Eg går forbi, ja nesten kvar ein dag.
Eg kikar opp, og ser om du er der.
Stundom klaffar det, og vi vinkar til kvarandre.
Då kjenner eg gleda over kontakta vi har.
Kontakt gjennom vindauget, med smilet og handa som vinkar.
Andre gongar er det ikkje liv i vindauget.
Då tenkjer eg dei nok ikkje er heime.
Men saknar vibreringa i gardina og smilet og handa.
Det er ikkje meir som skal til.
Eit smil og eit vink.
mette j kvalsvik
mars 2013
(repost)
#repostminedikt #etdiktomdagen
8 kommentarer
Det lille og mest verdifulle. Bekreftelsen, som når tåka letter en tidlig morgen. 🤗
Jepp 😊
Så fine orde, og litt trist å se huset som sårt hadde trengt litt omsorg 🥰
Ikke sant?!😊
Tusen takk 🤗
Kjempefint skrevet og kjempefine bilder du har tatt 😊
Ønsker deg en kjempefin torsdag ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Tusen takk 😊
Til ettertanke…. vakkert <3
❤