Smerten er så forskjellig, om du er kronikere eller ikke Av og til føler du bare for å la tårene renne Fortvilelsen som skyller over deg i noen hjelpeløse sekund Sliten Sliten av smerten som aldri forsvinner Oppgitt Oppgitt over situasjonen som kunne ha vært så mye annet Sint Sint og kampklar når følelsen av slitenhet og oppgitthet siger på Det er tungt rett og slett, å ha denne smerten på besøk hele tiden Hele tiden Den krever oppmerksomheten din døgnet rundt Men det kan være at den glemmer besøkstiden sin, smerten, og det er da du finner de gode pusterommene Pusterommene du jubler over og forsyner deg grådigt av Det er de øyeblikkene du ser mest av
Fortida, ikkje alltid like enkel Og når den bankar på, tenkjer du: var det slik det var? Og det var nok det På godt og vondt har fortida vorte gode, og mindre gode minner Det gjelder å snakke om dei, av og til Og når du gjer det, snakkar om det, kjenner du noko sårt som bygger seg opp Den fortida som var di notid den gongen, og du lurer på kva du eigentleg dreiv med Men då var det den verkelegheita som gjaldt
No er dèt som ikkje var, tilstades, og jaget kunne ha vore bremsa litt Men slik er det Ein ensar ikkje tida som har vorte jaga, før ein ser seg over skuldra Fortida har vorte lang Jaget har sakka akterut, og hælane bremsar i grusen så godt det let seg gjere Notida som ein higa etter å nå fram til, er meir til stades enn nokon gong
Du ser ut i lufta Har nettopp fortalt nokon litt om fortida Den fortida som har forma deg til mennesket du er i dag Ikkje alt, men mykje Fortida har gjort deg sterkare på så mange måtar Valga du tok var ikkje alle av like bra kaliber, men du tok dei, og står for dei Din kamp, di fortid Her og no klarar du å stå for den fortida som er di Noko sett og noko usett
Yr sier opplett og fint… Det MÅ bli en tur oppover i fjellet – og det MÅ bli et bål, og det MÅ bli et bad
Det MÅ…. Og mens jeg rusler veien på Flø, utover, mot de store steinene, går tankene for og imot oppover eller bortover Det enkleste er å rusle ned til sjøen og lage et bål, og bade der Men, jeg ville bruke kroppen litt mer enn som så Og til nærmere jeg kommer der oppstigningen – til mer usikker blir jeg Høyre fot er alltid kranglete Men, det MÅ bli oppover Og jeg ber naturen hjelpe meg, gi meg kraft til å nå målet, og jeg klarer det Kjenner jeg får energi, og oppover det går Det er ikke en veldig lang tur, men det er langt nok
Mestring i å komme opp til YtreFløvatnet, bade i fjellvatne, lage bål og steke pannekaker – spise med blåbærsylte på 🥰 Kakao og klementin! Alt jeg kunne ønske meg på turen, er innfridd
Jeg er selvfølgelig stolt, men også litt slik lei meg fordi høyre side er så svak som den er
Men la gå…. det blei en tur med over titusen skritt og det er så bare lekkert! Yohooooo!
Det var mange hjerter på min sti, og her kommer de:
Så er jeg oppe!
Og det første som skjer, er at jeg bader! ISVANN! Men det gikk helt fint 🙂
Så var det tid for BÅL og mat!
Det er så fint her oppe ved YtreFløvatnet
Etter bålkos, mat og drikke, er det på tide å snu og starte på returen
Enda et ansikt på stien
Superglad for gjennomført tur og plan Lykka er å tråkke på en sti med et mål i sikte – og klare det
Du ser den brått Like framom deg, midt i vegen Ein liten larve som akar seg sakte mot grøftekanten Den er levende, ikke tobeint, men mange bein Er det tusen bein? I allefall meir enn to bein har den Kva skal den bli til Noko vakkert Levende men ikke tobeint, denne lille krabaten Den får hjelp til å komme seg til grøftekanten og du ruslar videre Og like rundt neste sving, ser du ein til Er det utvandring på gang Denne har komt seg nesten til grøftekanten, og du lar den bli der
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
Dette visste jeg ikke:
Tips!
En fluffy larve kan se ganske attraktiv ut, men du bør ikke berøre den av nysgjerrighetens skyld. I de fleste tilfeller hår inneholder spesiell giftsom ved kontakt med huden forårsaker alvorlig irritasjon av huden, forverring av generell velvære – hodepine, frysninger, kvalme, svimmelhet, etc. Bryststykket består av tre ledd og tre par bein. Vanligvis er det noe skille mellom brystet og bakkroppen hos en larve. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. kopiert fra nettet
bilde fra turen til Cervinia nordItalia 2019
De tre bukkene Bruse som skulle til seters og gjøre seg feite
Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters og gjøre seg feite, og alle tre så hette de Bukken Bruse. På veien var det ei bro over en foss som de skulle over, og under den broa bodde et stort, fælt troll, med øyne som tinntallerkener, og nese så lang som et riveskaft. Først så kom den yngste Bukken Bruse og skulle over broa. Tripp trapp, tripp trapp, sa det i broa. «Hvem er det som tripper på mi bru?» skreik trollet. «Å, det er den minste Bukken Bruse. Jeg skal til seters og gjøre meg feit», sa bukken, den var så fin i målet. «Nå kommer jeg og tar deg!» sa trollet. «Å nei, ta ikke meg, for jeg er så liten jeg. Vent bare litt, så kommer den mellomste Bukken Bruse, han er mye større.» «Ja, greit», sa trollet.
Om ei lita stund så kom den mellomste Bukken Bruse og skulle over broa. Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broa. «Hvem er det som tripper på mi bru?» skreik trollet. «Å, det er den mellomste Bukken Bruse, som skal til seters og gjøre seg feit», sa bukken; den var ikke fin i målet, den. «Nå kommer jeg og tar deg», sa trollet. «Å nei, ta ikke meg. Men vent litt, så kommer den store Bukken Bruse, han er mye, mye større.» «Ja, greit da!» sa trollet.
Rett som det var, så kom den store Bukken Bruse. Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broa. Den var så tung at broa både knakte og brakte under den!
«Hvem er det som tramper på mi bru?» skreik trollet. «Det er den store Bukken Bruse», sa bukken, den var fælt grov i målet. «Nå kommer jeg og tar deg», skreik trollet. «Ja kom du! Jeg har to spjut, med dem skal jeg stikke dine øyne ut! Jeg har to store kampestene, med dem skal jeg knuse både marg og bene!» sa bukken. Og så røyk den på trollet og stakk ut øynene på ham, slo i stykker både marg og bein, og stanget ham utfor fossen. Og så gikk den til seters. Der ble bukkene så feite, så feite at de nesten ikke orka å gå hjem igjen. Og er ikke fettet gått av dem, så er de det ennå. Og snipp snapp snute, så er det eventyret ute kopiert fra nettet
De tre bukkene bruse er et kort folkeeventyr som handler om tre geitebukker på vei til sommerbeite. Det finnes flere varianter av eventyret. Det ble først publisert i Norske Folke-Eventyr i 1843 av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe
En dag av gangen Langt der fremme ser du ting skje, men du rekker de ikke nå, for du er her Her og nå En dag av gangen Planlegging er av det gode, men ikke for mye, for å gape over for mye, kan lage floker i tiden Floker som ikke lar seg ordne opp i
Alt man vil og alt man ønsker, det ligger der Noe rekker du rundt neste sving, og annet smuldrer mellom fingrene Ønskene du hadde Planene og målene du satte Når det ikke går som du hadde tenkt Så ikke lag de så store, planene og ønskene Ikke ikke ikke
Ta det langs med, se dagen som den er, og deg som DU er Så når du dine mål, men kanskje ikke alle For du rekker ikke mer Du klarer ikke alt, og du ser det, i det fjerne Men det heter ikke å kapitulere, sånn er det med den saken Og det heter ikke resignasjon, det heter: “En dag av gangen, verken mer eller mindre” Det er der du kan stå
Etter den atmosfæriske elven har det roet seg litt I dag er det 11, 5 grader klokka 06.30 Det er ikke å vente at jeg har svettet i natt….
Kaldt og varmt om en annen… sånn er mars for øyeblikket
Varme vinder suser rundt nåva Ikke så veldig varme da, men 11,5 grader varme er da noe denne første vårmåneden
Men, det skal visst bli kaldere igjen… etter hvert Hvem vet, ikke du, hvem vet, ikke jeg…. om det kommer snø før påske – eller om atmosfæren står i mot Tenker at det kan være greit nå – med så lite måking av snø som mulig Mars er her og det har startet så fint med spiring over alt Snøen kan kvele mye om den kommer i store mengder Men, det er jo fint med snø også – og vi har jo ikke hatt så mye av den denne vinteren Jadda…. Den som lever får se, sies det 🙂 Og det som er helt sikkert – er at intet år er likt – og i slutten på mars 2023 bugnet over av snø i vårsola – så da så…
Ny dag og nye muligheter Det er uansett fredag – og det er helg
Det er VM i Trondheim – og gutta har tatt mange medaljer Jentene har også tatt en del Nå gjenstår 3 mila og 5 mila – pluss hopp – tror ikke det er mer Alle kan være stolte over innsats individuelt og som lag Været har roet seg i Granåsen, etter vindkast opp i full storm? Det har gått sin gang, og med mange fantastiske frivillige ror de det i havn denne helgen Jeg har ikke sett på så mye, men HOPP har vært spennende – og selvfølgelig stafetter osv Har fått med meg sånn passe 🙂
Tomatplantene spirer flott – og jeg har flyttet de fra den minste krukken over i en mellomstor – for å gi den mer plass.
Spennende!
Og 6 mars plantet jeg de om på nytt Jord helt til de første blada – og egentlig kan de første blad også være under jord – så bare de nyeste er over – men det viktigste var å få de så godt ned som mulig – fordi de hadde blitt lange 🙂
“Så her!”
Nå skal de ikke plantes om før de skal til de pottene de skal stå i resten av tiden – og det blir når de kan stå ute i vinterhagen hele døgnet 🙂
Tur er tur – om den er lang, lengre, kort eller lengst I dag var det av den korte sorten Ut i nature, bare for å få kroppen i gang Lytte til havet og fuglene som kvitrer Bevegelse
Denne ønsker dattera til C seg – så da tar jeg utfordringen 😀
Str L
Pinne 5 og 6
Garn Mohair
Alt strikkes frem og tilbake En ny erfaring riker – men liker best å strikke rundt Morsomt å strikke fletter da 😀
Ferdig!
Fire deler montert sammen – og halsen strikket Så dampet Håper mottaker blir fornøyd nok 😀 Jeg strikket den ikke så løs som det står i oppskriften – fordi jeg strikker litt løst fra før av – derfor strikket jeg på pinne nr 6 istedet for pinne nr 7 Kanskje det var dumt… men nå er genseren uansett ferdig 😀
