Søndag morgen – hva var det jeg tenkte på for litt siden? jeg husker ikke… Var det noe viktig.. Det tar tid av og til – å komme i gang. Den stille roen er så nødvendig om morgenen… Der man kanskje ikke tenker på noe, eller tenkte noe som var viktig og burde notert ned for nå er tanken borte… Kanskje kommer den en sving innom igjen.. tanken…
Hvis du gjør det du tror du burde gjøre, skal du aldri slutte. Hold ut, fortsett, overvinn hindringer. Gå dit hvor du ønsker å gå, vær det du ønsker å være.
Om du klikker på linken kommer du inn til bloggeren UTIFRILUFT som også fant kunst ute i naturen. Hun er lik meg, glad i å fotografere fra turene sine 🙂
Her er noe av det jeg fant i dag:
Det er mye rognebær på disse kanter dette året. Jeg vil si unormalt MYE liksom… Blir det da mye eller lite snø til vinteren? Dette tror jeg aldri har stemt: “lite rognebær = mye snø da treet ikke bærer tung bør to ganger”
“mye rognebær = lite snø da treet ikke bærer tung bør to ganger”
Jeg tror at MYE rognebær gir MYE snø – rett og slett. Så da får vi se til vinteren igjen da… om det blir MYE måking 😀
Lørdag, helg, stille, kaffe, regn som tapper på taket… Vinden røsker litt i de grønne bladene på trærne Det er 12. juni Noen har begynt slå gress på de store jordene… Et hav av vakre sommerblomster (noen kaller det kanskje også bare gress eller ugress) kuttes ned og blir mat til dyra for det neste året. Sånn er det på bygda Man får med seg slike ting Hestene beiter og kuene er sluppet ut på beite… Lammene har begynt bli store og vet ikke hva de har i vente… Ja og slik går nå tankene en lørdag morgen..
Et tilbakeblikk på denne dato årene før, fra min bloggverden. Klikk i linker under her om du vil se hva som rørte seg denne dato årene tilbake 🙂
Og så nyt vi sola og alt det grøne og alle vakre fargar som strekkjer seg mot lyset og sola Og vi strekkjer oss vi også Så godt vi berre kan Opp og utover Hente energi fylle på alle lager Spare opp til mørkare tider Men akkurat no er det lyst og akkurat no ladar vi opp akkurat no grip vi dagen og akkurat no er det sjølve livet som er Disse dagane som kjem og fer…
Og så kom regnet vi har “på en måte” lengtet litt etter her på disse kanter… Nå var det så tørt at det måtte komme litt nedbør. Og det skal ikke så mye til før det blir frodigt og flott ute.
Oppturer og nedturer…. De går hånd i hånd… Så og si…
Trene kropp, muskler, balanse – selve reisverket – i en oppoverbakke! De fleste av oss vet at å gå ulendt er ren medisin for kroppen og veldig bra for ryggen.
Og i dag valgte jeg en tur oppover… og hvor den skulle ende, denne oppturen, var ikke helt bestemt. Men selvfølelse og mestring ligger sterkt hos meg, så det blei nedtur bratta til Golleneset.
Noen tårer trillet, i nedoverbakke… Elendig balanse-følelse, svimmelhet og visnende følelse i høyre fot gjorde at turen som ellers går som en lek… blei et bittelite mareritt hele veien ned. Følelsen over at det aldri hadde vært brattere var så ubehagelig at jeg begynte tvile på meg selv. Grunnen er jo at svimmelheten, vissenheten og redsle tok overhånd – helt til vi kom ned…. Da var det mestringen som tok over og overskygget ubehaget med ting man ikke har kontroll over… Frustrasjon og sinne kommer også inn og gjør sitt 🙂
En god tur hvor de små og viktige ting kommer i perspektiv – dette man tar som en selvfølge – lett som en fjær – peace of cake – har jo gått den hundre ganger før… Den følelsen vart rokka ved i dag…. Ingenting er en selvfølge…
Vi er nede fra turen! En god følelse – men i dag kostet det litt ekstra… mestring!
Det er mye som kan slå knute på tilværelsen.. og knute på helsa er en av de man vil unngå
