Tankene vandrer i stillheten
På det som var og det som er
På det som kunne ha vært og det som er her og nå
På savnet
Alle som har dradd sin vei
Alle som ikke fikk tiden sin her på jorda
Tiden?
Den tildelte…
Alle de som kunne vært her nå og de som har vært borte lenge lenge
Tankene vandrer og savnet kjennes langt inn i hjerterota
Så langt inn at det gjør vondt
Så vondt at hikst kommer til overflaten og tårene tar over
Tankene surfer avgårde på tårene og viskes sakte ut
Aksepten sitter igjen litt slik ut på kanten

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

#utpåkanten #minedikt #tankerblirtilord #etdiktomdagen