å seie feil

 

 

Av og til kjem det opp, og du tenkjer; lever personen?
For du hugsar ikkje….
Og du vil ikkje spør nokon heller, føles litt dumt liksom
Heller snike inn navnet ved anledning… og få svar
Andre tider faller det seg meir naturlig å snakke om;  men lever den?
Og du får svar, og kanskje var det fleire som lurte på det same
Det skulle ikkje være så vanskelig å snakke om
Men det er det at du ikkje har lyst å tråkke nokon på tærne
Det kan jo virke sårande: “har du ikkje fått med deg det då?”
Nei, det visste du ikkje….

Det skjer så mykje, og ting skjer fort, til tider
Det er mykje å få med, og mykje får du ikkje med
Det er det, når eit navn dukkar opp, og du tenkjer med deg sjølv brått: “lever den”  –
at du føler du blir usikker
Det blir litt for dumt?
Men sånn er det av og til
Og det værste er om du føler du har sagt feil, og betviler det du har sagt, og andre kjem i tvil
Spesielt om det er noko alvorleg som er nevnt
Det værste er å seie feil

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
13. april 2026

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

sorg, kva er det

 

 

har du ingen sorg
kjenner du ikkje kva sorg er
kva er du laga av
ingen sorg er lik
alle har vel kanskje kjent på ei slags sorg
men du seier du ikkje har det
då er du heldig
ein av dei heldige
eller er du heldig då
når du ikkje har kjent på ei slags sorg
det er rart det, korleis livet blir oppfatta
korleis liv er levd og sett på
sorg, kva er det
den har du aldri kjent på
har du ikkje opplevd noko i livet som har vore sorgtungt kanskje
mista nokon eller noko du har vore glad i
du har nok det
og ingen reagerer likt
sorg er så forskjellig
å sørge er så forskjellig
kanskje latteren din bærer ut sorga utan at du anar det
det er rart det, dette med sorg
kor individuell den kan være
ikkje alle sørger på same måte
det må være lov det

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
april 2026

 

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

17. mai er vi så glad i

HIPP HIPP
HURRA HURRA HURRA

🇸🇯🎉🇸🇯

GRATULERER MED DAGEN I DAG!

 

17. MAI

 

🌞

 

17. mai er vi så glad i – alltid i finstas går vi i tog
Roper hurra, og vaier med flagget, korpset det tramper takten
Småe og store føtter de går,  og flaggene vaier, hipp hipp hurra
Sangene synges, korpset tar tonen
Fanene går i front der

 

Norge sin nasjonaldag er dette, grunnloven feires med en salutt
Flaggene heises, bunad og dress, ja finpussen sitter støpt
Sola den skinner, korpset det plinger, isen som smelter, brusa som klinger
Folket er samlet, kom inn i dansen
Latter og smil i kappleik

 

17. mai starta på Eidsvoll – i  1814,  en grunnlov tok form
Glade og stolte vi er av Norge, fargene våre, rødt – hvitt og blått
Elva som  bruser, bjørka den suser, fjella som står og speiles i fjorden

Rake i ryggen, vi tramper takten, nå kommer;
JA VI ELSKER

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
17. mai 2026

 

 

 

❤️🇸🇯❤️

 

Javi elsker dette landet
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor,
og den saganatt som senker
drømmer på vår jord,
og den saganatt som senker,
senker drømmer på vår jord.
kopiert fra nettet

 

 

 

dagene går…. og dagen før dagen

 

Når de yngre kjøper hus, er det koselig å kunne trå til med litt hjelp om det trengs 😀
Både med maling av vegger og lister – og litt kaffe-servering
Og når vi er så heldige å få godsaker til kaffe-pausa – da er det bare å slå til

 

Langs veikanten er der små og større gleder
Vakre vaier de i den svake vinden
Det er sol og sommer plutselig!

 

Blir det slikt flott vèr på selveste 17. mai???
Tiden får vise

I dag er dagen slik; sol og sommer

Male noen vegger – også ta en pause – spise noe mat og ta en liten båttur

 

BÅTTUR TIL BORGARØYA

Nå er det hvile før morgendagen 😍

helgeutfordringen

Bloggeren Utifriluft sin helgeutfordring denne gang:

 

Er det gull?

 

 

Er det ein gullstein?!

Er det gull?
Nei… det er nok “berre” naturen som har gjort den slik – steinen – som ser ut som eit lite hjerte, med gull-render i seg
Det er verken gull eller gråstein?
Kanskje mest gråstein 😀

er det verdt det

 

 

Ein pust i bakken, endelig
Du har nådd målet, og ser utover
Det er tungt, det er ikkje å legge skjul på det
“kvifor orkar du”  “kva er vitsen”
Kvifor spør du eit slikt spørsmål?
Har du opplevd følelsen?
Det å meistre ein tur, ikkje for krevjande, men akkurat passe
Nå toppen og kjenne gleda som boblar
Stoltheita
“må du slite deg ut for det da”
Slite meg ut?
Det er ikkje snakk om det
Eller, er det det
Kanskje
Det er tilfredsstillelsen ved nådd mål
Stå der på toppen og rope ut
“eg klarte det!”
Sjølv om nedturen kan være tung og lang, er det verdt det
Ja, for du spør
“er det verdt det”
Og det er det
Eit hjarte som svulmar over, av glede og stoltheit
Ein kropp som meistrar
Vilja til å gjennomføre
Steg for steg – oppover og bortover

Nokon kan kalle det eit blodslit
Kjempe med følelsen av å kunne gi opp, og ikkje nå målet
Og så å klare det, dei siste meter mot målet
Tårene som renn fritt
Kroppen er sterk nok
DU er sterk nok
Og du spør kva som er vitsen?
Meistringa er vitsen
Følelsen av å stå der, utslitt, sveitt og med ein verkande kropp
Det er vitsen
Du berre elskar det, å kome deg ut og opp i fjella
Naturen gir deg så innmari god følelse
Fred og stillheit
Litt blodslit på kjøpet i ny og nè følger med
Kanskje må ein være skapt for det
Født til det
Du veit ikkje, for du berre elskar det

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
april 2026

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

paint

Situasjon….

Ka du trur… skal vi ta turen ut, Labbe?
Sola skin…

okke som

 

 

Tilbakemeldinger
Tilbakemeldinger på godt og vondt
Får man de – er kanskje det galt
Får man de ikke – er kanskje det også galt
Det er nødvendig med tilbakemeldinger for å vite om noe er bra eller ikke
Ikke sant?
Om ingen sier noe – hva står du igjen med da?
Din egen følelse – som sier noe – men gir usikkerhet fordi ingen sa noe
Det er ikke enkelt alltid
Skal man si noe eller la det være
Hvorfor la det være
Hvorfor være stille
Tilbakemeldinger på godt og vondt
De er viktige okke som

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
11. april 2026

 

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

stein for stein

 

Du ser ut over havet, og tårene renn
Kvifor
Kvifor var det slik
Kva er meininga med dette
Fortvilelsen riv og slit i deg
Du er sint og trist, tårene renn som trassige elvar ned andletet ditt
Du orkar ikkje tørke tårene – dei renn i strie straumar
Ein stein ligg i handa di, og du kastar den, langt ut
Så langt du klarar….
Så tek du ein til, og ein til, kastar og kastar, til du er heilt tom
Du mistar krafta i arma og tårene har stilna
Sorga flyt der ute, og har sunket til bunnen med steinane
Du står i stillheita og kjenner på fred
Ei indre fred du ikkje har kjent på lenge
Noko i kroppen har stoppa opp, som ein pauseknapp er trykt ned
Steinane du kasta, tok med seg sinnet, fortvilelsen og sorga
Det hjalp det, denne gongen, å stå der i strandkanten, å kaste stein for stein
Sorga slapp taket og du fekk ei pause
Sinnet har sege av, og fortvilelsen like så
Akkurat der og då var det slik
Og du veit, det er slik du kan bearbeide,
stein for stein,
slik sorga blir litt lettare å bære

 

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
april 2026

 

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

nysgjerrig

 

nysgjerrig
det er det du er, nysgjerrig
fordi du spurte
skal du ikkje bry deg då
å spør er nysgjerrig
då spør du ikkje
og då bryr du deg heller ikkje
kvar er balansen i dette
for nokon er det greit å spør
og du får svar
for andre er det uhøfleg
du spør for mykje
du lar være
og du bryr deg for lite
kvar er den gylne middelveg
du får beskjed når du spør

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
april 2026

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt