Â
Â
Man tror man kjenner hverandre
Men det som sitter langt der inne, er kanskje ikke delt
Det kommer ikke ut
TĂ„ler ikke overflatens lys
Eller, det gÄr ikke Ä dele
TĂžr ikke
Vil ikke
Ănsker ikke
Belastningen er for stor til Ă„ dele
Bedre Ă„ bĂŠre tankene i et rom for seg selv
Hvem interesserer seg for det indre
Det vet du ikke fĂžr du Ă„pner opp
Om du skulle finne pÄ det, Ä Äpne opp
Det indre, stor risiko
FÞlelser, sÄre og sterke
Kommer de til overflaten, hva skjer da
Blir kjent pÄ nytt, pÄ en annen mÄte
Respekt
Man tror man kjenner hverandre, helt til meninger deles
Ă
pne opp og tĂžrre dele, lytte
ForstÄelse
Da ser man hverandre kanskje for fÞrste gang pÄ lang lang tid
Redsle for Ă„ tape ansikt er stor
Vise fĂžlelser
Det er da mennesket kommer frem
Du mÄ bare stole pÄ mottakeren
Â
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
3. januar 2026
Â
Â
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Ja, man mĂ„ faktisk vĂ„ge Ă„ vĂŠre seg selv, og stole pĂ„ at det er bra nok uansett forskjeller đ
SĂ„ sant.
Mm, sant…. noen ganger er det bare sĂ„Ă„Ă„ vanskelig Ă„ stole pĂ„ mottakeren…..! Jeg har noen FĂ jeg stoler pĂ„ og som har tid til Ă„ hĂžre – en av dem er faktisk en ny kollega pĂ„ den nye jobben… Gull verdt! <3
rett og slett gull verdt
noe er godt Ă„ dele men noe bĂžr begraves og glemmes đog viktig Ă„ kunne stole pĂ„ den en deler til ja
Ikke sant