Â
URBANISERT
Han la-igjen sitt ansikt i skogen;
det ligger forlatt i røsslyngen
og tygger vind.
Mens han tusler omkring
inne i drabantbyen
med sjelen strittende
som halm ut av tomheten.
Det er ikke sĂĄ lettvint som
de kaldkloke velferderne
pĂĄ toppen tror:
Du kan ikke bare sette pendress pĂĄ ei sorgÂ
og kalle den lykke.
Â
Hans Børli
Â
første gang delt 8. september 2019
2 kommentarer




Det er et godt dikt <3
Det er det <3