heile verda ropar om hjelp i kva retning skal du snu deg kven skal få hjelpa fyrst kva er viktigast kven er viktigast kven og kva å prioritere du ser og høyrer og noko har komt i bakleksa ikkje så viktig lenger men det er det like viktig menneskelivet menneskeverdet du og eg alle men kva skjer du rekk ikkje over alt og alle samvetet gnagar det er det med ein dråpe i havet hjelper det, tenkjer du denne dråpen ja den gjer det du ser det berre ikkje
usikker ganske usikker eller veldig usikker på mykje rart den er ikkje ønska på nokon måte, usikkerheita berre kjem snikande som ein ubuden gjest usikker på om det er lurt å ta imot den usikkerheita osar av sjølvtillit og du blir sint sint på sjølvtilliten til usikkerheita gir den eit puff og lar den gå på havet kastar ein stein etter den både usikkerheita og sjølvtilliten får seg ein kakk men sjølvtilliten har teke eit skritt fram i lyset du omfavnar den og lar usikkerheita segle sin eigen sjø
Pinni strekker på seg, og kjenner noe som kiler mot nesa Det er lille pus Nøste, som ligger tett opp til ansiktet hennes Det har blitt sånn – at Nøste kommer og legger seg ved enden på senga – men har ålet seg oppover mot hodet gjennom natta Kalde netter og kalde dager Januar er ferdig og februar godt i gang Uten så mye som en snøfille Pinni stryker over hodet til lille Nøste, og tenker tilbake på den dagen Nøste forsvant, og blei funnet igjen i en sko utenfor huset til en nabo Lille Nøste….. De ligger slik en god stund, og bare nyter stillheten og varmen, før Pinni sakte men sikkert kommer seg ut av sengen, og Nøste strekker seg og lukker øynene
Det er fint nå, disse dagene, uten snø Sola varmer, og isen som ligger over alt, smelter litt etter litt Men, det er bare februar ennå – og mye kan skje Det er fortsatt vinter Bare å nyte dagene
En kopp te – gyngestolen og sola som gløtter inn vinduet Dagene er slik Livet er slik Pinni lukker øynene Hun er så takknemlig for lille Nøste som har kommet inn i livet hennes der ved Rotarystien Og hun tenker på alle som har kommet inn i livet hennes, rundt henne Nabolaget De passer på hverandre
Også er det noe annet som har skjedd også Pinni har funnet seg en ny venn En venn som betyr litt mer, har hun forstått Hjertet banker litt ekstra når de går tur sammen For de har gått noen turer sammen nå – tilfeldig på en måte Og det var han som hjalp henne med kransen før jul Så har vennskapet vokst sterkere og følelser har seget på Pinni rister litt på hodet og smiler
Følelser – hun trodde ikke hun hadde det i seg lenger, å kunne føle slik for noen At hun var for “gammel” til å finne en å bli glad i som mer en kjæreste, enn bare vennskap Vennskapet har vokst, og det har følelsene også Pinni nynner for seg selv Nøste kommer plutselig hoppende opp i fanget hennes og krøller seg sammen Lille pus, så varm og god og tillitsfull Pinni er glad og takknemlig Det er så mye som faller på plass for tiden Hun lurer litt på hva de andre i nabolaget sier, når de finner ut at vennskapet har utviklet seg til noe mer Men foreløpig holder de det hemmelig
Pinni gjør seg klar, og det banker på døra Nøste titter frem fra gyngestolen, men ligger rolig og studerer det som skjer i rommet Nøste ser ut til å kjenne bankingen på døra Det er den nye vennen til Pinni som står der De skal gå tur sammen, og Pinni gjør seg klar Snur seg mot Nøste og forsikrer seg om at pusen ligger rolig i gyngestolen, før hun går ut Du må passe på huset mitt du nå, Nøste, sier Pinni, og lukker døren bak seg
Det er litt mildere ut nå, men de er godt kledde for tur Det er stille i nabolaget, men, har en øyne i nakken, kan en se at gardiner vibrerer rundt omkring, og potteplanter blir flyttet på Nysgjerrige blikk følger med Pinni legger ikke merke til noe Hun er lykkelig – og praten de to imellom går lett De går en fast runde ved elva – nyter stillheten, latteren og den gode energien De vet det begge – at det er noe ekstra imellom dem, men de har ikke snakket noe om det De bare lar det skje, det som vil skje
De gir hverandre en forsiktig klem og sier takk for turen Pinni går inn til seg selv, og hun har ikke før fått av seg yttertøyet, før det banker på døra Nøste spisser ørene Det er en nabo som vil inn en tur, og ta en kopp te om det passer Og det gjør det – og Pinni setter over vann og lager til honning-te til de to Det er godt med vennskap – og det er koselig å sitte å småprate over en kopp te Naboen kremter – og tar sats – “har du funnet deg kjæreste, Pinni?” Pinni får teen i vrangstrupa og hoster fælt Hjerter raser avsted og hun mister fatningen et lite øyeblikk Hva er det du sier? Pinni gisper etter luft Kjæreste?! Neeeiii hvordan kan du tro noe slikt Naboen smiler litt og sier ikke noe mer Det går litt rykter, sier naboen til slutt…. Rykter?! Ja…. du og den naboen går jo så ofte tur sammen Vi har da øyne å se med, Pinnii!
Pinni forstår at de kanskje lurer Men vi er ikke kjærester, påpeker hun Vi er gode venner, og hun smiler lurt til naboen Hvem vet… kanskje en dag, men ikke nå Så får nabolaget tro det dere vil, men kjærester er vi ikke Nei, ok sier naboen og smiler – det er veldig koselig uansett Og det er ikke noe rart om dere blir kjærester – for dere passer så godt sammen Dette varmer hjertet til Pinni Og når naboen takker for seg – sier Pinni bare, at ryktene får gå sin gang – og hun forstår at husene har øyne og ører Vi er der vi er, og tar det som det kommer Vennskap er så viktig
Pinni lukker døren bak naboen og puster ut Herlighet! Alle snakker om det Og hun har ikke lagt merke til det Hjertet banker Hun må gå over til “vennen” og fortelle hva som har vært snakket om i dag Tar på seg ytterklær igjen, og strener avgårde Nøste ligger i gyngestolen og vasker seg, og har det som plommen i egget Bak gardinene er det øyne som følger med, når Pinni går av sted
hvordan finne gleden har du den ikke da har den forsvunnet, gleden åpne opp ditt indre åpne opp og la sansene søke gleden leker gjemsel hvor er du hvor er du glede kom da kom hit og fyll meg opp glede i hvert fiber hvor å finne glede den ligger dypt der inne i deg åpne opp ditt indre og slipp løs følelsene da kommer gleden sigende på kjenn så godt ditt indre dine sanser hele deg en vakker glede
lykken ligger der selv om du ikke ser den eller føler den den ligger der du må bare gi plass til den gi den sjansen til å skinne ikke lytt alltid til hva andre sier du må gjøre din indre stemme er god nok lykken er ikke gratis den koster litt av og til litt anstrengelse men den er verdt det og andre tider fylles du med lykke uten å gjøre noe som helst ta imot og la det stå til det fører risiko med lykken kanskje åpne opp og blottlegge ditt indre en sjanse å ta det kan tenne en flamme som aldri slokner
Opp trepet Litt is til å begynne med – men så var det flott sti
Her er den herlige og krevende turen i bilder – med litt tekst til innimellom Krevende – fordi jeg endret ruten (ikke noe nytt det….)
Rundebrua i sikte
Jeg har kommet opp fra skogen midt på bildet her, og er på vei mot Rundevarden Flott utsikt mot Nerlandsøya og mi heimbygd, Kvalsvika
Det er så vakkert Frost i bakken og is på vanna
Jeg gleder meg over hvert skritt mot toppen – og svetten renner
Så er jeg oppe!!
Og her “skulle jeg” sitte og nyte hjemmelaget kakao og medbrakt mat…
Men, det fristet mer å gå ned langs ryggen på fjellet som du ser her i bildet, til høyre – og jeg så gjorde Starter nedturen – første stykket bak varden – mot Ålesund – og tar så til venstre og går sikk sakk nedover hjortetråkk og annet tråkk og inget tråkk – bare ser sånn sirka hvor det er lurt å gå Halvveis nede i skråningen slåer det meg at jeg kanskje angrer på turvalget akkurat der og da – men slo tanken bort like raskt som den kom sigende på – og gikk med nytt mot nedover og bortover 🙂
Jeg så fersk hjortelort et par steder – så det er mulig jeg har skremt den opp fra hvilen…
Jeg har kommet meg ned fra Rundevarden og begynner gå langs ryggen – mot Goksøyra så i lende
Sola har ikke kommet til Goksøyr camping ennå… ikke før i mars etter det Inguna kunne informere om
Utsikt mot Ålesund
Så er det å gå tvers over fjellet og finne et punkt for nedstigning Og jeg har jo gått akkurat denne turen mange ganger før… men akkurat hvor den nedstigningen er – vites ikke – for den blir ny hver gang Og det går greit – litt aking på rompa her og der – men jeg kommer meg trygt ned
Jeg skal ned til vannet her nede
Litt is-kunst må jeg ta med i samlingen min
Så er jeg nede – og jeg har kommet ned slik sirka midt i bildet på fjellet
Så er det å stabbe meg over myrlendt frossent terreng for å komme på stien mot Trollvogga Akkurat den biten var ganske så tung… for det var ganske dypt noen steder Men la gå – tur er tur og det er bare lekkert uansett Det gledes på mange måter at kroppen brukes – og mestringen er så stor som den er Jeg er i mitt ess rett og slett – når jeg kan ta disse turene
Jeg traff et par som var på vei motsatt retning – og du kan så vidt se de på isen i bildet Det er alltid hyggelig å slå av en prat – selv om man ikke kjenner hverandre 😀
Det var på tide å spise matpakke og nyte hjemmelaget kakao
Også var det bare på tide å begynne nedstigningen i trepet igjen Og der traff jeg Elisabeth og turfølge Koselig å slå av en prat der også
Dette blei en tre-timers tur totalt – og det er ikke verst det
minner har det vorte så mange av gode og mindre gode minner alt etter kva som kjem fram med åra som går du hadde mørkt blankt hår øyredobbar som glitra glatt hud og leppestift vakker som ei prinsesse eit bilde flimrar for augene isblå kjole og bryllaup oppsatt hår flotte kjolar og drakter ofte med rullar i håret gøymt under eit raudt skaut, eller ein annan farge
å gå oppover marka var ikkje noko problem og turane mellom husa var fylde av latter heimebaka brød og skalken var den beste vi fekk ferskt brød ja, og varm kakao når det passa slik nybaka, nylaga, middag og dessert, kaker og gjærbakst – du har vore ein mester rjomegraut etter slotten på marka – den var det du som stod for ingen laga betre rjomegraut enn du det var då handa di var sterk det, og klarte alle brasene
ofte lent over bordet med mønster, til bukse eller jakke klede til deg sjølv eller oss ungane symaskina surra og gikk heimelaga kle det var stas det strikkemaskina dura og pinnane klirra du trylla fram dei vakraste gensere og jakker nål og trå til broderi og lampeskjermar ein kunstnar rett og slett
aldri sint men kanskje sliten til tider det er vel ikkje å vente anna men du viste det ikkje ofte du stod på for dine i gode og mindre gode stunder for det har vore nåkre mindre gode stunder også og dei kampane har du stått av på den beste måten korleis klare det, kunne du seie men så klarte du det ofte var ikkje makta stor, utad men den indre makta tok tak eit forbilde
fortsatt ein mester prinsessa har vorte dronning pinnane klirrar litt enno det lagast litt mat enno hjarte bankar for alle bekymringar for smått og stort tenk for eit liv tenk for ein visdom tenk for ei kraft tenk for eit mot tenk for ein styrke tenk for ei tålemod tenk for ei lykke tenk for…. også er du vår og hjarte ditt bankar for oss ditt levde liv di historie tusen takk gode mor du var og er ei vakker prinsesse som har vorte dronning