#Hjalmar #Vikebladet
repost mine dikt – nytt nivå
fotograf: @solfure
Når ein merkar at ein står stødigt i seg sjølv
Føler seg jorda
Har funne tryggheit og ro
Følelsen av å ha åpna opp nye dører
Inn i eit nytt nivå av livet
Åpenheit
Takknemligheit
Klarheit
Uansett fortid, står ein stødigt her og no
Dagen i dag har aldri vore viktigare
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
28. oktober 2023
#minedikt #tankerblirtilord #repost #etdiktomdagen
venninnetur – skravl – klemme tre osv
HEID TURSTI
Ei runde med trim og skravl og bittelitt fotografering 😀
Klemme et tre og “hjerte” i en sølepytt – alt med godaste Marie 🙂
Snøen som falt i natt… gradestokken på null-punktet
Men vår-følelsen kommer allikevel, når sola stikker seg frem og varmer
Da smelter snøen !
Klem et tre!
rosa hus
“Rosa hus”
Fra “noe” til rosa 🙂
Det er morsomt å tegne og fargelegge hus
Det trenger ikke alltid være de rene og beine linjene, ikke sant?
Det er bare å bruke fantasien!
#rosahus
linjene
Av og til bare ser og ser og ser du
Linjene som har komt, nesten over natta
Er det nedtur eller opptur
Korleis å reagere, tenkjer du
Eigentleg vil du sjå deg som du var før linjene, men det går ikkje å stoppe tida
Ikkje går det å gå tilbake nåkre skritt heller, for det går framover
Så er det det at det ikkje går så sakte heller
I barne- og ungdomstida gjekk det alvorleg sakte
Sånn var det
Og du ser deg i spegelen, og undrar på om lyset er litt feil stilt, for skarpt,
eller om du berre står alt alt for nært
Det hjelper å trekke seg litt tilbake, då er dei ikkje så tydelige
Dei er der, linjene,
og dei forsvinn ikkje, men blir fleire etter kvart
Di reise gjennom tida har markert seg sånn plutselig
Eller, ikkje så plutselig heller,
for du har lagt merke til det ei tid
Berre at no er det veldig tydelig
Du ser i spegelen igjen,
litt nærmare no,
og følger linjene med fingeren
Dei er mjuke, og huda er mjuk, mjuk for ein god klem
Ein liten bevegelse med hodet, litt slik på skakke, eit blunk med auge og eit lite prøvande smil,
og der er du igjen
Det indre, vaksent og på plass,
akkurat der du skal være no
Men,
på same tid ikkje vaksnare enn som trengst
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
5. januar 2025
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
i går og i dag
En liten tur ut, trimmen gjør seg ikke av seg selv
Så kombinasjon av turglede, trening, hobbyfotografering og gevinst – blir det turer hver dag, små eller større
I går, bak ved gamleeidet –
oppover turstien og ta av ned ulendt på sti i returen
Pluss 2 grader ish…
Når våren var vell jublet inn litt…
ja da måtte vinteren ta i ett ekstra tak og vise seg frem igjen…
Gårsdagen var fin på sin måte
I dag er det null grader i skrivende stund – med minus på natten
Snøbyger fyker forbi med bare noen fjon som kommer min vei
Etter meldingene skulle det være snø – men foreløpig har den holdt seg unna, og sola skinner
Onsdagen er på hell – stå deg vel 🙂
serie
Ååååå denne serien er bare så herlig!
Den vokser seg på humor helt og holdent.
Lett spiselig og korte episoder
Bare ser og ser og ser og blir glad i disse menneskene som bor i denne lille byen
Den utrolig rike Rose-familien blir plutselig blakk
og må flytte inn i et falleferdig motell
i en by de kjøpte som en spøk
for mange år siden:
Schitt’s Creek.
kopiert fra nettet
Netflix
repost av dikt fra bloggeren Jan Erling/Dedicat
De vandrer og går på de vakreste stier
I sol og regn og til alle slags tider
Hunden og matmor – i bånd og i hånd
Bilder i fleng – fra svaberg og eng
I dag fikk de med seg en annen venn
Tenk det ble den som peker mot skyen
Den snertne og lekfulle paraplyen
Dedicat
Jan Erling
En kommentar formet som et dikt – fra nord, året 2020
TUSEN TAKK!
Og det er da savnet av min gode turvenn, hunden Leia, kommer sigende – i bølger
pinni
Hallo!
Pinni Konglefrø er ute og nyter sola
Åååå som den varmer
Midt i hardeste vinteren – føles det nesten som om våren har kommet
Alt alt for tidlig, det vet Pinni veldig godt, men nyte, det er uansett lov
Hallo!
Så hører hun det igjen, ropet….
Noen roper hallo…
Pinni ser seg rundt, men så langt øyet kan se, er det ingen
Hallo!
Nå er det helt nært – og i det Pinni skal ta neste steg, ser hun ned, og oppdager et lite “troll” i veikanten
Troll er kanskje ikke rette ordet, tenker hun med seg selv, i det hun rygger litt tilbake,
Mer et bustetroll….
Hallo, sier Pinni Konglefrø – var det du som ropte?
Hvem i alle dager er du?
Og hvorfor ligger du her i veikanten?
Jeg bare ligger her og nyter dagen og sola,
sier bustetrollet, med en rar stemme
Åååå sier Pinni… Men er du på ordentlig da – du ser litt fast ut der du ligger…
Pinni er usikker
Så hører hun fnising…
hva er nå dette?!
Så kommer det frem to hun kjenner godt
Naboer ved stien, og de ler høyt
Nå lurte vi deg godt, Pinni!
hahahah
Pinni ser ned på bustetrollet – og ser at det er laget til som et ansikt – med steiner –
og der bak en busk satt de to luringene, og lurte Pinni trill rundt
Jaja hehehe må le ja, sier Pinni Konglefrø, litt betuttet
Nå blei jeg lurt, for jeg syntes nesten litt synd på dette bustetrollet som lå fast i veikanten
Dere altså!!
Pinni går videre på sin tur, rister på hodet; for noen luringer – og hun hører latteren bak seg ennå…
Det er vel flere som blir lurt av de to
Pinni lytter til fuglekvitter
Hun sukker og trekker inn luften – den kommer, våren, tenker hun,
men ikke ennå
Det er så fint å rusle under alle trærne, høre fuglene synge der oppe, og kjenne på freden hun har
Sola som varmer godt når den er fremme, og som det forhåpentligvis blir bare mer og mer av som dagene blir lenger
Pinni tenker på de to som lurte henne og flirer for seg selv –
ja, de gjorde dagen for henne på en måte de
Lurt slik trill rundt av noen steiner på veien – som et bustetroll
hehehe Pinni flirer høyt
Har du blitt lurt du også, hører hun på siden
Pinni har ikke oppdaget de som står og prater – og stopper opp
Ja de har visst alle blitt lurt i dag – og de humrer lett
Dagens samtaleemne
Morsomt var det i alle fall
Ja nå er det bare å nyte – for kulden og snøen er på vei hitover
Vårdag i dag og vinter i morgen
Sånn er det her på disse kanter
Dagen etter lå det et lag av hvit snø langs stien
Kulden hadde krøpet nedover på minussiden, og det var råkaldt ute
Brrr iskald vind, null sol og minusgrader så det holder
Bare å holde seg inne og holde varmen, og passe på så ikke sykdom banker på døra
Ja, for nå er det visst forkjøling på gang rundt omkring
Det høres atsjooooo både her og der
Jaja – tid for det også – på denne tiden av året
Snøen som la seg som et hvitt teppe forsvinner like raskt
Milde vinder suser inn over stien og gradestokken suser opp i varme grader og smelter unna
Så kommer regnet og tar resten
Is og snø forsvinner
Vinden har tatt i et tak
Februar er inne i siste fase og mars dukker plutselig opp
Velkommen mars – du vakre vårmåned!
Pinni snakker høyt til seg selv, der hun sitter i gyngestolen med en god kopp te
Tenk at mars er her!
Det som er helt sikkert, tenker hun med seg selv, er at det er ikke gjort med dette,
ja vinteren altså
Men våren er her uansett – og okke som, det spirer både her og der, ute som inne
Det er så vakkert.
Rusle rundt og oppdage den første hestehoven, grønne spirer,
snøklokker, påskeliljer, krokus, pinseliljer og alt mulig vakkert
Den vakre tiden, tenker Pinni Konglefrø
Den vakre tiden da alt kommer til liv etter måneder i dvale
Det som var tørt og fint etter frosten – blei brått til elver over alt,
langs rotarystien
Det øker på med vind og regn
Den ene stormen avløser den andre og regnet renner ned
Det er ikke enkelt å gå tur, uten å bli veldig våt på beina
Det er nesten umulig å komme rundt de store sølepyttene i stien –
og elver renner over sine bredder
Det må da være godt for noe, tenker Pinni Konglefrø med seg selv
Hun er ute på tur og har møtt noen få andre som har trosset været
Faren for at vannet renner inn i hjemmene deres, er ikke så stor foreløpig,
men blir det så mye mer nedbør, kan det virkelig bli fare på ferde
Hun ser det når hun nærmer seg naboer i nærheten,
at vannet stiger sakte men sikkert, over sine bredder
Vann har vi nok av, og tenk på alle de som ikke har en eneste dråpe å ta av
De skulle fått noe av dette, tenker hun med seg selv, og rister på hodet
Hun skvetter til,
nesten så hun holder på å tråkke rett ut i en stor sølepytt
Plask, hører Pinni….
Plask igjen, og latter
Rundt neste sving ser hun hva som plasker
Noen leker i sølepyttene, og har laget seg noen båter av trepinner og blader
Se der ja, da er vannet godt for noe da, smiler Pinni for seg selv
Lek i vann er fascinerende – og at noen engasjerer seg er veldig flott
Noen pinner kan være gøy, og fantasien lever, rett og slett fantastisk
Pinni tenker tilbake på da hun og venner satte avsted nedover elva på en stor båt
Eventyrlystne og lite redde for hva utfallet kunne bli, og de seilte avsted
Kanskje de som leker her, drar på ordentlig båt en dag
Pinni rusler videre og er plutselig hjemme hos seg selv
Hun drømte seg totalt vekk da hun så de som lekte i sølepytten
Selv om det endte heller dårlig på seilasen de hadde, så har de hatt en fantastisk opplevelse,
og alle klarte seg etter forliset
Huff nei det orker hun ikke tenke på akkurat nå
Det regner mindre og vinden har stilnet litt
Kanskje det er over for denne gangen
Nå må alt vannet få tid til å synke i jorda
Pinni sovner i gyngestolen, som hun så ofte gjør, når hun er sliten
Hun drømmer at hun er på båt med vennene sine
å være i livet – Halldis Moren Vesaas
Å VERE I LIVET
Tre vers til mor
Dette: å vere i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og lét deg få kjenne deg rik.
Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygd
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølve er.
Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.
~ Halldis Moren Vesaas ~
