Noko skjer og ein sovnar inn Døyr rett og slett Ja, så er ein ikkje meir då Og kvar er ein då Kvar er tankane, synet og hørselen Kvar er kroppen Kvar er ein Noko skjer og ein sovnar Sovnar veldig tungt Og så vaknar ein ikkje meir Vaknar ikkje Pustar ikkje Hjarte bankar ikkje lengre Det brusar ikkje i kroppen Det er heilt stille Hallo!
Februar siger på – ny uke og nye muligheter Det er tirsdag For meg betyr dette at det er kor-øvingsdag Har tirsdagen noe innhold utover arbeidsdagen generelt, for deg
Som kroniker kan man føle på at livet er på sidelinjen Man bare venter på at ting skal ordne seg, for å komme tilbake på sporet Sporet man har vært på før Men kommer man tilbake dit?
Om vi alle begynte med VitaPro – så hadde vi fått et helt nytt liv Spreke som fy – ikke sant! Eller et av de andre mirakel-tipsa som svever rundt Kanskje en medaljong fra en viss herremann
For min del tror jeg det har mer med å tro at det virker, så virker det… Og man kommer jo ofte inn i positive spor som fører en godt på vei i rett retning, før det faller sammen Å ha trua på noe – det er det som teller Tro at det går bra
Jeg spiser vitaminer og mineraler som kroppen tåler, hver dag – og har trua på at akkurat de tablettene er med på å gjøre hverdagen min bedre Om det er noe i dèt i det hele tatt? Hvem vet
Å gå turer er jo det enkleste og billigste Bevegelse Det koster bare slitasje på sko – og gevinsten er merkbar
Spise sunn mat – hva det nå enn er for den enkelte mann/dame i gata
Vi får gjøre det som er riktig – sier Vedum… Ang valg… Hva er riktig? Vet vi allerede utfallet?
Ikkje noko er perfekt… Det går å oversjå og gløyme, heilt til det ikkje går lengre også seier kroppen ifrå… Det er like kjedelig kvar einaste gong – når fortvilelsen brer seg, og frustrasjon veltar over kanten Ikkje nokon aha-opplevelse direkte Perfekt? Neeeiii… kva er det? Det må faktisk være når sola skin
På vei mot de grønne dunkene for å levere glass og metall, så kommer en krabat hoppende over veien. Oter og de har en litt slik merkelig gange disse oterene Jeg filmer den – video ligger ute på instagram Og den var ikke redd – heller målbevisst
Den hadde et bytte liggende og vente på seg – en fugl av et slag Og oteren tar det med seg over på andre siden av sjøen Noen kråker flakset rundt den… men ellers fikk den være i fred
Ut på tur for hund og menneske Og vi vandrar opp bak huset, og siktar oss inn mot Kiberget, som du ser i siktet i bildet over her. Den ranke fjellryggen Eg vil gå så langt det lar seg gjære, før kroppen seier ifrå med høg røyst – og returen må være innan for rekkevidde.
Og fant vel raskt ut at Kiberget får vente til ein annan gong Lengre kom vi ikkje, men langt nok Utetid er det viktigaste – og det er vakkert lys, opplett, men vindfullt i øyeblikket
Til høgre i bildet over, ligger Kiberget – og langt til venstre, ligger Mosvarden Herlige fjellturer eg gleder meg til å gå igjen Berre kroppen blir betre Og det blir den nok, sakte men sikkert, etter kvart
I bildet over her, ser du ned mot der eg bur Du ser turvegen til høgre, og i skogholtet der, og forbi, tråkker eg mine sko
Vi går ein annan sti i retur, ned fjellsida
Veldig vått noen steder, is og snø andre steder og bart resten ☺️
En fin tur for oss
Tusen takk for at du var innom Stå deg vel resten av denne flotte mandagen 😊
I dag skal eg ikkje dele noko Nei, i dag skal eg late att auge og øyre og berre være her og no Ikkje sjå verken på instagram eller noko anna… Ikkje være “pålogga”
Jau, kanskje eg skulle ha eit innlegg på blogg? Det er no standard kvar morgon det, med mine dikt Jaja… det er noko anna det Noko anna enn instagram
Eg skal ikkje legge ut noko på instagram på fleire dagar Åh for eit flott motiv! Søren også – skal eg ikkje dele dette med nokon Berre meg sjølv? Nei, dette må eg dele på insta
Eg kan droppe innlegg ein annan dag Søren kor vanskeleg dette var då Å ikkje skulle dele med nokon Men kven bryr seg eigentleg Om eg ikkje delte nåkre dagar Men, eg ser no at eg saknar bilder og tekst frå andre eg “fylgjer”, på nett, – når dei ikkje har lagt ut på fleire dagar eller veker Eg er visst avhengig eg!
Som dagene sigler avsted – og vi med de… Mildværet tar med seg vinteren et stykke på veien Den renner sakte men sikkert bort Isen smelter – men på veien lages det vakker kunst fra naturens side