Her kommer min løsning på
FRODITH SIN SKRIVE-UTFORDRING

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Solveig blir stående og lytte…

Hun har ikke før tatt første trinnet i trappa, når hun hører dørene i underetasjen åpnes
Solveig hører stemmene som snakker lavt
Hun stivner til der hun står i etasjen over, og håper de ikke har hørt henne
De under, snakker lavt – hvisker nesten, og Solveig hører navnet sitt nevnes flere ganger
Dette er ikke noe morsomt, og Solveig vet at de snakker om henne
Fordi hun har blitt alene
Samboeren har flyttet ut
Hun har ikke sagt det til noen, men de har vel fått det med seg, de to i underetasjen
For de får med seg det meste…

Hvordan skal Solveig klare seg nå, med den dyre husleigen, og med et barn på vei…

Det er greit nok det er en gammel bygård, men, husleigen må uansett betales, og det vet Solveig
Solveig liker ikke lytte slik, trekker seg tilbake, later som hun kommer ut fra sin leilighet, og smeller litt ekstra med døren
Pang pang høres i underetasjen – og naboene er innen for sine lukkede dører
Det er stille der

Solveig starter på trappetrinnene enda en gang
Litt tyngre skritt denne gangen
Lei seg for at hun har blitt samtaleemne i bygården
Men, hun skal klare seg, det vet hun
Hun vet at det nå vises – hun kan ikke skjule lenger, at hun venter barn
De kan snakke så mye de vil, men hun skal klare seg, selv om hun er alene
Og med den tanken i hodet, løper hun resten av etasjene ned, og ut i den herlige våren
Ser seg tilbake, oppover mot de to som snakket i gangen, og puff der var to hoder som forsvant bak gardiner
Solveig smiler for seg selv
De får tro det de vil….
De vet ikke hvem Solveig egentlig er
Og kanskje blir de overrasket, de to i underetasjen
For Solveig er ikke hvem som helst, og naboene har bare ikke oppdaget det ennå
Solveig går med rak rygg