Hulene rundt Rotarystien er tatt i bruk igjen
Om du ser nøye etter, så står det en venn av Pinni Konglefrø, i hulen, til venstre i bildet over
Og også i bildet under
De forbereder seg litt til høsten som siger på
Det kan komme både stormer og orkaner og regn og frost og snø, etter hvert
Og da er hulene her gode å være i
Pinni Konglefrø har vokst, siden den store reisen hun var på
Vokst både i kropp og sinn, kan man si
Og det har vennene også 🌳
Og nye kommer til.
Ivrige i å hjelpe hverandre og de som måtte trenge det. Og alle er de interessert å høre, når Pinni forteller om seilasen 🌊
Det er fargerike historier de forteller
Og Pinni er en god forteller
Hun forteller om stjerneklare netter – stjerneskudd på himmelen og et fantastisk fargespill når nordlyset stemmer i
Den vakre månen som lyste vei for de – og gode hjelpere som ga de ly når de kom til havn
Men den store stormen de havnet i, er Pinni ikke så glad i å snakke om
Den er for vond – da hun trodde hun hadde mistet sine venner – og at de alle kom til å omkomme
Men de lytter og ser for seg alt som blir beskrevet
Skremmende og skumle situasjoner – artige og vågale episoder og slitsomt med å være flere på et lite fartøy
Alt snakker de om – men ikke så mye om akkurat havariet
De er glade for å ha funnet tilbake til hverandre og det å møte nye langs veien som har funnet ut at denne stien med huler, er et godt sted
Så da finner flere frem til dette paradiset som de bor i
En hel gjeng!
Alle er vi forskjellige, sier Pinni Konglefrø
Utenpå er vi slik og sånn – og innvendig er vi sånn og slik
Men vi er venner – og passer på hverandre og respekterer hverandre
Det er det som er viktig
Og det er så godt å kunne ha det slik
Pinni jubler over å være tilbake hos gode venner – og vennene jubler over å være samlet igjen, alle som en 🙂
Alle er velkomne og alle skal bli sett og hørt!
Pinni koser seg i hulene sammen med de andre
De ser så mye rart og artig – og de ser på alle de som er ute og trimmer – enten de løper eller går – også har de noe på ørene av og til
Pinni og andre har prøvd å rope til de som går tur, men ingen snur seg og ingen reagerer – kanskje det er det i ørene som gjør det.
Vi er jo ikke usynlige!
Du ser meg?
Hunder kan være litt nærgående, men de er ikke farlige, bare snuser på oss hihihi
Ellers passer vi oss for fugler som gjerne vil komme og rappe oss, og kanskje bygge reir av oss eller noe… hjelpes!
Pinni Konglefrø er på plass – og passer på at alle har det bra
Så kan roen senke seg over Rotarystien der de bor
De føler seg trygge
De står sammen
Og de passer på og hjelper der det trengs
