Av og til kjem det opp, og du tenkjer; lever personen?
For du hugsar ikkje….
Og du vil ikkje spør nokon heller, føles litt dumt liksom
Heller snike inn navnet ved anledning… og få svar
Andre tider faller det seg meir naturlig å snakke om; men lever den?
Og du får svar, og kanskje var det fleire som lurte på det same
Det skulle ikkje være så vanskelig å snakke om
Men det er det at du ikkje har lyst å tråkke nokon på tærne
Det kan jo virke sårande: “har du ikkje fått med deg det då?”
Nei, det visste du ikkje….
Det skjer så mykje, og ting skjer fort, til tider
Det er mykje å få med, og mykje får du ikkje med
Det er det, når eit navn dukkar opp, og du tenkjer med deg sjølv brått: “lever den” –
at du føler du blir usikker
Det blir litt for dumt?
Men sånn er det av og til
Og det værste er om du føler du har sagt feil, og betviler det du har sagt, og andre kjem i tvil
Spesielt om det er noko alvorleg som er nevnt
Det værste er å seie feil
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
13. april 2026












































