Dine blåe, blåe auge, skiner klart i ditt brune ansikt. Di godheit ligg som en aura rundt deg og gir oss fred. Din styrke har vore di tålmodigheit, og vår velsignelse.
Dine blåe, blåe auge, glitrar av latter og av glede. Dine blåe, blåe auge, vakre som diamantar. Dine blåe, blåe auge, har vist smerte og av sorg.
Dine blåe, blåe auge, med di livserfaring og ditt mot. Vår kjærlighet, vår pappa. Blåe, blåe auge.
mette j kvalsvik august 2012
(repost)
Dagens dikt ble skrive for snart 3 år siden (nå hele TI år siden), da vi holdt på å miste pappa. Så dette ble et dikt til min snille gode pappa. I dag ( juni 2015) skal vi følge ham til siste hvilested. Pappa har fått fred. Det er ikke det beste været ute, men vi tar det vi får, og gjør det beste ut av det. Pappa var klar for den siste reis, og i dag tar vi farvel. juni 2015
Kjenner det på gikta… De sier så… og de sa så før i tida også… kjenner det på gikta Kroppen er “litt” nede og tannverken spiser deg opp på innsiden På utsiden stråler du “nesten” som vanlig Det er bare bitte litt tyngre å bevege kroppen
Som i sakte film… det går så trægt… men du kommer deg fremover skritt for skritt 1. juni og sommeren er her… Jepsipepsi! Sommeren er her og det er tre uker til jonsok og solsnu og….
Jadda…. bare ta det med ro… Slik er det uansett om det går sakte eller fort… tiden går og du hakk i hæl Junimåneden kommer som et skudd, med et hvitt teppe som trykker og trykker så det gjør vondt i nakken Kjenner det på gikta ja…
De sa det før og vi sier det i dag… det er intet nytt under sola når det gjelder smerter Smerter og vèrforandringer ligger litt slik og lurer Og noen ganger blir du lurt og andre ganger ikke… Forstå det den som vil.. Kjenner det på gikta…
Og uansett blir turene til, og det er vel redningen i seg selv det, turene.. Bevegelse! Mestring! Stå på! Det blir bra! I allefall nesten….
Denne vakre Myrulla som vaier i vinden over alt nå
Gult er kult, og vakkert sommerlig Bekkeblomen er nydelig rett og slett – og den hører liksom juni og sommeren til 🙂 Det er sommer! Og så mye flott som lyser opp ute i vår natur, selv om skodda trykker og trykker og trykker, gir oss glede og håp om bedre dager 🙂
Har lest at nå er det på tide/trygt å sette de ut – og jeg så gjorde – og vi reiste på bobiltur og det har regnet hjemme siden… Så hvordan går det med de kjære plantene? Ene solsikken har hatt brukket stilk lenge, og jeg har så godt det har latt seg gjøre, støttet den i håp om at det skulle gro seg til.. Men i går måtte jeg gi opp og ta bort den knekte stilken med vakker solsikkespirende topp… Sånn er livet… Det er den stilken som er nærmest i bildet her, som nå er borte…
Nå har de som sagt stått ute en tid – og i dag skinner sola!
Her er siste oppdatering fra planteverden:
Og i går så det slik ut:
Skal tomatplantene også stå ute nå?
Det blir jordbær!! Ser mange knopper som holder på å bli roser 🙂 Vet ikke om vi burde ha hønsenetting over etter hvert eller hva… men de står fint i veggen her i allefall 🙂
Sommer sommer sommer… Juni er sommer – og i går, siste dagen i mai, da var det sommer. Shortsvær og t-shirt-vær og sol og herlig temperatur Og i dag, 1. juni = skodde!
Jepsipepsi – man kan ikke kreve alt her i verden… Sommer er det uansett 😀
Bensinprisen var 28 kroner i går… jeg måtte fylle uansett.
Alt er dyrt!
Hva er det som skjer???
Skal vi svelte i hel til slutt.. ikke ha råa til å løse bilen fra parkeringen, og ikke tør å slå på lysbryteren?
Neeei, vi sitter nå en gang her uansett, og må fungere på best mulig vis Sånn er det med den saken, uansett
Man kan bli dritt lei! Bloggeren Natheless skrev om det her om dagen.. i går faktisk. Drittlei! Er du drittlei? Det ene avløser det andre akkurat slik som juni avløser mai og den ene dagen avløser den andre… og sånn går no dagane…
“Jeg er ikke grunnere enn en sølepytt” Og sølepytter kan være veldig dype midt på, store og avlange eller små og grunne.. Men aldri helt tomme Greia med sølepytter er at de kan bli tomme, uttørket… Men de fylles opp igjen og kan renne over… Sølepyttene forblir liksom
Parkerer på toppen av veien der man også kan gå til Hasundhornet, Ulsteinvik Parkeringsplass Godt skilta!
Turen til Ramnefjellet er en flott tur med fantastisk utsikt. En kan gå turen via Ramnefjellet og til Hovdenakken. Og tro meg det var det som var ønsket i dag, men måtte kapitulere og kaste inn håndkleet på Ramnefjellet. Bra nok! Kroppen sier ifra og jeg lærer langs med, og lytter mer til kroppen – så slipper jeg de store nedturene hver gang. Sliter virkelig med balanse altså… Man lærer så lenge man lever!
Bra nok !
Og for en temperatur i dag da! Varmt både for menneske og hund 😀 phu! Men vi skal ikke klage 😀
Her er utsikt bort til Hovdenakken 🙂 En annen gang blir det hele turen!
På tur med #selfiestang 😀
#yogainaturen #pose
Utsikt ned mot Ulsteinvik
På starten og slutten av denne turen er det et parti der det er greit å bruke tauet som er festa. Litt ulendt akkurat i det partiet 😀
Atsjoooo! Tett nese, ubestemmelig og surklete Det sitter bom fast og hodet holder rett og slett på å eksplodere Så skjer det noe, det renner fra nesa og noe smeller i ørene Det løsner! Kan man bli så glad for noe? Nesten som når kua kalver på Moltufjellet og man kan ta første badet i fjøra
Mot Mosvarden – inn til Lisjevatnet og retur grusvei Ei runde som tok hakket lengre tid enn beregnet – men du verden så flott!
Og turen starter forbi bommen i Varleite God skilting er det
Det er godt med muligheten og variasjon i terrenget. Å gå på både grusvei og natursti/tråkka sti.. Så halve turen i dag gjekk på sti og resten gjekk på grusvei Det blir noen skritt liksom
Stien går akkurat i kanten der det stoppet å brenne… til venstre i bildet…
Her går jeg ved siden av grusveien – på sti oppover – med utsikt ut mot Herøy havland
Det ser nesten ut som et forskrekket ansikt i skummet her… sjokkert over at sola kom fram?? 😀
“Denne dagen er splitter ny og kommer aldri tilbake på samme måte” mette josteinsdatter kvalsvik
Vi er nesten oppe ved vei/sti-skille der vi tar av og går mot Mosvarden. Denne toppen, Mosvarden, må jeg ha til gode. Helsa sier stopp, og vi runder en nut, tar av ikke så langt fra den røde hytta, og går langs elva mot grusvei ved “Lisjevatnet” Ei god runde!
Det var ikke så morsomt å stå på den planken… Seriøst liksom… 😀
