Det blåser liten storm i kasta Regnet kommer i bølger Og imellom bølgene og kasta skinner sola Og vi går på tur, hunden og jeg
Kveldsturen i går var solrik en stund 😀
DAGENS TUR – torsdag
Og disse dager er det godt å gå ute – når det regner… Den allergien er ikke å kimse med Jeg har injeksjon på kenacorte liggende (allergisprøyte) om det ikke bedrer seg For dette sandpapiret som legger seg som en hinne fra brystkassa og opp i topplokket, er ikke morsomt Det er verken hummer eller kanari Ikke forkjøling nei Bare tungt å puste og ubehagelig på inn og utpust og svelg Men når det er fuktig i lufta er det bedre! Men pollen er over alt Så når jeg kommer inn i huset… da er det inne også…og inne i bilen… Jepsipepsi!
Dagens tur gjekk mot Alskleiva Og selvfølgelig rett inn i Hegg-verden og Bjørk-verden Jaja… Vi gjekk tur og retur – med paraply – og mens det regnet en liten stund, letnet også pusten, men så var det påan igjen… Så nå skal jeg ta kenacort-injeksjon. Jeg orker ikke ha det slik Det er slitsomt rett og slett Det kløøøør og irriterer og gjør meg trøtt og…. verken øyedråper, nesespray eller allergitablett hjelper nå.
Men turen var fin!
Titt tei…
Joda, selv om formen ikke er tipp topp lollipop så må jeg jo smile! Ute i vår natur – alt det vakre 🙂 Meg og hunden Leia – tipp topp! Selv om vi ikke er på noen TOPP! 😀 Vi går det vi/jeg makter… Ikke mer enn det… Læringskurven og viljen er to forskjellige ting… men det er uansett godt å ha viljen – for ellers hadde jeg vel sittet hjemme…
Og i og med avtale i Volda i dag, så sendte jeg ei melding til Connie, som har bloggen FRUENSVILJE, om hun hadde lyst på besøk. Det hadde hun!
Og jeg kom susende inn til vakre Leira litt etter 12.00 Connie stod oppe ved drivhuset Nyfrisert var hun også 🙂 Veldig koselig å se henne igjen – for nå er det en stund siden sist 😀
Og der i drivhuset kosa vi oss med god mat og prat 🙂
Dagen har vært bare lekker – men noe irriterende allergi-greier som slo til for fullt i dag selv om jeg hadde tatt både øyedråper, nesespray, tablett og ventoline… Noe irriterte meg voldsomt, og Connie mente det måtte være “heggen” som blomstrer nå Den er over alt! Så er det jo bjørka da… men i dag var det ille.. og tror jammen det er hegg jeg reagerte på ja
Til og med her vi tok selfie! Men det var jo så vakkert der, at vi måtte stille oss midt i heggen nesten 😀 hehehe
Så vakkert det er ! Fjell og fjord og natur 🙂 Og dama der da… ikke så værst hun heller 🙂 Flotte Connie 🙂
Så var vi opp til vårfjøsen der hun har malt vegger De får det så fint rundt seg Men det kommer jo ikke av seg selv, så de har å styre med, Connie og mannen 🙂
Som et maleri! Fantastisk og spektakulært rett og slett
Jeg fikk med noen røtter jeg skal plante i hagen – og det gleder jeg meg til å følge med på! Tusen takk, Connie!
Tusen takk for god mat, kake, kaffe og skravl 🙂 Veldig koselig 🙂
Litt skoddevind på starten – så blei det berre lekkert resten av turen
Og jammen santen klarte vi turen og returen utan noko anna enn at eg tråkka i ei gedigen blaut sauderue… Æh – fort gjort det… men gjekk bra!
Og spreke mamma på 85 år!
Ei hand å halde i… Det er godt å vite at ein kan stydje kvarandre
Se, den nye dag e din Som en gave. Kjenn, en varm og vårlig vind Inn fra havet. La livet låne dæ, I denne myke timen. Kom og vær, slik du er, .
Når natt går mot dag. Og en stille sang om livet selv I våre hjerteslag. Når sol skal gå ned. Og vi aner at den tid vi har Vil fly av sted Og vi må følge med.
Her er målet som du så I det fjerne. Se at du får lov å bo På en stjerne. De enkle ting vi har Er selve nakne livet. Gi ditt svar, du som har, .
Når natt går mot dag. Og en stille sang om livet selv I våre hjerteslag. Når sol skal gå ned. Og vi aner at den tid vi har Vil fly av sted Og vi må følge med
låtskrivere: Trygve Hoff/Svein Gundersen
Vatn på lomma må ein ha på tur…
Framme! Så stolte 😀 Klarte det ja!
Vakre strandnelliken
Fogleskit verte fort til kunst i havgapet… Eg tenkte det var ein elg…
Og når dagen i morga kjem – og vondtene sige på – ja då veit vi kvifor… Turen til Golleneset krev sitt Og det er nåkre år sidan mamma var der sist
Fantastisk rett og slett!
Så glad og fornøgd Lytta til fuglekvitter, og lukta av vår – skodda som kom til og frå – sola som varma Gå på kjente trakter Takknemligheit Men størst av alt – meistring Det ingen av oss trudde skulle gå – gjekk! Juhuuu turen til Golleneset og det nye fyret er herved i boks!
Tusen takk for turen! Ditte var ein god mandag rett og slett Og no kan føtene kvile med godt samvit
Denne turen har vi gått sammen en gang før, C – hunden Leia og jeg… Og nå kom jeg på den da vi var på vei mot Rotarystien.
Så da blei det inn Snipsøyrdalen og parkering opp til høyre ved en bom Også startet ferden oppover og oppover og oppover
Jeg liker slike turer Synes ikke det er evindelige laaange kjedelige veier… Nix! Det er alltid noe å oppdage langs med 😀
“Det er i motbakker det går oppover!”
Vakker utsikt tilbake hvor vi kom fra og utsikt til Snipsøyrvatnet
I bildet over kan man virkelig bruke fantasien Først så jeg to barn… Så et pinnsvin og et lite barn En dame med stort hår som skriver på maskin… Nei ja… fantasien lenge leve Kanskje forstår du ikke hva jeg snakker om…. Sånn er det Vi ser det vi ser!
Herfra kan man ta av og gå til LØKEBERGHORNET og STORNAKKEN Men det har jeg ikke krefter til slik det er fatt med helsen for tiden.. Men med tid og stunder.. Målet er slike turer igjen
I dag klødde det litt i øynene… og ekkel i halsen… Masse bjørk på turen Men øyedråper, nesespray og allergitabletter tok det meste!
Herlig tur!
Flott natur!
Superfornøyde!
Tygge litt på en pinne må prioriteres
Nedoverturen blei slitsom – faktisk for både hund og menneske..
Ja, for hodet vil mer enn rygg og slikt Så venstre fot slet seg gjennom nedstigning på sitt vis Men vi klarte det! Og noe må man yte da – ikke sant…
“No pain no gain…” Jepsipepsi!
Stående eller liggende? Alt etter hva man ser i steinen Masse nydelig farge og formasjoner uansett
Storfornøyd med turen vår Og er så glad at jeg virkelig VIL ut på tur Jeg er nok avhengig! Ja, av naturen 😀 Turgleden er det ikke noe å si på – selv om det til tider koster litt ekstra ENERGIBOOST!
Og da denne mauren krøp foran føttene… så kom jeg på den gangen jeg satt på steinen nedfor “Daniel-naustet” i kvalsvika… Rett ned for huset vårt.. og begynte klø noe så saligt i bakenden… mamma var oppe hos tanteRandi (mamma sin storesøster) Og jeg løp det jeg orket oppover marka – tror faktisk jeg gråt litt også… og da jeg kom inn på kjøkkenet der, kunne de fortelle at jeg hadde fullt av “pissemaur” i trusa…….. Jaja det var den gangen… kanskje var jeg en 4-5 år… husker det godt ja – for det gjorde faktisk vondt… Men kan le av det i dag!
Litt filter gjør susen når man føler seg litt sliten 😀
Utsikt mot Bigset… Veien mot høyre går like til der vi bor – mot toppen og forbi 😀
Det er en fin tur dette – og vi har gått her et par ganger før – ene gangen et lite stykke opp – til en trapp – og gangen etter – opp til om jeg ikke tar feil, Sarshornet…
Kan jo være at en ser frihetsgudinna i stubben her? 😀 Eller noe annet…
Så vil ikke føttene mer – men hodet vil litt til – og vi går til endes på traktorstien – så snur vi hjemover – godt fornøyde Vi tar toppen til Skafjellet en annen gang – når kroppen er på lag 🙂
Et skritt av gangen – lengde eller ikke…. bevegelse er det viktigste
Og i dag hørte jeg Gjøken for første gang!
Og vi gjekk rett og slett på stien!
Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro. Da hørte jeg fra lien en gjøk som gol ko-ko. Ko-ko, ko-ko, ko-ko, ko-ro, ko-ko Ko-ko, ko-ko, ko-ko, ko-ro, ko-ko
Jeg spurte den hvor mange, hvor mange år ennå. Den svarte meg med lange og klagende ko-ko. Ko-ko, ko-ko ….
Jeg spurte om dens make og om dens eget bo. Den satt der oppå grenen og kikket ned og lo. Ko-ko, ko-ko ….
Vi bygger ikke rede, vi har hjem, vi to. Fru Spurv er mor til barna vi galer kun ko-ko” Ko-ko, ko-ko….
Det var rart det der… mens hund og menneske ruslet der på stien, kom sangen… og deretter gjøken 😀
KOKO!
“Byrlauelva” går like over her 🙂 Aldri hørt om den – men det stod skilt
En liten stol? Pinni Konglefrø som har sittet her, på turen over eidet og til Rotarystien 😀 Omvei i såfall… men hvem vet… Kanskje de har vært her en gang…
Turen gjekk på traktorsti oppover mot Skafjellet og Brørene… og mot et par topper til, tror jeg… Fin sti Og jeg vet at jeg IKKE kommer meg opp på toppen (Skafjellet) i dag… Men det er ikke derfor jeg er ute og går lenger… det er for å holde kroppen i form – og trene meg opp igjen til en dag å ta disse toppene igjen. For det VIL jeg!
Om du ser nøye her, litt på avstand – så kanskje du ser konturer av et ansikt? Munn, øyne og nese….
Hun og han? De holdt i allefall sammen fra gren til gren nedover stien der vi gjekk, på returen Vakker rødfarge på ene fuglen
Se på denne hvitveisen da – som er på god vei til å bli blå 😀
I dag måtte jeg barer ut til Runde og Goksøyra igjen En stund siden sist
Leia kastet opp i bilen utover… men det gjekk bra… hun liker jo ikke kjøre bil… eller om det var noe annet… vi fikk oss en fin tur – og var innom kiosken og Inguna for en prat etterpå.
Vi ruslet rundt, hunden og jeg… ikke så høyt opp.. bare opp til kvennehuset – så ut til snuplassen og litt forbi, der jeg oppdaget skarv ute på en tupp
Samle energi!
Sendte en melding til bloggeren Margrethe, Utifriluft, da hun hadde nevnt at naboer av henne nå er på Runde… men jeg var på vei hjemover da meldingen med svar tikket inn Men jeg gjekk muligens forbi by-bobilen deres ja… Jeg stoppe endatil to par som var ute og gjekk… og lurte på om de var fra Larvik. Men nei det var de ikke.. men det ene paret var fra nærheten av Larvik faktisk, Langesund 🙂
Her er turen:
Kan skimte skarven som sitter på en stein oppe til venstre i bildet
Vakre farger i berget, og ser man nøye etter, er der et hjerte 🙂
Fremme – så langt jeg kommer – siste stykket uten Leia.. tar bilde og klatrer tilbake til Leia som bjeffer… jaja…
Jeg får fornemmelse av en engel i stubben her… men kanskje ikke… noe annet?
Så er vi tilbake ved snuplassen Og må bare ned til steinene og fotografere litt Har ikke vært her siden jeg og Marita P var her en gang for lenge lenge siden
Det blei mange bilder – men ingen av de som er delt, kunne velges vekk 😀
Det er aldri feil å ta turen til Flø Og denne gangen tok jeg med den rosa frisbee så Leia kunne løpe litt ekstra Hun elsker å løpe etter den og se meg kaste den Torsdag og helligdag… langhelg for mange
Tror det blir stille og rolig her… C har pådratt seg noe forkjøling… Tror ikke det blir bobiltur… om det skulle bli.. så er det langt å kjøre mot varmen som er fra Lom og østover 🙂 Det er fint å være hjemme også
Her er Flø – hunden Leia og meg i den vakre naturen
Surgras kaller vi dette 🙂 Godt er det også… husker at det var godt i allefall
Leia storkoser seg!
VI koser oss 😀
Øya midt i bildet vak der, er Kvalsvika – der jeg kommer fra
Når den havner i saltvannet er det ikke så enkelt å hente den opp igjen – så her måtte Leia få hjelp av meg 🙂
Det er så vakkert ute nå!
Vi gjekk oss på en sten…
“Den hvite stenen”
Husker du den serien – svensk – som gjekk på NRK på 1970-tallet 🙂 Klikk HER for å komme inn til trailer Minner!
Bekkeblomen og meg
En så fin luftetur ute på Flø er bare lekkert for hund og menneske – kropp og sjel
Så begynner det å lakke og li mot kvelden – og det stilner rundt oss -og det kjennes på kropp og sinn at vi har hatt en begivenhetsrik dag i gode venners lag
Forberedelser og slikt… Vi skal være borte fra hjemmet nesten hele dagen i morgen, så i dag smakte vi på kransekaka vi skulle ha på bobilturen 17. mai – som det ikke blei noe av, pga været som er meldt… Kransekaka er seig og god den…
Noe annet som må gjøres, uten om å smake på god mat, er å stryke bunadsskjorte 🙂 Så- da er det også gjort!
Jeg har festdrakt-skjorte og min originale bunadsskjorte jeg konfirmerte meg i Vasker og stryker begge – da de har hengt siden sist mai 🙂 Men jeg kommer til å bruke konfirmasjonsskjorta! Jeg liker den best
Vi er heldige å ha blitt invitert til frukost hos naboen her, i morgen på den 17. mai, og ut på dagen skal vi spise middag på Thon hotell Fosnavåg sammen med gode Marie og John Så dagen i morgen flyr nok, tenker jeg.. Og det blir ikke noe baking eller styring her hjemme for morgendagen – da alt er opplinet 😀 Heldige oss da!
💚
Så har jeg bestilt mer av UTROLIG-salven – og den må jeg alltid ha med hvor enn jeg er Og denne gangen bestilte jeg også en slik ansiktsmaske – må bare prøve den og se om det er noe bra greier. Salven bruker jeg på alt mulig – og den funker den!
En luftetur på kveldinga denne 16. mai-dagen må til – men den tilbød C seg og ta – så da føyk han og hunden ut i haglet For der har haglet nå! Og snø daler ned…. Det er ikke mer enn et par grader ute….
Det er litt slik typisk mai-vèr det…. Selv om det er mye fint vær innimellom, også!
Så har vi plantet ut litt… Det er slikt som hører 17. mai til 😀
Og det er bare å fyre med ved! Lag deg en fin fin kveld der du er 🙂
Og vi har ikke gått mange skrittene før vi hører trall, rop og latter Hmmm det var da noe kjent med de stemmene Ja se der, det er Pinni Konglefrø og vennene!
De har funnet sitt sted, sier de – og der vil de være! Rotarystien på begge sider av veien – er bare tipp topp lollipop med gjemmesteder, lune steder, overnattingssteder, og ikke minst masse spennende opplevelser De har funnet sin perle – og vi rusler sammen for å se oss litt rundt
Hunden Leia og jeg har jo gått her mange mange ganger før, men dette er jo morsomt, at Pinni har funnet dette som favorittstedet og der de vil slå seg til ro på en måte
Pinni forteller at de har brukt flere dager og mange timer for å komme ned til Rotarystien De fikk tips av andre som hadde vært der – og de blei nysgjerrige Og gjett om vi falt pladask, roper de nesten i kor Nå slipper vi kanskje å møte på den skumle huggormen også… !!
Yohooo! Det var her oppefra jeg så flagget, sier den modigste av vennene til Pinni – for de fant et flagg de har bært med seg på turen sin
Det er så fint her!
I dag er det dagen før dagen, og de fant jo et flagg – og tok like greit en prøve på å stille opp og gå i tog Litt regn i luften gjør ingenting Det er nok av steder å hvile seg under
“hvor hen du går i li og fjell..”
Hunden Leia er ikke helt der… tog er ikke morsomt sier hun…
Hunden Leia vil gå, så vi rusler litt rundt på oppdagelsesferd mens vi hører sangen som runger gjennom lufta…. “deet er Norge i rødt hvitt og blått!”
Her er det rett vakkert ja 😀
Tenker de kommer til å trives her
Her er det tørt! Å stå under en kjuke er ikke dumt nei 🙂
Vi roper “hade” til de tre vennene og rusler tilbake til bilen Jaja, så vet jeg at det er her de holder til fremover – ved Rotarystien – Pinni Konglefrø og vennene
Hvor hen du går i li og i fjell, en vinterdag, en sommerkveld blant fjord og fossevell. Fra eng og mo med furutrær, fra havets bryn med fiskevær og til de hvite skjær. Møter du landet i trefarget drakt, svøpt i et gjenskinn av flaggets fargeprakt. Se, en hvitstammet bjerk oppi heien rammer stripen av blåklokker inn. Mot den rødmalte stuen ved veien, det er flagget som vaier i vind. Ja, så hvitt som det hvite er sneen, og det røde har kveldssolen fått, Og det blå ga sin farge til breen, Det er Norge i rødt, hvitt og blått!
En vårdag i en solskinnstund på benken i Studenterlund der sitter han og hun To unge nyutsprungne russ, to ganske nylig tente bluss i tyve grader pluss. Hun er som en gryende forsommerdag, som farves av gjenskinnet fra det norske flagg. Ja, så hvitt som det hvite er kjolen og så rødt som det rø’ hennes kinn. Hennes øyne er blå som fiolen, hun er flagget som vaier i vind. Han har freidig og hvitlugget panne, og en lue i rødt har han fått. Med en lyseblå tiltro til landet, står vår ungdom i rødt, hvitt og blått!
De kjempet både hun og han! Nå lyser seirens baunebrann, utover Norges land. Mot himlen stiger flagg ved flagg som tusen gledesbål i dag, for alle vunne slag. Det knitrer som før over hytte og slott, et flammende merke i rødt og hvitt og blått. Som en regnbuens tegn under skyen, skal det evig i fremtiden stå. Se, det glitrer på ny over byen, i det røde og hvite og blå. La det runge fra gaten og torget, over landet som nordmenn har fått: Du er vårt, du er vårt, gamle Norge! Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått!
