En tur til Hasundhornet tidlig morgen i godt lag med trofaste turvennen Å gå i motbakker og kjenne at kroppen livner til – nyte stillheten i naturen og se på lyset
Pluss hele 5 grader var det når vi parkerte… Og kaldere blei det mot toppen Men godt med frisk luft Nå er det bare å kle seg godt og varmt – så er det ok å være ute uansett
Så vakkert med regnbuen som fyller hele Ulsteinvik og forbi…
Vi klarte å komme inn i ringen vi også 😀
Så godt å komme ut og gå litt i bakke og på grus – og at det er opplett!
(Bilder og skulptur – foto tatt av fantastisk kunstsamling ved restaurant Horisont på Mjølstadneset)
Glansbildet ditt – hva – hvorfor ikke… Forsvarets fortvilelse… Du har ditt og jeg har mitt… Vi lider ikke av samme syke.. Vi er alle forskjellige Vi tåler så forskjellig Vi klarer det vi klarer Bra nok
Og hva om jeg klarer det èn dag og du klarer det ikke Hvorfor sette spørsmål ved det man klarer Hvorfor ikke applaudere og juble Gi tommelen opp og klapp på skulderen Men det er ikke slik Du klarer noe jeg ikke forstår du kan klare Men MÅ du forstå det Vi er alle så ulike og tåler så forskjellig Noen er sterke mens andre…
Jeg setter ikke spørsmål ved deg – men heier på deg Gir deg tommelen opp og klapper på skulderen Sitter ikke og mistror og mistenker på noen som helst måte Det er noe med det å være stolt av seg selv og det en står for og klarer Ikke være en som bryter ned styrken og gjør at at skjoldet og sverdet kommer frem Forsvarsmuren Orker ikke
Hvorfor er det slik at noen ikke kan unne andre at slik er det Sånn er det med den saken Du klarer slik og jeg klarer sånn Vær sterk i deg selv og vær stolt av dine medsøstre og medbrødre Forsvar forsvar forsvar Nei, vil ikke Akseptere akseptere og leve med Ikke trykke ned stoltheten til den som klarer noe Bare det lille er godt nok
Så mye er fantastisk – hvert på sitt vis Vi er alle fantastiske hver på vår måte Ikke undergrav og undervurder Vær en medspiller, ikke motarbeid Hadde vi bare kunne akseptere forskjellene Og at noen vil mer Orker mer og klarer mer – i perioder La glansbilde stå – ikke riv det i tusen biter Det er det som gjør dagen så god, av og til, glansbildet
Vart ikkje sur i dag heller… meir slik frustrert… Når bestemmelsen var tatt om å kjøre til midten på Flø og ta av, parkere og gå grusveien innover – forbi elva – og klær var etter YR – det skulle være “opplett”… og vi tar av ved skiltet til “VETEN” og etter kvart byrja miste “vetet” sjølv… Njaaa, fordi eg ikkje visste kor langt det var til denne “Veten” – og brått frå å surske litt over dårlig form til å klatre opp over fjellet og ikkje tenke tanken på å snu… Nei det skal vi i allefall ikkje! SNU er inga løysing.. Opp skulle vi – men det kosta meir enn det smakte og regnet piska ned og våte vart vi – og Veten såg vi ikkje – og eg innsåg mine begrensningar og vi snudde… Eg veit eg var “nesten oppe” – men i dag spelte det inga rolle… eg klarte ikkje meir og heller ikkje Leia var så lystig lenger Veten og Sneldelida osv. ligg der til ein solskinsdag ein annan gong.
Nede i bakkane blei det så fint at vi berre sank ned i mose og lyng og kosa oss – søkk hakke våte og slitne… Eit eple om dagen … osv… men godt med ei pause var det.
Bilda vidare kjem her:
Ikkje visste eg at det var sååå bratt oppover, nåkre stadar, slik at tau måtte brukast…
Men flott utsikt!
Nok er nok og vi snur… Det føltes litt surt men sånn vart det i dag… verken klær eller kropp kunne gå lenger Nedturen er alltid like lang som oppturen..
Så berre datt vi ned i lyngen her, og lytta til stillheita og såg på utsikta og dei vakre haustfargane… Regnet hadde rent ned i skona… så eg var vel ikkje tørr nokon stad 😀
Måtte lyfte Leia eit par stadar og verken anorakken eller smilet var heilt på topp mot slutten – men tur har vi i allefall oppnådd i dag – sjølv om målet var heilt noko anna enn det vi endte opp med 😀
Heim og hoppe i dusjen og nyte ein kopp god ingefær-te – so må det øvast på songar før korøvinga i kveld… trallalalllalla
Og Leia skulle eigentleg i narkose for undersøkelse i dag… men der var veterninæren sjuk vorten… så timen er utsatt til neste veke… Jepsipepsi!
Hjernetåke… smerter i kroppen generelt… Eg havna der for mange år sida. Forstod ikkje kva det var den gangen – men kom nok hakket tidleg dit hen, synes eg sjølv
Eg symde i svette om natta Forstod ikkje på lang tid kva det var – men etter kvart så sank det inn Hjernetåke – aha! Då kunne eg forstå vimsete-heita mi plutselig! Hormon på ville vegar…
Kva som har vore kva i mitt tilfelle er ikkje lett og seie – då eg byrja slite med andre ting i same tida Helsa mi generelt forandra seg Eg føler eg har kome billig unna akkurat dette med overgangsalder. Mindre plager, som har forsvunne litt etter litt Nattesvetta seig av.. “Ein ovn” har slått seg på i tide og utide – men svetten har aldri hagla – berre om natta Ikkje har eg brukt noko slag for medisinar for dette heller – sjølv om eg går på medisinar for heilt andre årsaker.
Det er ikkje noko gale å kome inn i denne alderen 😀
Kvinna er vakker – og blir faktisk berre vakrare Den modne og vaksne kvinna!
Eg heiar på kvinna og overgangsalderen – det er ikkje noko farlig! Berre meir slitsomt for nokon meir enn andre… Så kjem vi igjennom det sakte men sikkert…phu! Vi jobbar på!
Vil berre lukke augene Når tristheita kjem sigande heilt brått, utan at du heilt forstår kvifor Men noko inni deg reagerar og du har lyst å gråte Tårene kjem til overflata men stoppar der Noko innvendig vil ut, men kjem ikkje heilt opp i dagen Så kjem du heim, og ved oppvaskbenken har du rota med noko vatn I det du tek kaffekoppen, ser du eit bilete i benkeplata Eit andlete som smilar Tristheita forsvinn ikkje, men den faider sakte men sikkert litt ut Det er mandag, det er ny dag, og nye moglegheiter Noko har satt seg som ein klump i magen – men smilet i benkeplata letta opp fleire hakk
Superglade!! 😀 Selv om det kanskje ikke ser slik ut på bildet…. vi var nok slitne begge to – fra reise og alle inntrykk og alt det der….
Alltid godt å komme hjem – og komme ut på de vanlige turene vi har
I dag møtte vi HOGGORM for første gang – bak Gamleeidet! Det sies det er enormt mye hoggorm i området bak der vi bor, i Varleitet, og i dag så jeg altså en liten huggorm som hadde villet seg ut på ville veier….
Skremmende men spennende på samme tid Det som er viktig, er at Leia ikke blir bitt av disse skapningene – for det hadde hun ikke tålt…
Har du veske? Eller er du veskefri… klarer deg uten… Etter at mobilen fikk lommer for kort – da droppet vesken ut Leppestiften havnet i jakkelomma – så enkelt og lettvint! Hvem trenger veske lenger?
Som i ungdommens tid da det var flere kilo i veska… Hva hadde man med, eller rettere sagt; hva hadde man IKKE med? Det var tider det, med alskens innhold – noe for enhver tid…
Men så er det dette at det kanskje er greit med en veske igjen… Ja… for å ha “stuff” i… Men når man da skal FINNE noe i veska, nesten uansett størrelse på den veska, ja så finner man ikke det man skal ha! Leter og graver og løfter og siler ut Må nesten tømme alt innholdet ut,for å finne enten leppestiften eller bilnøkla eller …”you name it”….
Men det er kjekt med veske da… bare man finner det man skal ha – og ikke glemmer igjen vesken eller mobilen eller nøkla eller… Det er det verst tenkelige det vel, å glemme noe For da er man plutselig hjelpeløs
Det er ikkje enkelt når du følar deg misforstått Det du forklarar, går ikkje inn Hjelpelaus står du der og tenkjer du har gjort alt feil Forsvaret står i beredskap og du forstår eigentlig ikkje Misforstått heile vegen Alt er gjort feil Korleis skal ein gjere det då? Korleis fange forståelsen i augene til den som ikkje forstår
Gjennom storgata og rekker egentlig ingen trikker, og tenker jeg har godt av turen opp til Cultivate 🤸♀️☔️ Har smurt meg inn med voltarol forte gel !
Går forbi “Grytelokket” gatekjøkken i Storgata, og mintes den gangen på 1980-1990 tallet når jeg jobbet på legevakta – og vi gjekk bort dit og kjøpte mat på kveldsvakt 😄😃
Jaja… andre tider det… et annet tiår eller to siden liksom 🤪
🚶♀️🤸♀️💃
Damene møtes 😃
Riste av regnet på paraplyen, og komme inn i varmen. Speide etter damene og ser frodith i det fjerne og suser forbi karidansen på min vei mot bordet 🚶♀️
Jepsipepsi så var vi der igjen ☕️
Skravla går…
Også plutselig ser vi på hverandre 🙈
Vi snakker visst for høyt i iveren og latteren… folk ser på oss 🤪
Men sånn er det når vi møtes, og bilder må til 🤩
Og det går jo greit når vi får andre til å ta bilde – men selfier og slikt var ikke så enkelt i dag…
Sånn var det med den saken…
Brillefine som vi er… 😅
Så var det vel en slik dag da… at ikke bilder blei så vellykket.. men artig hadde vi det uansett 😊👏
Finne roen i eget hus Slippe rømme fra alt og alle Kjenne pustens jevne rytme Pulsens stabile tikk takk Finne roen i din bolig Føle trygghet forplantes rundt Energiene tar deg inn og lager tryggheten som vakkert stjernestøv Finne roen i eget hus Dører åpnes og lukkes varlig Pulsen raser ikke – bare tikk og takk Kjenne pustens jevne rytme Der du er deg og kan slippe taket
