HerÞy kommune fekk dette inn i kommuneplanen  Äret 2002. Der formÄlet var Ä motivere til auka aktivitet og fremje helse og trivsel. Ordninga har hatt stor suksess!
Min tur i dag gjekk over Muletua og Barmen. BÞra fÄr eg klippe ein anna dag. Eg har heile vÄren, sommaren og hausten foran meg, til desse turane og alle andre turar.
Null stress Ă„ gjere dei ferdig pĂ„ Ăšn to treâŠâŠ
Berre Ă„ nyte!
Det var strĂ„lande flott i dag tidlig. Og dĂ„ mĂ„tte eg berre benytte anledninga pĂ„ ein fridag. Eg tek heller ein fjelltur, framfor husvask og slikt đ hehehehehe
NÄr tankane fÄr vingar og flyger avstad. Bakover i tida dÄ borna var smÄ. Det var aldri i mine tankar at eg enslig mor skulle verte. Men det blei no liksom slik, og ingen ny mann passa inn.
Det er knalltÞft Ä vÊre mor, og tÞffe Är har gÄtt forbi. Det var nok stunder mine tankar var innom det; at Ä vÊre mor nok ikkje passa meg. Men, eg har kjempa mine kampar, og dei smÄ har vokst seg til. Eg har bÞtt pÄ livets segl nÄr riftene vart for store.
Livets segl har stÞrre og mindre hull. Rifter pÄ kryss og tvers, men dei er alle bÞtt saman. Stormen har roa seg og seglet er rolig. Tenk, mine guta er  no vaksne kara.
Dei er mine stoltheiter. Dei er mine hjerte. Og uansett kampa, sÄ betyr dei alt. Kven har sagt at det Ä fÄ barn, er enkelt? Men, det Ä stÄ aleine, er IKKJE enkelt.
à bÄde vÊre mor og far til to gutar, skal noko til. Men eg har gjort mitt beste for at dei skulle fÄ ein god oppdragelse. Heldigvis sat eg med grunnutdanninga innan oppdragelse. Ja, for den fekk eg av MINE foreldre. Og mine foreldre vart forbilde bÄde for meg og mine guta.
NÄr eg tenkjer tilbake, sÄ er det nok ikkje alt eg er like stolt over. Mitt sinne og frustrasjon gjekk av og til utover dei to smÄ. Men, det var da, og seglet flagra bÄde hit og dit i full storm. Det roa seg alltid.
Dei smÄ er mine store stoltheite. For kvar ein dag sÄ svulmar mitt hjerte for desse to som har kommet til verda. Eg er sÄ stolt og mitt hjerte svulmar. Det forteller meg at eg har klart det.
Dei smÄ har vorte vaksne. Ein ny generasjon er komen til. Min oppdragelse har eg fÞrt vidare med erfaringar pÄ vegen. Mitt morshjerte svulmar; eg er sÄ stolt.
SÄ er pÄska over for denne gang. Det har vÊrt strÄlende dager i godt lag. Og turene har stÄtt i kÞ.
I dag tok jeg turen at med tantejente Veronika, til #Kistevika pÄ NerlandsÞy.
Man kjĂžrer sĂ„ langt man kommer med bil, pĂ„ Kopperstad, og deretter gĂ„r man videre til man kommer til fjĂžra. Der kommer en til skiltet âKISTEVIKAâ Og hvorfor det heter det, vet jeg ikke. Derfra gĂ„r man videre sĂ„ langt man kommer, ja helt ut pĂ„ tuppen. Og noen gĂ„r rett og slett helt rundt fjellet og havner til slutt i Mulevika. Men jeg gĂ„r ikke lenger enn til starten pĂ„Â #Skorpesundet. Der er det flott Ă„ sitte Ă„ bare nyte stillheten. Og se over til #Skorpa.
Og de gĂ„r godt i lag disse to. De sloss jo litt ogsĂ„ da, innimellom, men det er bare lek. Mr Sniff kan bli litt lei av sprellene til Leia, men nĂ„r de slapper av, da er de bestiser. De deler vannskĂ„l men ikke matskĂ„l. Leia har sine oppmĂ„lte mĂ„ltider. Maten skal ikke Ăžkes mere. Hun vokser og trives og nĂ„ skal ikke hun bli noe stĂžrre, nĂ„ er det pelsen som vokser đ Jeg kjenner hennes rutine og hun min, nĂ„. NĂ„r hun mĂ„ ut Ă„ tisse eller gjĂžre andre ting. Fortsatt kan vi misforstĂ„ hverandre bittelittâŠâŠ.men det hĂžrer til sjeldenhetene. Hun er virkelig blitt en flott og flink hund.
Og Mr Sniff lever som ellers, sitt katteliv. Synes pĂ„ en mĂ„te det har kommet noen hvite/grĂ„e hĂ„r i pelsen som ikke har vĂŠrt er fĂžrâŠâŠâŠâŠ hehehe muligens Leia som har gitt den grĂ„e hĂ„r đ
Morgentur i #mulevikvegen i dag. Solen varmer, sĂ„ tidlig pĂ„ dag. Bare Ă„ nyte siste dagen i pĂ„ska. Vi gĂ„r ofte denne ruten, i Mulevikvegen.  Det blomstrer sĂ„ flott av #hestehov nĂ„. Gult og flott. Som at naturen sier at sommeren er like rundt hjĂžrnet đ
RUNDE og til GoksĂžyra i lag med Ingeline og Leia.
Det har vÊrt stor utferdstrang blant folket nÄ i pÄska. Fjella her har krydd av smÄ og store. Og slik er det nÄr sola titter frem, da vil folket ut i fjell og fjÞre.
NÄr vi skal til Runde og GoksÞyra mÄ jeg kjÞre bil. Og Leia mÄ vÊre i bur bak i bilen. Leia liker IKKE kjÞre bil. Hun blir bilsyk og kaster opp. Men, EN dag klarer hun det uten oppkast. Men, ikke turen i gÄr. Da kastet hun opp. Men, herlig tur fekk vi:
Bare nydelig Ä sitte i lÚ med en stor stein i ryggen som tar av for nordavinden. God prat og noe godt Ä tygge pÄ.
Pà SKEAFTA Og man rekker sÄ forskjellig pÄ en flott vÄrdag.
Jeg hadde avtale med Lindis om en tur til Golleneset fyr fĂžr jeg var og spiste middag med mor.
En herlig tur til Golleneset:
Vi er barndomsvenner. GĂ„tt pĂ„ samme skole â bare et par Ă„r i forskjell pĂ„ oss. Hun bor i Svelvik. Men bittelitt kontakt har vi â da de er pĂ„ disse kanter ganske sĂ„ ofte. Koselig at vi kan ta en tur nĂ„r det mĂ„tte passe. Mobilen er alltid med og jeg stiller den inn pĂ„ âselvutlĂžserâ og den teller ned 10 sekund og vips sĂ„ har vi #selfie đ En herlig tur.
Middag hos mor er raspeball kokt sammen med pinnekjÞtt. Mmmmmmm Godt pÄ en pÄskeaften.
Men det er forskjellig man rekker nÄr veret er sÄ flott.
Det blir en tur til Mulevika pÄ kvelden. Nydelig Ä rusle ned dit og fÞlge med sola som snart gÄr i havet.
NÄr vi tar pynt og masker av, og lander i livet, sÄ oppdager vi at sÄnn er livet med flekker og feil med svakhet og styrke, med avmakt og hÄp, med krise og seire. SÄnn er det nakne livet.
SJUTOPPSTUREN PĂ SANDSĂYA Har nesten blitt tradisjon. Den gĂ„r av stabelen langfredag, hvert Ă„r.
Og dette er tredje Äret jeg er med, og fullfÞrer. I fjord avtalte jeg med de jeg gjekk sammen med, at vi kunne gÄ sammen i Är ogsÄ. De tok bÄt ut, og hadde kjÞpt startnummer til meg og tantejente Veronika.
Vi mĂžtes av vakker natur her ute. Og hvitveisen blomstret virkelig.
Det blei varmt etter hvert. Sola varmer og veret er fabelaktig.
Tid for mat. Og under er den gode tursekken jeg vant i fjor haust, fra et instagrambilde der jeg drakk en #yt drikk đ
Martha og Alf Holkestad. Kjekke tur-venner đ SĂ„ er vi klare etter en god matpause. Og sikter oss inn pĂ„ topp nr 4.
Dollsteinen bak meg og tantejente Veronika. Er glad hun ville bli med. Hun er glad i fjellet slik som meg <3
Her er vi pÄ veg mot siste toppen. Og endelig fremme ved TOPP 7! Yeea!
Medalje, kaffe og vaffel đ Jepsipepsi! Martha og Alf kom i bĂ„t, og vi er tre heldige som fĂ„r sitte pĂ„ tilbake til Larsnes, der bilene stĂ„r og venter. SĂ„ slapp vi vente pĂ„ ferge.
Samme fjell-anorakk da đ
Farvell for denne gangen đ
Dei er sĂ„ kjekke disse to <3 Herlig turfĂžlge. Tusen takk for turen 2017 ogsĂ„ ser vi om det klaffer for turen 2018 đ
BĂRA Ja, i dag, skjĂŠrtorsdag, ble det tur til BĂžra. Det er en av 4 topper pĂ„ Kvalsvik-fjellet. Vi har Muletua, Barmen, BĂžra og Okla.
NÄ har Leia gÄtt alle toppene, men ikke alle pÄ en gang. En om gangen. Hele rekka tar vi nÄr hun er litt stÞrre.
I dag gjekk vi opp i Gjerdet, ved planteskolen som nÄ er nedlagt. Gjekk mellom lÞda og huset til Kristine og Hans. Der er det satt opp en trapp Ä gÄ over gjerdet. Ja, for det er lov Ä gÄ der.
SĂ„ gĂ„r vi innover dalen et stykke. Passerer sau â og nĂ„ er det lamb der. Tar av i dalen og gĂ„r opp til venstre og over en ny trapp i stien som Mats har vĂŠrt med og laget, over hele fjellet der det er gjerder. Det er godt skiltet, og her er vi ved skilt som viser Okla til hĂžgre og BĂžra til venstre. Vi gĂ„r til venstre đ Og oppover det gĂ„r đ Men det er veldig fin stigning og god sti Ă„ gĂ„ i. Her er enda ei trapp. (Jeg kaller det trapp) Og jeg lĂžfter Leia over đ God trening ! Opp pĂ„ en stein og skue utover. Det er herlig ute. Det hĂžres fuglekvitter over alt. Fuglen leiker seg. SĂ„ er vi pĂ„ toppen vi skulle til. BĂžra. Og vi ser over til Barmen og tuppen pĂ„ Muletua.
Ei Ăžrn ville sjekke forholda.
Herlige turvennen min, Leia đ
MĂ„tte teste ut de nye fjellsko/hiking-skoa mine. Jeg er godt fornĂžyd med merket âSalomonâ .
#selfie ! Hehehe SÄ har vi gÄtt ned fra BÞra, pÄ vei mot Barmen. Men her ved skilta stopper vÄr tur. Vi skal ikke pÄ flere topper. Og gÄr nedover fra skilta her, mot vassverket.
Og her her vi nede ved vassverket. Og som dere ser, godt skiltet, og med âtrapperâ.
Ned fra vassverket. Her ser du lĂžda og huset jeg gjekk imellom, innover i dalen da turen startet.
En nydelig tur i dag ogsĂ„. NĂ„ snĂžr det plutselig uteâŠâŠâŠâŠâŠâŠ. Jaja, jeg er ferdig med turen min og Leia đ Â
