Du står og venter,
og båten sigler inn, sakte sakte mot kai
Så forsvinner du tilbake i tid
Langs moloen på småe føtter, løpende i spenning og glede
Båten er her, og pappa er hjemme
Klatre fra den ene og til den andre steinen, der steinene er store og glippene like så
Men du klarer det, for du har lært det av de andre som er større enn deg
Inne ved sjøbuda ligger båten stille
I taket henger garn på garn og kroker og kuler, og mye annet
Å klatre ombord i båten er inga sak, det har du også lært av de som er større enn deg
Og det er lov, å klatre ombord, vår familiebåt
Det lukter fisk og olje
Trangt om plassen mot lugar og messe
Opp i styrehuset, det er slik stas
Båten har lagt til kai, tampene er festet og måkene flakser
Du er tilbake der du står, vinker og smiler
I det fjerne minnes du det å være datter til en maskinist, en altmulig-mann ombord i en båt
Og der kom saknet ennå en gang; min pappa
Det er ikke annet å si, enn tusen takk

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
1. november 2024

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt