Jepsipepsi… det har lavet ned med snø …
Vi tåler det!

 

 

Dagane er så ulike…
Det en mestrer en dag er uten for rekkevidde neste dag.
Det er litt slik i dag..
Turen ut, det man har lyst til, blir en annen vending enn først tenkt.
Når føttene ikke vil være med dit hodet vil..
Ryggen krangler,  og motstanden ikke slipper taket.

 

 

Det er greit med de forskjellige turstier 🙂
Og bortover og nedover er godt alternativ til oppoverbakker!
Oppover må man uansett gå om man går nedover..

 

 

Det er de dagene som er tyngre enn andre.
Kroppen sier ifra.
Og det er ikke det at jeg ikke er klar over det, for det er jeg, men blir uansett hakket skuffet.
Lei og sliten av at ting ikke fungerer.

 

 

Men husk, tenker jeg for meg selv; du er kroniker!
Og jeg er ikke den eneste som forteller meg det til tider.
Men det er dette med å komme på det; åh jadda, jeg er kroniker jeg…

 

 

Venter på time på sykehuset.
Skal prøve injeksjon (kortison) i korsryggen – i nerverøtene der  – og se om det tar vekk nummenheten og smertene i høyre fot.
Og virker det – er vi på vei mot noe positivt.
Om ikke… ja da vet ikke jeg…

 

 

Enn så lenge,
ett og to skritt i retning fremover – smile og ta det litt som det kommer – selv om jeg egentlig ikke har tid til det.
Tid?
Jeg har den tiden jeg har – og bruker den på å holde meg i så god form som overhodet mulig.
Slitsomt er det – å ikke nå de mål man vil – mestre nok – men håpet om bedring er innen rekkevidde!

 

 

Tida går og vi med den – også er det dette med å fylle den med alle godsakene i livet.

 

 

***   GRIP DAGEN SÅ GODT DET LAR SEG GJØRE   ***

 

 

Carpe diem

 

 

#minhelse #carpediem #kroniker