Tiden
Hvor har den blitt av
Du tenker det når du går der sammen med en voksen gutt som har blitt mann
Den førstefødte – så stor og flott
og den andre store og  flotte, som ringer deg på telefonen fordi han synes det var gått for lang tid siden vi snakket sist
Morshjertet
Tiden

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Hvor har den blitt av – og du ser den går ved siden av deg
Tiden og guttene
Og når tre generasjoner møtes, står jeg midt i
Har tiden stoppet for meg – og de andre går med…
Mine vakre gutter, stjernene i livet mitt
Følelsene ligger på utsiden og stoltheten er så stor
Men de har blitt voksne og jeg med de – voksen og mamma
Mamma til to og datter midt opp i alt
Tiden

Tantejenter og tantegutter
Søsken og onkler og tanter og ….
Vi er der – noen faller og har falt fra
Men VI er her ennå
I tiden – og innhalerer fortiden i store drag, av og til
Den gangen de var så små, og morshjertet var livredd for alt som kunne skje
Og fortsatt, i voksen alder, er morshjertet livredd for alt som kan skje
For sine – for så mange…

Beskyttelsestrangen – savnet av den fortiden som egentlig var så travel men også så god
Lukten av baby, barn, litt voksen og voksnere
Alltid mine
Uansett om jeg må gi de bort til andre
Ikke helt,, men så langt bort at de klarer seg selv og starter sine egne liv
Så er jeg her da – og ser de på avstand
Tiden og vi
Kjærligheten og godheten har aldri vært større

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
oktober 2022

#tidenogvi #tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen