Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hun går stien gjennom skogen, som alltid
En lyd bryter stillheten, og hun kvepper til
Er det andre der
Hun ser ingen, det er helt stille igjen
Et ubehag sniker seg opp langs ryggen
Hun føler seg plutselig utrygg
Hva eller hvem kan det være
Er det noen som vil henne vondt
Noen som vil skade henne
Hun øker farten, plutselig redd på kjente stier
Nesten så hun angrer på turen denne dagen
Hva om noe skjer
Det er helt stille igjen, ikke en eneste lyd
Det som var trygt og stilt har blitt til redsle
Tankene løper løpsk og fantasien like så
Der fremme er åpningen, og hun går med raske skritt
Phu, hun klarte det, og ingen var bak henne
Hun kan skimte en hjort i det fjerne, det var nok den som laget lyd
Hun rister på hodet og går ut i lysningen
Det kommer noen mot henne, og hun hilser
Hvorfor gjør det henne utrygg å gå alene gjennom skogen
Hun har hørt for mange eventyr, og sett for mange filmer
Ja det må være det, tenker hun med seg selv, og smiler litt
Men, man vet aldri hva som kan skje når man er ute alene, ikke sant
Tankene kan løpe løpsk og fantasien like så, da har man det gående
Hun er hjemme og alt er vel
En ny krim har komt ut, og hun setter seg godt til rette

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
29. august 2026

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt