utenforskap eller innenforskap stå igjen som den siste som blir valgt ingen trenger deg, gå dit du vil følelsen av nederlag hvorfor er du mindre populær enn andre hva har du sagt eller gjort for å bli valgt sist ingen ser ut til å bry seg så blei du sist da, igjen det gjør ingenting du kommer med oss du som plaster på såret utenforskap innenforskap vennskap tilhørighet mange ting å forholde seg til ta tak i og lengte etter der noen bestemmer hvem som er med eller ikke du er ikke med utenforskapet lyser lang vei hvorfor
I går, på lørdag, bestemte jeg meg for å gå en lengre fjelltur Alene eller sammen med noen? Det blei sammen med kjekkaste Susann og hunden Sanna Opp fra Golleneset fyr og ned fra Muletua og tilbake
En fantastisk tur!
Det er lenge siden jeg har gått denne turen, og savner fjella der ute til tider – så det er godt å komme ut til bygda og kjenne på energien fra naturen Det er bare fantastisk For meg er all natur viktig på hver sin måte Her ute i havgapet er jeg født og oppvokst og naturen her er spektakulær på sin måte Det er bare så vakkert!
Innlegg fra turer til og over gullrekka i Kvalsvika, finn du under her:
Og mange flere turer i dette vakre fjellet I går blei turen til igjen – og det var fantastisk!
Det er litt is igjen her og der… men det smelter unna – og vi bare lar være å gå der 😀
Her nærmer vi oss Golleneset fyr – og starter på oppstigningen mot Okla
Vakre hunden Sanna Hun minner meg om hunden min, Leia…. savn
Der ligger fuglefjellet Runde og dupper i hav-skorpa Vakkert!
Vi er oppe ved Okla
wow Jeg er så stolt og glad for turen i dag
Susann blei sekretær i dag – skrive navna våre i bøkene fra topp til topp 🙂
Vi ser mot Børa og Muletua Sanna er klar for å gå videre
Vi er på Barmen Vakker utsikt innover mot sunnmørsalpane
Susann er fotograf
Så er det siste etappe – fra Barmen til Muletua Det er mye folk i fjellet her i dag – og mange med hunder 🙂
Muletua ligger der og venter
Vi er fremme ved Muletua – og kan nyte stunden – sola – medbrakt mat og drikke – og naturen
Utsikt ut mot Skorpa
Vakre hunden Sanna
Aniskringle og varm gløgg Susann hadde med kjeks fra Lom bakeri og ikke minst, en søt og god appelsin på deling
Jeg er bare så stolt og super-fornøyd med tur-valget i dag! Dette er mestring!
Det er lenge siden jeg har kunnet tenke tanken på å ta alle toppene i en jafs Selv om vi ikke bruker så lang tid – så skal de gåes både opp og ned – hver og en topp Dette var bare lekkert og tipp topp lolipopp!
Dette diktet fanget jeg opp hos bloggeren “Enker” 12 desember 2024
Takk til solen slik den titter ned på meg. Takk for smilene som jeg har fått av deg, fylt med varme i ditt blikk i alle dagene som gikk.
Natten blir ikke så veldig lang og kald når vi sitter sammen her i solnedfall og vi deler drømmene på dette fine sted i fred.
Her er havet, her er landet, her er livet som jeg elsker. Her er sjøen, her er vannet, her er stedet hvor jeg strandet. Her er vinden og dens krefter. La meg ri på havets bølger, på de tusen hvite hester med den motstand som jeg mestrer.
Når vi nyter øyeblikket med et smil får vi krefter til å kjempe uten tvil hver gang sol går ned som om det er det siste og jeg roper: jeg har ingen her å miste!
Men det underbare, det er her i dag slik det fanger stunden fra vårt indre jag og tørker tårer fra mitt kinn med sol og vann og vind.
Helt fra fjellet høyt der oppe, langt til havet vil den renne, vannets lille, våte dråpe- gir oss livet, gir oss håpet. Og når solens stråler varmer, vekkes liv i våre hjerter. Det er ingen ting jeg savner. Jeg er trygg i dine armer.
Saker og ting skjer, rundt deg Du ser og hører, for du er verken døv eller blind Men du gjør ikke mye ut av din informasjon heller Og er det slik at du burde det Stå på barrieren og vifte med flagg Rød fare, hvit for fred – overgivelse, sort for skrekk og gru Du ser og hører, lukker øyne og ører og lar det være med det Det er ikke din sak, ikke din kamp, ikke ditt område Du er der du er, med ditt, og føler det er nok Du klarer ikke ta opp noens kamp Eller burde du Det spørs vel egentlig hva det gjelder Hva er saken Det beste er å stå litt i utkanten, på sidelinja Det er bare det at det da kanskje ikke skjer noen ting Ikke fra din side i alle fall Ikke før bobla sprekker
Du møter blikket. Det er kaldt som is. Du ser hat og hån i augene. Du krympar deg. Kven fortjenar vel slike auge på seg?
Om blikk kunne drepe, ja då hadde du ligget der no, tenkjer du. For det er ikkje noka glede i desse augene. Iskalde og fulle av sinne. Du kjenner dei i ryggen, og får frysningar.
Nokon har det slik. Dei viser det vonde i seg gjennom augene. Dei trur det, at dei viser deg styrke. Men det kan da ikkje være styrke bak slike auge.
Augene fortel om sårheit og av sinne. Brennande hat og ondskap. Nei, kanskje mest av såra stoltheit.
Augene speglar det indre i deg. Du tenkjer; om du møter dette blikket med same mynt, får du hevda deg då? Nei. Du smiler så vidt, med augene og munnen, og går ein annan veg.
Det er mørketid enno, ja Men dokke, det går sakte men sikkert mot lysare tider Berre sjå kor det glitrar rundt oss Som om mørket vil fortelje oss noko Hjarte på vår veg… kva betyr no det? Er me på kjærleiksstien dokke? Særlig! Det må være nordlyset som spelar oss eit puss La oss gå heim før det er for seint
Denne kloden vår Er det plass til oss alle Hvor skal dette ende Kom deg hjem dit du hører til Hvor er det da Hvor hører du til Uten hjem Uten land Uten grenser Stenge ned Lukke portene Du får ikke plass Du hører ikke til Du passer ikke inn Ta deg sammen da menneske Gjør noe