Han la-igjen sitt ansikt i skogen;
det ligger forlatt i røsslyngen og tygger vind.
Mens han tusler omkring inne i
drabantbyen
med sjelen strittende som halm
ut av tomheten.
I går var det #orkan men jeg sov meg gjennom natta hos C og huset mitt var alene i vinden…
I dag er det snø her og en skulle ikke tro at det var så forferdelig vèr i går…
Sånn er det – ingen dag er lik!
Is og glatt mange steder – men vi kom oss helskinnet gjennom turen 🙂
MESTRING!
Det er som svartens altså…
Du tenker det der du går med krum rygg mot sørvesten som piskar i andletet så det gjer låkt
Det gjer så låkt at du eigentleg vil avslutte turen her og no
men må gå for å kome heim
Inn døra og irritasjonen fortset – du får ikkje av den våte regnjakka i rett rekkefølge
Det balar på seg – alt er vått og hunden står og ventar
Berre ho ikkje ristar pelsen før du har teke handduken ei runde..
Og der rista pelsen til alla kantar
Av med regnbukse og støvlar – finne handduken og ta eit grafs uansett
Det er noko med det å gå krumrygga mot piskande regn
I allefall av og til
Sjølv om du er den som seier at “vær ingen hindring” – er nåkre dagar meir slitsame enn andre
Og då hjelper det ikkje uansett positivitet? – for dagen er tung frå før
Du tenkjer du må kjøpe nye regnkle for kjenner at er våt gjennom buksa, bak
Men du er ikkje våt – og treng ikkje kjøpe ny regnbukse – heldigvis.
Når motbakkane verte i tyngste laget så er det om å gjere å gjere dei hakket vassare
Så er det godt å kome inn døra heime, riste av seg dei våte kleda som har holdt deg tørr på heile turen – og være fornøgd.
Hund og menneske har gått enda ein tur ute i vår natur – og begge var nok einige om at regnet var hakket låkare i dag enn andre dagar.
Å være to, er det oppskrytt?
Nei, det kan det da ikke være…
Da er man to om alt, eller det meste.
Alene
Er det oppskrytt eller fasade?
Alenetid er bra!
Men ikke alene hele tiden?
Kan gjøre DET man vil
Er det morsomt i lengden?
Hvor morsomt er det?
Morsomt nok..
Set in a small Orlando-adjacent town in 1992, this dark comedy series stars Kirsten Dunst as Krystal Stubbs, a minimum-wage water park employee who lies, schemes and cons her way up the ranks of Founders American Merchandise (FAM)-the cultish, flag-waving, multibillion-dollar pyramid scheme that drove her family to ruin in the first place. Determined to make a better life for herself, Krystal dives deep into FAM, until her business begins to affect those closest to her
Du finner den på Netflix – og om du klikker HER kommer du inn til trailer for serien.
Dagen starter så fint og gleden i dagen når man kommer hjem og setter gårsdagens hjemmebakte pizza i ovnen, fyrer opp vedovnen, tv på, og strikketøyet ligger og venter.
Skal strikke ferdig den stjerna, tenker jeg…
Pizza er varm og setter meg til rette i stolen, skal se litt serie kanskje… og der går lyset.
Fire ganger av og på med lyset og alt er mørkt.
Hele bygda er mørk!
En liten stund går,.. så timene.
Varme fra ovnen er topp!
Pizzaen jeg rakk å varme = topp!
Ellers …. får ikke strikker nei.. sitter egentlig og venter på at strømmen skal komme tilbake.
Vaskemaskina i kjelleren har stoppet…
Får melding fra TUSSA NET at det er en jordingsfeil et sted og de er ute og leter…
De vet ingenting om når lyset er tilbake.
Følger med på info derfra…
Koselig med stearinlys og lys-lampe – men til slutt går tiden og jeg innser at det ikke blir noe strikkerier denne kvelden.
Jeg ser nå HVOR de er og holder på reparere kabel.
Det blåser storm i kasta – men heldigvis ganske så opplett i kveldinga.
Tankene mine går til da min pappa vokste opp her i bygda. Da så det slik ut som i bildet under… Bare det at det var ikke så mye lys på de andre øyane heller. BEKMØRKT!
For en tid de vokste opp i.
Det var ikke bare å slå på en bryter også blei det lys, liksom.
I bildet ser du lys i fjellet der de holder på – de som skal reparere kabelen.
Bygda er mørklagt.
Utsikt fra stuevinduet – og man hører bare alle slags lyder.
En bil kjører i stranda ned for der de holder på …
Tenk at slik hadde de det en gang..
Gjekk med oljelamper om de måtte rundt omkring i bygda…
Jeg holdt roen, mørkeredd som jeg er, tok med lampen og hoppet i loppekassa og sovnet.
Krisa var jo at jeg nesten ikke hadde batteri igjen på mobilen.. og tanken slo meg til slutt at eneste muligheten var å sette meg i bilen og kjøre rundt litt og lade den hehehe
Nei, like greit å sove.
Og sovne gjorde jeg – og i nattens mulm og mørke kom strømmen og lyset tilbake.
