluss i tyve grader pluss.
Hun er som en gryende forsommerdag, som farves av gjenskinnet fra det norske flagg. Ja, så hvitt som det hvite er kjolen og så rødt som det rø’ hennes kinn.
Hennes øyne er blå som fiolen, hun er flagget som vaier i vind.
Han har freidig og hvitlugget panne, og en lue i rødt har han fått.
Med en lyseblå tiltro til landet, står vår ungdom i rødt, hvitt og blått!

De kjempet både hun og han! Nå lyser seirens baunebrann, utover Norges land.
Mot himlen stiger flagg ved flagg som tusen gledesbål i dag, for alle vunne slag.
Det knitrer som før over hytte og slott, et flammende merke i rødt og hvitt og blått.
Som en regnbuens tegn under skyen, skal det evig i fremtiden stå.
Se, det glitrer på ny over byen, i det røde og hvite og blå.
La det runge fra gaten og torget, over landet som nordmenn har fått:
Du er vårt, du er vårt, gamle Norge! Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått!

 

FREDAG
og skodda henger langt ned i hustaka

Litt magisk også…

Hund og menneske går sin tur – litt kortere i dag, da energien ikke er noe å snakke om…
Men tur blir det uansett 😀

Magisk ved Gamleeidet og litt forbi

Treffer Pinni og hennes venner!
Se på oss!
Yohooo!
Vi koser oss og opplever så mye spennende – kan de fortelle
Og her er det både ly for natten og vann i nærheten
Og kommer det noen dråper, så er det bare å stille seg under en flott hvitveis som ennå er stor og fin.

Naken dame i steinen?

 

 

Hei og hallo her er jeg, roper Pinni Konglefrø 🌼

God ly for regn og vind her 🌱

 

Her er det vann i bøtter og spann sier vennen til Pinni ☘️

 

Og her kan vi bade, sier den andre vennen til Pinni 🌊

 

“Venner er godt å ha!

Venner er vi glade for å ha 

Venner må vi verne om og passe på”

 

🎶🎵🎶

 

Hører det nynnes og synges blant de tre vennene når vi rusler videre oppover veien

 

 

Skodde og spindelvev 🕸

 

 

Og under her har det blitt mulighet for tak over hodet 🥀

 

 

🌸  S M I L  🌸

 

Vi koser oss 🚶‍♀️🐕

 

🙉 Hva slags type er dette da? Enda en venn av Pinni? Vedkommende sa ingenting…. Bare stod der…

 

Njaaa litt skeptisk, tenker Leia… og vi rusler mot returen 🚶‍♀️🐕

Pinni og vennene er ikke å se, ikke hører vi de heller 😃

Kanskje de bader?!

Eller var det ikke noe der… “venner er godt å ha”…  🎶🎵🎶

Hører noen som synger langt borte i Skoddeheimen

 

 

 

En skilpadde er på vei ut I vannet 🐢

Skoddeheimen

 

 

Rødt er kult og vakkert ♥️

God fredag til deg 😊

Mandag,
ny uke og nye muligheter

 

Det er 8. mai – og Norges frigjøringsdag
Til ettertanke
Å være takknemlig for

 

Frigjøringsdagen i Norge er 8. mai. Datoen markeres hvert år til minne om frigjøringen etter fem års tysk okkupasjon av Norge under andre verdenskrig fra 1940 til 1945. Tirsdag 8. mai 1945 kapitulerte Nazi-Tysklands militære styrker etter nederlaget for de allierte i Europa.

 

 

På turen vår i dag, traff vi igjen Pinni – og nå har Pinni Konglefrø slått seg sammen med to av vennene sine.

Det er bedre å være flere sammen, som hun sier

 

 

PINNI
Utetid…
Ja, det er noe med det
Alltid ute…
selv om det her en dag nesten blei et byggeprosjekt med kongler og pinner og slikt for et lite husprosjekt – ja i og med vi nå er tre…
Men vi rakk ikke gjøre huset ferdig – det kom noe snikende i gresset, og vi blei redde og løp vår vei
Så det husprosjektet blei skrinlagt

 

Vi finner alltids tak over hodet, sier vennene til Pinni Konglefrø
Og det vet jeg, tenker Pinni stille med seg selv – det finnes alltids noe å komme i ly for

I dag var det morsomheter på turen
Lek i hvitveisengen, klatring mot det høyeste – og avslappingen i en eng av Pors (Myrica gale)

Når temperaturen stiger ute og kulden har så godt som sluppet taket, da er det lettere å være ute

Kan du se oss mellom all hvitveisen (anemone nemorosa) og annet som vokser?

 

Minstemann er den mest spretne, og klatret raskt opp på en fuglekasse
Hei og hå se på meg da!!

 

Pinni hopper opp i en Pors-busk
Pors-eng blir til Pors-seng, og er bare lekkert – og dufter så godt!
Det med duften har vi lært av en blogger som er veldig glad i naturen, og som liker å lage historier og eventyr,  nemlig Natheless

Humla suser…

 

Og andre igjen er fornøyd med å finne en hvilebenk og bare hvile..
Og drømme seg litt bort…

 

 

Eller sitte litt oppe i et bjørketre og speide utover mot havet..

Men hvitveis-enger og Pors-enger er bare lekre senger!
Det er de alle tre enige om

 

 

Leia er tørst og måtte supe litt kald drikke fra elva

 

Se på denne vakre Hestehoven som nettopp har vært vakker og gul –
nå er den vakker og hvit!

 

 

Pinni`s sang

Jeg er bare et lite konglefrø,
nesten som usynlig blitt
Pinni det er navnet mitt,
for jeg er jo laget av pinner og frø
og kanskje litt lim her og der
Ja, de kaller meg Pinni Konglefrø

 

Bare nesten helt usynlig
I blant kongler og blant frø og siv
Blant pinner, gress og grønne trær,
godt kamuflert så ingen ser meg her
Bare du som virkelig bruker øynene,
og har fantasi og litt leken sjel,
du kan oppdage både meg og mine venner,
vår oppdagelsesferd blir også din, min venn

 

// Jeg er Pinni Konglefrø og her er mine venner
Vi er pinner og kongler med litt ekstra lim
Kom, bli med oss, så mye gøy kan skje
La fantasien boble og usynligheten vike plass
Kom bli med oss på nye eventyr, min venn//

 

Naturen gir oss både spenning, glede,
farer og katastrofer
Vi er en del av det sammen, lille konglefrøet meg, og mine gode venner
Virkelig den vakreste kunst på jord,
alle farger og vokster,
alt som spirer og som gror
Hvor vi bor blir laget av moder jord

 

Bli nå med oss ut på denne ferden,
høyt og lavt,
vi vet nesten aldri hvor vi havner
Jeg er Pinni Konglefrø og er forsiktig, kan man si
Noen av oss elsker å klatre høyt,
og andre igjen bare liker roen helt nede på bakkeplan –
sitte på benken å bare nyte å drømme seg vekk
Det å våge, ta noen sjanser, gi en utstrakt hjelpende hånd
Det er meg, lille Pinni Konglefrø og mine venner

 

Kom, bli med, på vår flotte ferd,
Opplev kunstverk og opplev vennskap
Konglefrøet, det er meg, og mine venner –
fra smått til stort
Det er jo helt magisk, det er jo helt fantastisk
Tipp og topp og helt  lollipop
Jeg er Pinni Konglefrø,
her er min verden og her er mitt liv

Pinni Konglefrø

 

(Melodien er ganske usikker ennå… men den kan komme snikende)

Onsdag –
og vi tar runden mot lavoen og forbi i dag også

Kan det være en liten fugleunge som har kommet seg ut av dette skallet?

 

 

 

“Yohooo  her er jeg!”
Det var Pinni som ropte
Hun står litt oppe fra bakken i et tre

 

“Jeg er så glad for å se dere, ropte hun
For jeg kommer meg ikke over elva uten hjelp”

Jeg fortalte av vi så etter henne i går,
og Pinni kunne fortelle at hun satt fast, eller rettere sagt, lå fast under masse regntøy,
inne i lavoen,
og måtte bare ligge stille til barna hadde spist maten sin og dratt avgårde.
Barnehagen som var på tur i går…
de kom overraskende på Pinni mens hun ennå sov…
Heldigvis hadde de ikke oppdaget henne inne i hjørnet, og hun fikk uansett puste der hun lå, under alle de våte klærne

 

Men nå var Pinni klar for å komme seg videre,
og hunden Leia hjalp Pinni et stykke over elva
Det var i skumleste laget nesten, selv om det var godt og varmt i pelsen til Leia

 

 

“Nå vil jeg av, roper Pinni…”

 

 

Endelig over, og på god sti!

 

 

Pinni rusler sammen med hunden Leia og meg,
og da hun hører at vi møtte en venn av henne lenger oppe i bakken i går, slår hun følge hele bakken opp.

Men først en rast på hvilebenken sammen med sin gode hjelper i dagen

 

Flott utsikt mot øyane og havlandet

 

Vennen til Pinni hadde ikke flyttet seg mange milimeterene siden i går
Han syntes det var tryggest der blant hestehoven enn så lenge

 

 

Hadet bra så lenge, og takk for den gode hjelpen, roper Pinni etter oss, da hun endelig fant vennen vi møtte i går

Vi sees!

 

 

Mai du skjønne milde har tatt over – og våren ser ut til å nærme seg

Det er tirsdag, og hunden Leia og jeg tar turen mot lavoen og forbi

Det ryker fra lavoen i dag, og mange barn løper rundt –
barnehage på besøk!

 

Vi titter stadig etter Pinni, men kan ikke se henne noen steder
Er hun fortsatt i lavoen?
Kanskje hun ligger og sover?
Eller…

Krysser fingre for at alt er bra… og at hun ikke sitter fast noen steder

 

 

Vi rusler på – og treffer en venn av Pinni – som har tatt på en hatt i øyeblikket,
pga regndråper som daler ned –
men han har heller ikke sett noe til Pinni – ikke på flere dager…

 

 

 

 

 

 

 

Vennen til Pinni rusler sammen med oss et lite stykke,
og stopper så hos den sorte sneilen for å ta en pause
Sneilen har heller ikke sett Pinni på noen dager…

 

 

Det gode er at snøen er borte…
og så satser vi på at vi treffer Pinni om ikke så lenge!

 

 

Du må ikkje tru anna enn at det var snø ute, då vi vakna i dag
Jaja… ikkje noko å gjere med det
Grip dagen seiast det 😀
Så gjer vi det då, så godt det let seg gjere

 

🚶‍♀️🐕

Hund og menneske går runda rundt mot lavoen og forbi,
og i og med snøfallet, kjem eg i tankar om korleis det går med lisje konglefrøet, Pinni.
Og når vi nærmar oss lavoen, så får eg vite akkurat det, korleis det går.

For der står Pinni i åpninga inn til lavoen
God morgen, ropar ho!

Har du komt heilt hit?!

Ja, seier Pinni… det byrja snøve i natta og eg fekk hjelp av ei skjor til  å kome meg i ly.
Eg gjekk langs elva då snøen brått tok til, og hadde det ikkje vore for småfugl og ei skjor, så veit eg ikkje
Skjora ville fyrst bruke meg til å bygge reir av, men eg ropte at eg berre var eit konglefrø på eventyr, og då skvatt skjora til og glapp så eg falt i bakken. Skjora beklaga seg og lurte på om eg trengte hjelp

I lavoen har eg fått ein høneblund, flirar Pinni – sjølv om eg syntes den snømannen på utsida var litt skummel til å byrja med…
men så fant eg ut at han kanskje stod der som vakt for meg.

Det er så godt å kunne hjelpe og få hjelp, seier Pinni.
Det er ikkje alt eit konglefrø heller klarar, alltid.
Og då er det godt å vite at det fins gode hjelparar rundt omkring

 

Ferda går vidare for både hund, menneske og lisje konglefrøet Pinni.
Kvar si retning…

Til vi sjåast igjen, ropar Pinni!
Til vi sjåast igjen…

 

 

 

 

 

Lag deg ein fine laurdag der du er ☃️

 

Til lavoen og forbi – bak ved Gamleeidet  🚶‍♀️🐕

Når vi går denne runden mot lavoen og forbi, så møter vi Pinni.

Hun tar tiden til hjelp, lille konglefrøet, og hjelper de små som best hun kan, på sin ferd

Kan det være et trehodet troll i stubben her?

 

Kan figuren til venstre i bildet over,  ligne en liten maur? Uansett ropte den at vi måtte se etter Pinni. Konglefrøet trenger hjelp! Og “mauren” klarte ikke hjelpe da den var alene på sin vandring  🐜

Ja hu hei roper dua i farten: Pinni trenger hjelp, og jeg klarer ikke komme nærme nok

Så i dag trengte Pinni hjelp av meg og Leia.
Over en liten bekk, som for konglefrøet var stort som et hav.
Pinni fortalte at både mauren og dua hadde prøvd, men klarte det ikke, da Pinni var ganske vaklevoren..
Hun var lettet, konglefrøet Pinni, for å klare strabasen over bekken med vår hjelp

Det er godt vi kan hjelpe hverandre

Så rusler vi videre og lar Pinni ta den tiden hun trenger,  på sin ferd mot lavoen og forbi.

Dråper!

Bloggeren Happy hadde slike vakre dråpebilder 🤩

Også bloggeren Utifriluft har fanget dråper på sine turer.

 

Det er kaldt og snø i lufta og på bakken – men det går…
Utetid er viktig og gull verdt for hund og menneske

 

 

 

Vår runde forbi lavoen, det er der Pinni holder seg 😊

Hun vandrer på, men det går sakte. Nå har snøen vært til hinder,   så hun holder seg litt i høyden.

Her er jeg, ropte Pinni, da vi passerte

Og der, nesten usynlig,  stod hun.

Vi sees når dere minst forventer det, roper hun etter oss ☺️

 

Ellers er været snudd litt på hodet disse dagene ☃️

 

Det er mange som Pinni, der ute, og de jobber og står på 👍

 

 

Minner litt om edderkoppen som har blitt satt opp i slottsparken 😁

 

 

 

 

Mandagen opprant med null grader, vind og snø…
Ja, det er vel slikt som skjer
Og april er jo her ennå – og sommer har vi hatt litt av allerede – så det er klart at vinteren må få gjøre seg ordentlig ferdig…
jadda…
Det er greit liksom – for det legger seg ikke flere centimeter!!

😀

Ut på tur med hunden Leia

 

 

Og på runden vår, der vi møtte PINNI i går,
gjekk vi oss rett på henne igjen
Hun hadde ikke kommet seg så langt avgårde
Det hadde blåst slik i løpet av natten, at hun måtte stå der ved treet,  i le for vinden
Det var like før hun for fykende, flere ganger, og var derfor på stedet hvil og passet på seg selv og andre små
Treet passet på henne

Så får vi se en annen gang, om vi møter henne på sin ferd sammen med de minste…
Det er nok mange som trenger hennes hjelp mot våren og sommeren
Kanskje trenger hun også hjelp av de større av og til, slik som i natt, hvem vet…

 

 

 

 

Utetid med varmere klær i dag
Ikke vits å gjemme alt av vinterklær ennå

 

 

 

God ny uke til deg der ute!
Og du, tusen takk for at du er innom her – og liker det jeg deler 😀
Takknemlig!