Det var ein gong alt var mulig
Ingenting var umulig
Du hadde valga, tok dei , og det gikk alltid bra
I alle fall nesten, i dine auge
Det var ein gong, rett og slett,
men den tida finnast ikkje lenger
Ikkje alt er mogleg lenger
Ikkje alt er overkomeligt
Du har valg, men ikkje så mange
Og om du ser tilbake, så var kanskje ikkje valga så mange då heller
Det såg berre ikkje umulig ut den gongen då
Det var kanskje noko med det unge pågangsmotet
Det fins ikkje lenger på same måte
Ikkje er det ungt lenger, og motet svinn sakte men sikkert
Men du har vore der, det er noko det, du har vore der
Du har gjort det, levd livet på den best mulige måte
Det fins muligheiter fortsatt,
om du ser dei,
og tek dei når dei kjem
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
februar 2026


































































