Når man kjenner seg helt tom
Tygget og utigjenspyttet…
som knust krabbe…
Det tar på å engasjere seg,
være på-logget og på tilbudssiden
Passe på at alle har det bra
Det å skyve smerten foran seg eller hoppe bukk over varsellampene, for deretter å kjøre seg selv i senk
Har man ikke lært noe ennå?
Sånn er det
Første dagene går det greit, så begynner kroppen virkelig å kjenne det, og til slutt er det bom stopp
Grensen er nådd og det er helt tomt
Forsvarsverket har ikke flere strenger å spille på
Pang!
Der satt den, og du er telt tom
Joda,
man lærer så lenge man lever
Men det gikk så bra denne gangen…. skulle ikke skje noe… smertelindring skulle ta støyten
Tanken er alltid god – og ideene også
Men det hjelper ikke når kroppen ikke tåler det uansett
Den tåler det ikke
Det er ingen endring, bare ideene i hodet som presser på og vil vil vil
Det å tøye strikken alt for langt, er ikke ofte skjer lenger
Og når det skjer, er det bare å kapitulere, selv om klokka “bare” har passert 21.00
Har man ikke mer å stille opp med så har man ikke mer
Da må krefter samles
Da er det tiden og dagene som må gjøre sitt
Stillheten og energipåfyll i sakte fart
Det er så kjedelig å ha det slik, men sånn er det
Det er kroppen som bestemmer og man må bare lytte til den
Selv det er vanskelig, å lytte til kroppen
Men som kroniker, kjenner man til varslene lenge før det virkelig er alarmerende
Som regel går det bra, når man tar sine forholdsregler
Men de gangene man bare durer på, av og til fordi man rett og slett MÅ også, og andre tider fordi den dårlige samvittigheten sier at dette går bra – dette ordner seg….
Og så er det de gangene man bare overser det og lukker øynene fordi man selv vil seg selv så vondt – eller:
man vet resultatet men elsker å gjøre de tingene – og klarer ikke og vil heller ikke stoppe
Av og til vil man bare “tåle” fordi man vil
Ta vare på deg selv
Du er den eneste som vet hvor lang strikken er
Du er den eneste som vet hvordan DU har det i øyeblikket
Selv om dine øyne gjenspeiler deg, er det ikke alltid like lett å lese
Ta vare på deg selv
Si nei
Si at det ikke passer
Søk det stedet som gir deg fred
Der du finner stillhet og energi
Gjør det som er bra for deg
Akkurat der og da det gjelder, er det DU som gjelder
Om ikke du har det bra, klarer du ikke hjelpe eller være der for de rundt deg heller
Du må hjelpe deg selv før du hjelper andre
Enkelt å si, ikke like enkelt å gjennomføre
Men du vet det
Du kan det
Du klarer det
Ta vare på deg selv!
Jula er ikke noe unntak,
den gir ikke kroppen ferie fra smertene
Den kommer og går hvert eneste år
Så er det å gjøre det beste ut av dagene
Ofte kan man porsjonere ut
Andre ganger bare smeller det til og et maraton kjøres fra start til stopp
Kroppen tåler ikke maraton
Ikke hodet heller
Hva som kobler ut først er ikke sikkert, men når det kobler ut, da er strikken tøyet til det ytterste
Det er ikke enkelt å porsjonere ut når det er mye som skal skje
Da må man kanskje velge bort noe
Helt og holdent bare trekke seg unna og si nei
Sånn er det bare
Om man er mange i en husstand, får man ta turen ut en tur
Lufte hodet og la vinden ruske litt i håret
Eller koble til ørepropper og stenge verden ute?
Støy er ikke bra
Men hva som er bra eller dårlig for en person, er dermed ikke det samme for en annen person
Jula kommer og går
Minner er skapt
Så kan man puste ut litt om man får tid for seg selv
Smile litt av all ståheien som har blitt – for den lille tiden som det egentlig gjelder for
Tiden er fin – øyeblikkene er gull verdt – og besøkene like så
Det er dette med å skape minner sammen, så godt det lar seg gjøre
Smil til verden og verden smiler tilbake
Hadde det enda vært så vel….
Stå deg vel –
og du;
fortsatt god jul da!
(det er vindstille ute…. og tror det er opplett også??
tiden får vise)
