Det nye året smeller til med snø, kulde, stjernehimmel, fyrverkeri og nordlys

Midt inne i Rotarystien var det ikke det voldsomste av smeller, men lyset var der
Vakkert dansende over himmelen, og de fleste stod på toppen og så vakkert fyrverkeri og aurura,
dansende inn i det nye året
De var alle enige om at naturens fyrverkeri var det vakreste denne kvelden og natten

Hverdagen kommer uansett hvor man er eller bor
Også hos de som bor ved stien

Det er minusgrader og glatt mange steder
Men det gode er at snøen er litt lun inntil husveggene – og det ser lysere og triveligere ut
Det er i allefall det Pinni Konglefrø tenker

Nytt år – 2025 – og januar er i siget.

Det laver ned
Det som begynte så koselig, har nå blitt bare arbeid
Tung snø ligger over alt og gjør det nesten ufremkommelig ute

Pinni står og ser ut gjennom vinduet
Det fyker og fyker, vinden drar og løfter og smeller rundt nåva
Skal jeg orke å gå ut da, tenker Pinni Konglefrø med seg selv
Ut å måke litt… og hun står liksom bare i egne tanker og stirrer ut i intet
Da ser hun en skygge, noe som er ute i snøen under et tre, like i nærheten av døra
Hva er det, tenker hun med seg selv, og strekker hals
Det er noe lite
Pinni flytter seg litt, bak vinduet, for å se – og der – der ser hun det
En liten harepus!
Åååå tenker hun med seg selv, har den problemer?
For den skal vel klare seg ute,,,  Den har vel et hus den holder til i
Pinni strekker enda mer hals og ser… tenker med seg selv om hun skal gå ut og se om harepusen trenger hjelp
Da ser hun den igjen, og den hopper rett ut på stien foran huset til Pinni,
rister av seg snøen og hopper videre
Kanskje den har ligget under treet og sovet?
Ja ikke vet Pinni, men det hun vet, er at harepusen klarer seg, av det hun kunne se
Det var enda godt

Pinni sitter og slapper av ved kjøkkenbordet, ser på julepynten hun har i trappen og rundt omkring
Det er vel på tide å rydde det bort, tenker hun med seg selv
Det er ikke jul lenger
Nytt år og med alt som kommer der
Sukk ja… nytt år
Skal tro hva som kommer med det…  året…
Hun ser ut – og sikten er borte
Vinduet er tettet av snø
Det er helt stille rundt henne
Pinni tenker på harepusen og håper den har kommet seg i hi eller der den får sovet og hvilt seg – kanskje sammen med flere
Julepynten får være enda noen dager, det er ikke så farlig

En kopp te varmer i bringa, og Pinni setter seg i gyngestolen med et pledd over føttene
Håper alle har det bra, tenker Pinni,
og at harepusen kom seg dit den helt sikkert var på vei,
i det hun faller inn i søvnen

Pang sier det..
Pinni hopper høyt i gyngestolen, så pledd og te-kopp faller i gulvet
Hva skjer?!
Det er helt stille igjen, og hun hører bare vinden
Reiser seg møysommelig fra gyngestolen og titter ut
Det har rast fra taket – og en stor haug med snø ligger foran døren til Pinni
Åhh  hvordan skal hun komme seg ut nå da?
Føler seg med ett innesperret i eget hus der på stien
Står og ser ut med tårer i øynene
Så hører hun grafsing… hva er det?
Og stemmer…
Det er naboer som er ute og styrer i snøen
De måker snø bort fra døren til Pinni og andres dører
Åååå så fantastisk
Hun hikster nesten av takknemlighet
Så gode naboer hun har

Pinni vinker ut gjennom vinduet og de vinker tilbake
Når hun får døren på gløtt, roper hun ut i vinden at de må komme inn når de er ferdige,
for å få litt varm kakao

En stund senere sitter det gode hjelpere og naboer i den lille stua til Pinni, og drikker varm kakao
De så at snøen laget trøbbel rundt omkring, og fant ut at de ville ta i et tak
Å rydde litt snø langs dørene måtte til – så nå var det små stier fra den ene til den andre
Det er godt å få vekk snøen foran døra
Pinni kan puste lettet ut
Snø er snø, og vinter er vinter
Men gode naboer og hjelpere,
det er bare helt nødvendig og takksalighet

Takksalighet = Takknemlighet