Når du er usikker på nokon, då tek du avstand Ikkje sant? Forsiktigheit, og lite tilnærming den retning Skeptisk rett og slett? Kanskje litt redd også? Men brått kan ting forandre seg totalt, og alt er snudd på hodet Den du var usikker på, er slett ikkje som du trudde Kvifor var du så usikker? Var vedkomande så ulik deg? Eller var dere for like? Og av den grunn, avstand, tilbaketrekking? Men ulikheiter er ikkje negativt Ulikheiter kan fylle ut kvarandre, og gi positiv energi Berre det å gi det sjansen Det er lov å være usikker – det er lov å trekke seg tilbake Det er lov å ta avstand, men det er også lov å snu om på hælen Av og til kan du ta så vanvittig feil Og det gode er at du innser det
Oj! En kule ruller avgårde, og hvem andre enn lille Nøste er det som leker Pinni rister på hodet og smiler – men tar forsiktig opp kula Det er tid for å rydde bort all julepynt Jula er over og det nye året har entret også i Pinni sin lille hule Kulene kan lett knuses – så det er best å pakke de med en gang Lille Nøste får et garnnøste å leke med – men synes det er mer interessant å følge med hva Pinni styrer med Nøste hopper og spretter og de små klørne fester seg i klærne til Pinni “Nå må du ta det litt rolig her”, sier Pinni med litt streng stemme Nøste rygger bakover og gjemmer seg under gyngestolen Men ikke lenge ligger Nøste der, for halen virrer fra side til side og jaktinstinktet er på plass Alt som beveger seg, er noe å jakte på, og brått er Nøste i løse luften, og prøver fange noe pynt som Pinni har tatt ned fra vinduet Jaja, sånn er det med katt, tenker Pinni for seg selv Morro og mye selskap er det uansett Og snart kan lille Nøste prøve seg ute – men ikke akkurat nå i den værste kulda Pinni skal vente til snøen smelter, og da er det tid for Nøste å bli kjent med nabolaget
Sånn,,,, der er kransen nede fra døra inn til hula, og alt er lagt i en liten kasse som plasseres i skap Jula er ferdig, og det nye året er godt i gang
Pinni setter seg i gyngestolen med Nøste på fanget Tenk så fort alt har gått… Pinni smiler for seg selv, mest av takknemlighet At lille Nøste kom til hennes hule, er det beste som har skjedd på lenge, er Pinni enig med seg selv om
Det er kaldt for tiden Mange minusgrader og is over alt Lett snø har det kommet også – lett fordi det er så kaldt ute Men uansett – snøen som daler ned – legger seg på bakken og det blir litt lunere rundt omkring
Det banker på døra til Pinni, og lille Nøste hopper høyt i fanget til Pinni Pinni lar Nøste ligge i gyngestolen og går og åpner opp Ute står en nabo og hutrer og fryser “du har ikke noe god urtete å låne bort” Det er det naboen lurer på Naboen er syk av influensa og har gått tom for urtete – og vet at Pinni bruker ha en så god en som varmer i bringa Joda, sier Pinni – bare et øyeblikk – så skal jeg hente til deg Naboen får urteteen og takker og bukker – og Pinni ønsker god bedring og lukker døren Setter seg i gyngestolen igjen, og tenker med seg selv at denne influensaen håper hun at går henne hus forbi
Etter en stund føler hun det er noe som mangler, men hva…. Helt til hun forskrekket fyker opp av gyngestolen NØSTE! Nøøøøøste – hvor er du?! Ingen Nøste noen steder Nøøøøøste pus pus pus nå må du komme frem da….. Ingen reaksjon Åh nei! Kanskje Nøste har sneket seg ut mens naboen stod i døra og venta Pinni skynder seg på med klærne og fyker ut døra Nøøøøøste roper hun av full hals Nøøøøøste nå må du komme da pusen min Hvor er du?!
Hva er det som er på ferde, lurer noen på – og Pinni forklarer at lille Nøste mest sannsynlig har kommet seg ut, og er for liten til å klare seg alene i kulden Nøste har jo ikke vært ut for døren her ennå – og er ikke kjent med lukter
Pinni løper mot naboen som nettopp var hos henne, og løper seg rett på en rød sko som ligger utenfor døren til naboen Og der ligger lille Nøste og titter opp på Pinni Nøste! Der er du lille gullet mitt! Pinni får tårer i øynene og løfter forsiktig opp lille Nøste Åh så kald du er Nå skal vi hjem igjen, inn i varmen og kose oss Du skal ikke ut før til våren, lille venn – det er helt sikkert – sier Pinni ned i pelsen til Nøste
Nøste forstår ingenting – bare ligger der og nyter varmen fra hendene til Pinni Et lite eventyr – men du verden så kaldt det var der ute i alt det hvite…. Nøste sovner i fanget til Pinni – der de sitter i gyngestolen Pinni med en kopp te – og et pledd godt rundt lille pus
Du tek ein sup av kaffekoppen Og det slår deg brått; ingen planar for dagen Dagen er heilt åpen Du kan gjere kva du vil Du set frå deg koppen og sukkar litt Det er alltids noko å gjere uansett, og planane kjem til etter kvart Berre å nyte den gode og ferske kaffen før morgonen sig over til dag Så ringer telefonen
Lykka er ei blomstereng akkurat slik, i lag med deg, mi vakre Eg tenkjer det same, min vakre Eg og du i blomsterenga, i all eve Dei høyrer ein traktor surrer og går i bakgrunnen Kva er det som skjer, seier den eine vakre til den andre Brått var blomsterenga jevna med jorda, og dei vakre gjekk på bås
du føler verdiene faller fra hverandre verdiene du tok med fra ditt liv og har gitt videre nå står de i stampe hva er en verdi og hvordan forvalte den det er ikke som før lenger ingenting er som før og du kan ikke henge i fortiden framtiden er her og nå verdiene er ikke som de en gang var er det i det hele tatt verdier igjen må du holde de for deg selv ingen skal presses på noe de ikke føler de har noe forhold til verdiene faller fra hverandre du ser fremover ingenting er svart hvitt ingenting er bare farger det er noe midt imellom og du må finne plass der
Det er veldig fint å gjøre slike aktiviteter sammen med min kjære – og i går passa det seg slik
K V A L I T E T S T I D
Så er det på tide å tenke på returen Det er minusgrader – og sitte stille slik i fjøra blir nok litt kaldt etter hvert
På veien hjemover måtte vi stoppe flere ganger – og snu en liten tur også Flere spekkhoggere kom sigende langs Fløstranda Noe så vakkert Fikk ikke gode bilder – men manga hadde filmet og tatt bilder ute ved moloen på Flø
Vi bor midt i et eventyrland liksom 🙂 Naturens rikdom og opplevelser
Når skal kreftene komme tilbake Det er ikke så lenge siden du klarte så mye Nå klarer du litt og litt og litt…. Så må kropp og sinn pause Det må soves og hviles Hente ny energi
Hvorfor eldes vi Hvorfor For å gi plass til nye Stadig nye Vandringen på jorda tar aldri slutt Vi kommer og går hele tiden Kreftene kommer og går – energien like så Det du en gang klarte, ser du tilbake på som din beste tid Nå har du nok med å samle krefter Sove og stå opp, klare dagen så godt som mulig, for så å hvile natten igjennom, på nytt og på nytt og på nytt Noen kommer og noen går, hele tiden
De som kommer etter, klarer ikke det vi har klart De skal klare noe annet Hvem er det vi utvikler jorda for Hva er det vi driver med Jager og jager i utviklingens univers Det du en gang klarte, trengs ikke lærdom for lenger Du klarer så vidt å holde tritt med dagens læring
Det må soves og hviles og trenes Teknologien tar over mer og mer Ett tastetrykk fra Snart er det ikke nødvendig med fysisk berøring Hvordan har du det? Tast ja eller nei, om du har det bra Ensomheten øker der ute, og du trenger din søvn og hvile Det tar på – du eldes – og yngre krefter siger på
Når skal kreftene komme tilbake Det er ikke så lenge siden du klarte så mye Kroppen sier ifra Den klarer ikke lenger det den en gang klarte Styrken er borte, harddisken er full av erfaring og kunnskap Det er stadig plass til noe nytt, men det tar lenger tid å ta inn Det går i sakte fart Musklene gir sakte pass
Noen står klar og tar over Når kreftene ikke lenger klarer kampen Du har ikke gitt opp, bare gitt stafettpinnen videre Til hvem, til hva, og til hvilket formål Hva er det vi går mot Hva er det vi jobber mot Hvordan blir framtiden Du har ikke noe svar Sliten og trøtt sovner du
Opp eller ned spiller ingen rolle Tyngdekrafta gjør sitt – men du kommer deg både opp og ned, med et hopp Du kommer deg opp eller ned ved å stå på hodet en stund, helt til du mister følelsen i ben og armer og må ned for å se opp, og det svirrer rundt og rundt både oppe og nede Opp eller ned spiller ingen rolle, når snøen daler ned i ditt ansikt, fra oven, og legger seg på bakken som et vakkert hvitt teppe Opp eller ned spiller ingen rolle – for det er vakkert okke som Speilingen oppover elva og nedover elva – opp og ned – ned og opp Naturen – utetiden – det spiller ingen rolle om det er opp eller ned, for det er vakkert uansett Opp eller ned spiller ingen rolle Opp er opp og ned er ned Opp og ned – stemningen setter seg – og da spiller det ingen rolle Bare stemningen er god 😀