Fortid og notid, den gamle og den nye –
to vidt forskjellige verdener og tilværelser
Men begge høyrer til
Som om livet har vore levd to gongar, før og etter
Eg tenkjer på det slik, når fortida dett i haude på meg, brått, som lyn frå klår himmel
Fortida – det som var
Ikkje alt av det gode, men mykje bra
Noko vil eg gløyme, men får det ikkje til
Det ligg i underbevisstheita og dukkar fram og rotar til notida, som lynglimt
Så forsvinn dei igjen
Eg er trygg
Trygg for dagen
Trygg for dagane
På ein måte
Eg var ikkje alltid det før
Men denne væra er så god
Her er alt godt for meg og mine
Denne nye væra
Eg elskar mi vær, og håpar aldri at den tek slutt
Naivt, ikkje sant
For væra er ikkje god…
Men når lykka kjem, tenkjer ein vel slik, kanskje?
Eg er glad i mykje og mangt
Fortid og notid – gull og grøne skogar
Men det er ikkje alltid grønare på andre sida….
I mitt tilfelle vart det det, grønare,
og alt eg ikkje visste eg eigentleg sat pris på
Fortid og notid – den gamle og den nye
Ingenting er uønska men noko kunne vore ugjort…
Det er vel slik med oss alle…
Eg er no takksam for alt i mitt liv
Og i meg lever gutane – det største som har hendt
Mirakel kalla eg det
Og dei sit tett inne i hjarte mitt – for alltid
Så er det mykje anna som sit tett inntil
Og størst av alt er kjærleiken
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
september 2023
#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen
En vakker tekst 🙂 Og sånn kjenner jeg det også. Et fint liv. Selvfølgelig ispedd noe tull av den negative sorten, men alt i alt, et godt liv nå 🙂
Alt i alt et godt liv <3 Kos deg sammen med Kjerstin i dag 😀 klems
vakkert skrevet og jeg er glad gresset var grønnere på denne siden :=)
Jeg også 🙂
Nydelig, Mette – treffer midt i hjertet <3 Og så sant – mine to unger er mine to mirakler! Før og nå – noe ubetenksomt, faktisk noe jeg ville hatt ugjort, men det aller meste har vært riktig til sin tid! klemmer <3
Tusen takk gode du 🙂 klems
Så fint. Det siste bildet snakket til meg. Stein på stein er livet. Vi flytter på dem og strever. Men plutselig ser vi det, det blir til noe vakkert. Fotsporene av tunge steiner er der, men sammen danner de nå et hjerte. Et hjerte av kjærlighet som en varm lenke rundt våre liv! Klemsiklem
Så nydelig skrevet, Natheless <3 Tusen takk! klems