En tåre faller til jorden
og den rommer alt
En fugl faller til jorden,
den har mistet alt
Et menneske
plukker opp tåren som rommer alt,
mens fuglen ligger tilbake i ensomheten
Så reiser fuglen seg og flyr avsted,
høyt høyt over skyene
Tåren renner mellom fingrene til mennesket
og det står igjen tomhendt og ser fuglen fly,
høyt der oppe
Fri som fuglen tenker mennesket
fri som fuglen

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
08.11.2022

#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord